Årnesan på en merkelig, vindfull dag

Det var meldt en del vind, men jeg ville padle. Hjemme var det vindstille, jeg mistenkte at vinden holdt på å snu. Nuvel. Sånn som det var, og hvis det dreiet mer, skulle det passe fint i Vik-Årnesan-Holmsnes-området. Jeg satte kursen dit.

Underveis snakket jeg med Martin på telefon, han hadde nordavind hos seg. Skitt, allerede, det passet ikke meg. Men det stemte heller ikke helt med vinden der jeg kjørte. Hm. «Nei, dette er nok forhold for større båter enn vi har», konkluderte han. Jeg var enig, det var det helt sikkert der som han bor.

Jeg kom til brua ved flyplassen - 21 m/s sto det på tavla… Jeg sto der en stund og så på forholdene. Det så egentlig kjempeartig ut, men det fristet ikke å ende opp i en molo med skarpe steiner og bølger som dævlet oppetter. Men jeg fikk testet den nye vindmåleren, den tåler tydeligvis ikke mer enn 14-15 m/s. Da måler den mindre og mindre når det blir sterkere, og står på 0 når det er så mye vind at man må lene seg framover for å stå…
Silva vindmåler - dritt. (Men jeg får ikke tak i ny Kestrel - tips mottas!)

Jeg kjørte nå til Vik, når jeg først var kommet så langt. Men her ser det da ikke sååå galt ut? Jeg parkerte langt inne i bukta, for å padle en tur ut til Årnesan. Lenger ut var det egentlig supre forhold for å øve på ting og sånt, men jeg var alene og det var kjølig så jeg ville ikke tøye strikken så langt.

 Det var ypperlige forhold for øving, ergelig å være alene.

Det var ikke mer vind enn at det gikk helt fint å ha kontroll alle veier.

Jo nærmere jeg kom andre siden av bukta, jo mer le ble det for bølgene.

 Rossene var imidlertid så sterke at jeg tok ikke sjansen på noe løs kajakk på snøen.

Folk her ja. Det er jo ikke så rart på en dag som denne, at flere drar til uværsgammen her… Fyren kom bort og lurte på hvor jeg kom fra, det var jo et godt spørsmål.

Jeg gikk en tur og sjekket forholdene utenfor, det så artig ut der. Men jeg var fortsatt alene, så det fikk være for denne gang.

 – Joda, det går nok bra. Jeg ender opp i retning bilen uansett hva som skjer. (y)

Det var økt på litt igjen, etter at det hadde vært noe roligere mens jeg var på land. Jeg var rett og slett litt i tvil om hvor lurt det var, for bølgene midt utpå så ganske store ut. Inne ved land var det jo greit nok for der var ennå godt med le, men jeg hadde jo bilen på andre siden… (Tror jeg er ved et skjær her)

Jeg satte ut, fant det best å suse innover langs land. Da fikk jeg vind i ryggen og god fart, bølger som akkurat gikk å surfe, uten at de var så store at jeg kunne finne på å tryne.

Da jeg var kommet inn vika hadde jeg jo lyst til å padle mer, så jeg måtte litt utover igjen også. Men det ble ikke så langt.

Men vi skulle ha bassengtrening senere så jeg ville ikke bli alt for sein hjem. Det var nemlig fastelavn og jeg hadde planer om fastelavnsboller før bassengtreninga. Så jeg satte kursen over bukta mot bilen. Da virket det heldigvis som vinden hadde roet seg litt, men noe bølger var det.

Jeg foretrakk støa ved dette naustet da jeg skulle i land, mye skarpe steiner ellers bortover.

Det er jo det praktiske med vinter og snø - det er en enkel sak å gå med kajakken, lett å dra bortover.

Det ble en veldig kort tur. Men jeg kom meg ut, tross at forholdene etter sigende bare var for større båter enn jeg har. Det kommer mest an på hvor man drar hen.

Jeg  kjørte via Eidsfjorden hjemover, der var det lite bølger. Hjemme var det fremdeles vindstille, nærmest…