Fjærvoll forbi Gullstabben til Skaga

Søndagstur! Ja det ble en ekte søndagstur, for jeg jobbet lørdag og klarte jammen å forsove meg til søndagsturen. Men jeg hadde jo ingen andre jeg skulle møte, så det var bare jeg selv som ble skuffa. Satte meg i bilen uten helt å vite hvor jeg skulle, annet enn at det ble retning Bø.

Nuvel, når det ser sånn her ut når man kommer i gang, så går det jo ikke an å bli alt for skuffa heller. Det var favorittværet mitt – bygevær.

Oktober har jo vært i gang en stund og jeg har vært på havet også, men har ventet med rulling likevel. Fikk en støkk da jeg fikk padleforbud av legen en periode, så går litt forsiktig frem. I dag skulle jeg teste det også, siden det gikk greit med padling sist onsdag. Jeg glemte av hele ryggproblematikken, så jeg rullet og scullet i vei. Null problemer med ryggen, men det var det for såvidt sist også – til det i ettertid ble så ille at jeg måtte til legen. Men dagen etter var det i hvert fall helt ok. (Jeg rullet ikke så mye som på filmen altså, det er noen sakterepriser der.)

Her så jeg en oter, men han var helt umulig å få bilde av. Så snart jeg tok fram kamera så dykket han igjen. Dette er Fjærfollklubben nærmest, og så er det Gullstabben bak der. Den skulle jeg rundt i dag, for å finne litt drag i sjøen siden det var helt blankstille. (Joda, jeg spurte etter selskap men ingen meldte seg. Ikke min feil altså, at jeg måtte dra alene.)

Da denne båten kom susende innover, ble jeg obs på bygene som gikk ute i havet. Tøft! Dette kunne bli en (ettermid)dag med kule bilder.

Sånn som om ikke dette var nok, liksom.

Men nei, det var det ikke, det ble mange anledninger til å fotografere. Kjekt å ha med mange kameraer til forskjellig bruk da. For en gangs skyld klaffet det med at det også var mye å bruke dem på, det var jo helt fantastisk. Som regel ligger de fleste hjemme når sånt skjer. (Eller alle er med, og det skjer ikke en dritt å fotografere.)

Her har jeg vært en snartur i land for å slå på Goprokameraet bak på kajakken. Testet å skli ut fra steinen siden det var litt drag her, selv om det gjør vondt i senkekjølen. Ellers var det jo grei skuring, bokstavelig talt.

Det var et par stykker i enden av stranda, men ellers var det lite fres her til å være så fantastisk vær. Men direkte strandtemperatur var det jo ikke. Iskaldt, var det, om jeg glemte å notere det i forbindelse med rullefilmen. (Men isbaderne var i full bading på Fjærvollstranda like før jeg kom i land senere, har jeg sett på Facebook i ettertid. Grøss og gru.)

Denne trenger å strandryddes! Alt for tung for meg, men her har den jo ingenting å gjøre?

Jeg snirklet imellom det meste som var av steiner og passasjer, og inni ei lita vik fant jeg masse maneter – og dette her? Hva er det for noe?

Mens jeg lå og så på det rare som er på bildet over, oppdaget jeg noe enda mer interessant. Hulaskjørt-maneten! Men den var virkelig ikke lett å få tatt bilde av, for det var en del straum i denne vika. Det var hakket før jeg hoppet ut av kajakken for å få gjort det, men fant til slutt ut at det var bedre med dårlig bilde enn å hoppe ut.

 I fjor fant jeg fire stykker på samme tur men så den ikke mer resten av sommeren. Det var 8. september, så det kan virke som dette er en høstgreie. Egentlig lever den på store dyp, men det er blitt mer vanlig at den dukker opp sånn som her. Dette er den eneste jeg har sett i år. Superkul! (Bedre bilde av den HER, fra i fjor hvis du vil se.) Pysophora Hydrostatica, mer presist. Jeg synes den er superkul. Skal visstnok være i slekt med de der portugisiske krigsskipene også. (Men ikke like skumle.)

Litt snirkling i videoform.

Mitt skip er lastet med – ingenting? Tror denne har vært og levert masser, nå sikkert på vei til steinbruddet i neste fjord. Det anser jeg for en kvalifisert gjetning.

Lyset i dag var rett og slett helt fantastisk. For hver gang jeg snudde meg var det blitt noe nytt kult noe sted. 

Det var mange kule steder imellom skjærene også.

For ikke å snakke om hvis man vendte blikket litt lenger opp. Det er utrolig kule steinformasjoner på yttersiden av den der Gullstabben.

Massevis med kul stein.

Her var det også kult. Her ble det straum fra begge sider som møttes på baksiden av skjæret. Stilig. Særlig når det renner ned platåer på en måte.

Man får komme nærmere fuglene på denne tiden. Det virker som de rett og slett vil spare energi i kulden, og ikke gidder fly for hva som helst. Skjønner dem i grunnen godt, i så fall.

Mer stein.

Enda mer stein. Her måtte det da gå an å padle imellom? Det gjorde det, selv om det var stein der også. Den sperret ikke hele åpningen.

Her er forresten tracket fra turen. Litt hit og dit.

Oi, men hallo! Tre ørner på et skjær. De var heller ikke så interessert i å fly. Faktisk landet den ene mens jeg var ganske nært, og på vei mot skjæret. Flotte fugler.

Her var en kul passasje. Det var ganske langt, men så fra motsatt side ut til å være grei – hvis ikke jeg kom for langt til høyre ved utgangen, for der var det ikke så kjekt. Men det var jo bare å holde til venstre, det er jo helt logisk.

Eh, hallo, hva er dette for noe?

Det var da veldig til greier. Men nå visste jeg jo at det ikke var noe kødd der så det var bare å ta det med ro. Det skjer jo ikke en dritt, det bare ser sånn ut.

Straks tilbake ved bilen. Fin himmel den veien også.

Men denne veien så det jo ut som noen hadde brukt rimelig mye tennvæske og fyrt på himmelen.

Jeg fikk stæsjet i bilen og kajakken på taket, og kjørte til Vinjesjøen for å få tatt dette bildet av Litløy. Det kunne vært fint å padle her også i dag, men jeg stoppet på Fjærvoll for å komme raskere på havet.

Mannen fra havet var enig i at han hadde fin utsikt i dag.

Turen ble bare rundt ei mil lang, men med en del rulling og løfting av kajakk alene, så tror jeg det var passelig å teste ryggen med. Jeg kjente det litt etterpå, men det kjennes fortsatt høvelig greit ut et døgn etter. Så jeg tror det gikk bra. Da er det fritt frem for nye planer fremover – bortsett fra skikkelig tung løfting. Det skal jeg nok vente enda lenger med

Godkjent tur!