Kringelskjæret i minusgrader

Det var kaldt i dag. Fint, men kaldt. Fem minusgrader eller noe sånt, sa termometeret som står ved en særdeles lekk ytterdør. Det var rundt ti minus noen timer senere, sa bilen… Jeg padler om vinteren, men egentlig ikke når det er minusgrader. Men det var liksom padling jeg hadde lyst til, så… Det tok noen timer å bestemme seg.

Utpå dagen kom det bilde fra Martin med padleutstyr på vei ned i fjæra si, han hadde nedkjempa dørstokkmila. Jeg har tross alt enklere vei ned til fjæra, så da måtte jeg også kunne klare det. Her er jeg klar.

Sola burde vært her i dag, den skal være over de hersens fjellene nå. Men så var det akkurat så mye skyer at den ikke klarte å trenge gjennom. Dette er for øvrig min tjeldhekkeplattform, som det foreløpig ikke har bodd verken tjeld eller måke på. Vi får se om det skjer noe der i år.

Jeg fikk for meg at dette var en bra dag å krysse sundet på. Hurtigruta hadde gått, det var lite annen båttrafikk, og jeg fikk motvind – altså medvind hjemover. Det er jo alltid en kjekk plan.

Det kom litt tungsjø inn Gavlfjorden, og det var tydeligvis en del straum i dag. Det laget litt liv i sjøen her og der.

På Kringelskjæret satt det ei ørn i dag. Jeg oppdaget forresten i dag at det heter egentlig «Kringelskjeret». Hva skjer'a? Teit, det heter da skjær her.

Ørna lettet ganske tidlig, selv om det var kaldt i dag. De pleier å sitte lenge i ro når det er minusgrader, men denne likte tydeligvis folk ganske dårlig.

På yttersiden av skjæret var det en oter, men den plumpa i sjøen før jeg rakk å få fram kameraet. Men denne gjengen med fjæreplytt ble sittende så jeg fikk tatt bilder av dem. De stoler jo ganske mye på kamuflasjen sin, så man kommer nært.

Det obligatoriske post-bildet, som dokumenterer at man har vært her.

Utsikt hjemover. Jeg har heldigvis en ås mellom huset mitt og vindmøllene.

Rundt holmen var det også litt straum i dag, stort sett hele veien rundt.

Jeg padlet inn i bukta ved Kringelneset, for å bytte fra lue til hette. Jeg hadde jo tenkt å øve på rulla.

Her hadde haren hoppet før meg. Jeg så ikke noe til den, de er vel hvite nå så den kunne godt sittet i nærheten og betraktet meg uten at jeg merket det.

Jeg droppet rullinga. Det var sånn sniktrekk, det er rett og slett alt for kaldt. Da jeg hadde pakket ned tingene og kommet meg i kajakken igjen var jeg så kald på fingrene at jeg tok fram termosen. Den har jeg begynt å ha liggende i dekksbagen, for hvis man blir kald på fingrene så risikerer man å ikke få opp dagluka. Så når jeg padler alene, så ligger den der. Ettersom jeg ble kald igjen før jeg hadde fått lagt den og resten på plass i dekksbagen (den ligger upraktisk nok innerst) var jeg nesten like kald igjen.

Jeg slo rett og slett fast at jeg skal fortsette å ha slutta med å padle i minusgrader. Vinterpadling er ok så lenge det er plussgrader, og når vi har kommet så langt at sola varmer, men dette her - det gidder jeg ikke. Rulla utgikk, og jeg padlet nokså rett hjem.