Soltur fra Vinjesjøen

I dag var det invitert til soltur, med Vesterålen Padleklubb og Bø Havkajakklubb. I fjor ble det dårlige greier og ikke noe av, så etter innspill fra et medlem om soltur så prøvde vi på nytt i år. Denne gangen ble det tur!

Værmeldinga derimot, var lite medgjørlig. Det ble meldt skifte i været, og det varierte når dette skulle slå til. Etter hvert ble det også meldt fullstendig overskyet hele dagen. Nuvel – jeg skulle padle uansett. Da dagen kom var det også helt klar himmel hjemme hos meg (mens Yr påsto at det var helt overskyet), så da tenkte jeg at dette kan fort bli bra. Da jeg kom til Skjellfjorden måtte jeg stoppe og ta dette bildet. Disse nesten svarte skyene så jo litt verre ut.

Ånnfjorden – enda litt verre mot nordvest. Det var da som svarte. Hm. Jaja, det er ingenting å gjøre for å få stoppet det skydekket, så det er bare å kjøre på.

Da jeg svingte ned mot Vinjesjøen så det ikke helt håpløst ut, men det var rimelig tett med skyer borte ved Lofoten. Hersens Lofoten, først stenger de for sola en tid med disse fjellene sine, og når sola klarer å klatre over der, så samler de ihop en haug med skyer. Høh.

I fjæra fant jeg Berit og Leif i full sving med forberedelsene, og foreløpig var det blankstille på havet. Det var fortstat litt håp om sol her!

Foto: Rainer Kammerlochner

Vi satte ut og skulle i første omgang bort til Svinøya for å samle posten der borte. Vi var knapt kommet ut havna da jeg oppdaget noe som kunne se mistenkelig fotograf-aktig ut. Det viste seg i ettertid at jeg hadde rett, og flotte bilder ble det også.

Foto: Rainer Kammerlochner

Takk for lånet til bloggen, det er alltid stas å få litt bilder fra land. Det gir et helt annet perspektiv enn bildene fra oss som er med.

Foto: Rainer Kammerlochner

Her ser vi at det er ganske stille på havet, men likevel godt med drag i sjøen. Det er sjelden at havet bråker så veldig som det gjorde i dag, tydelig litt uvær ute i havet.

Vi padlet nært land, sånn at vi skulle komme forbi Mannen fra Havet. Her blir han fotografert, men han er jo sørgelig langt unna dessverre.

Flotte farger mot Lofoten, men åpningene blir stadig mindre. Jeg holdt på å miste håpet om solgløtt fullstendig. Nuvel, vi hadde jo sett solstråler, så jeg ble ikke helt på gråten av den grunn.

Foto: Leif-Hermann Jensen

Så fant jeg ei blåse, og da ble jeg jo nesten overlykkelig uansett! Det var også noen andre kule flytegreier med, tror det har vært linebruk dette her. Fløytline? Ingen anelse, men noe heter visst det.

Jeg tok bilde tilbake også. Til høyre for Berit og Leif ligger 10 på skjæret-posten vi skal samle.

Foto: Leif-Hermann Jensen

Leif har tatt bilde av at jeg dokumenterer posten…

 og her er dokumentasjonen.

Hva gjør vi nå? Jo, vi padler litt utover for å kjenne litt på bølgene, blir vi enige om.

Foto: Leif-Hermann Jensen

Hva skjer!!! Det sprekker opp i skylaget igjen, og sannelig dukker ho opp! Lofoten klarte ikke å holde ho unna lenger, hurra! HURRA!!!

Jo, så sannelig har vi overlevd nok en flere måneder lang periode helt uten sol. Det er sprelle meg ikke verst, synes jeg.

Foto: Leif-Hermann Jensen

Her ser det nesten ut som vi padler inn i solnedgangen, men det gjør vi da ikke.

Vi padlet et stykke utover, og så dreiet vi inn bak holmene, for nå økte det litt på med vinden.

Så satte vi kursen utover igjen til holmene utenfor, så økte det enda mer på med vinden igjen, og vi satte nesen mot Vinjesjøen igjen. Berit hadde god dreis selv om hun har padlet lite i det siste.

Når det er så fint som i dag må man huske å snu seg innimellom og få med seg fargene bakover, på returen.

Her har det visst stått et fiskebruk. Jeg har svinget innom her mange ganger før, men det er første gang jeg har lagt merke til at disse jernpålene har beveget på seg.

Dette sjømerket er alltid like skøy, for det står litt på halv åtte.

Snart framme i havna, det ble en kort tur i dag. Men det er ikke feil å komme på land før man har blitt frossen heller, og det er dessuten bassengtrening i kveld. Så jeg følte ikke behov for noe langtur, i likhet med de øvrige.

Mens vi var ute og padlet hadde Krasen kommet til land. Vi så han for såvidt mens vi var ute, men jeg fikk bekreftet at jeg hadde sett rett. En av karene på kaia skulle faktisk dykke, og vi så etterpå at det ikke bare var skryt. Han gjorde faktisk det. Om folk synes vi er tøffe som padler på denne tiden (noen gjør faktisk det), så synes nå jeg det er tøffere å hoppe uti og være under vann.

Sola kom til og med og holdt oss med selskap da vi pakket ut av kajakkene. Stort bedre kunne vi knapt håpet at denne dagen skulle bli? Takk for turen til Berit og Leif, dette var flott!