Fra Taen til Kjeøya – og blåse!

Denne turen var en av de aller siste med sol underveis. Det var derfor jeg kjørte helt til Taen for å sette ut, for å få med meg så mye sol som mulig. Der går den jo ned i horisonten – eller skyer, noen ganger. Delvis skyer i dag, men likevel mer lys enn om det hadde vært fjell i veien.

Det var rolige forhold i dag, ikke noe bølger og lite drag i sjøen.

Disse skyene som lå der sola skulle ned i horisonten ergret meg litt, men det var lite jeg fikk gjort med det uansett. Jeg kunne bare håpe at de flyttet litt på seg før den tid. Nokså rolig ved skjæret også, som vi ser.

Denne selen var ganske nysgjerrig på hva denne padleren hadde her å gjøre i dag. Men det virket som han fant ut av det, for han fulgte såvidt jeg fikk med meg ikke etter meg.

Jeg fant et litt artig sted der det ble en del drag rundt steiner, det forandret seg hele tiden etter hvor store dønninger som kom nemlig.

Stort sett rolig der også, men en og annen stordønning ga litt overraskelser på hvor vannet kom fra og sånt. Det er da noe.

Jeg var en tur bortom skjæret også, prøvde å suse over steinen når det kom en stordønning. Litt tricky når stordønninger også er små, men.

En fjæreplytt! Her har jeg kommet ut til Kjeøya, hvor jeg traff denne på en flue. (Bittelite skjær som fløs over på flo.)

Jeg testet å padle med en gammel åre på denne turen, Werner Shuna. Celtic-åra mi har årebladet på ett eller annet vis brukket på, så den er ikke i bruk lenger. Det blir så klart anskaffet ny, for det er den beste åra synes jeg. Shuna var litt uvant for det var nå veldig lenge siden jeg har padlet den, men det fungerte helt greit det også. Det bare kjennes ikke like «rett», på en måte.

Det var bare å nyte de siste solstrålene før sola ble borte.

Jeg var etter hvert kommet ut til Kjeøya, her har noen padlere før meg vært tidligere og samlet sammen en del søppel. Dette var alt for mye for meg å få med, men jeg tok så klart blåsa som var helt ok, og den gule med øye på begge sider. Resten får vi håpe noen med større båt kan ta før vinterstormene slenger det på havet igjen.

Men hvordan skulle jeg nå få med meg blåsa? Jeg hadde med meg verktøy som passet for å få ut «proppen», men det hadde null effekt. Lufta holdt seg like fullt inni blåsa.

Jeg prøvde denne varianten en liten stund, men det var ikke spesielt gunstig. Når man snakker til ferske om å forestille seg at de har en badeball der så er det i hvert fall ikke en som er så stor som dette…

Jeg gadd ikke gå i land igjen for å knytte den fast på dekk, det fikk bli denne varianten. Det ble litt tungt å padle, men det blir man jo bare sterk av. I hvert fall var det det jeg prøvde å mote meg opp med når jeg ble lei av at det var tungt.

Når jeg kom mot land og snudde meg bak, var det blitt flotte farger mot solnedgangen som er bak skyene der et sted.

Rolig tur med fin fangst. Flott lys på hele turen også, skyene la seg ikke helt i veien så det ble virkelig flott.

Jeg rullet litt også, før jeg gikk i land. Reentry gikk ikke allverdens bra nei.