Rækøya til Håkabogen og Straumen

Det skulle ikke bli enkelt å komme seg på havet denne drittpåsken men NUH skulle jeg ut. Var det ikke storm, så var det vanskelig å finne parkering fordi det var dårlig brøytet, og så videre. Til slutt var jeg så nedstemt av disse elendighetene at jeg forbannet meg rett og slett på at nå skal jeg ut uansett. Det ble ikke der jeg hadde tenkt sikkerhetsmessig, for der var det bare såvidt plass til å parkere bilen og brøytekantene var så høye at jeg kom aldri til å klare å få kajakken tilbake til bilen igjen.

Alternativet var imidlertid ikke så helt ille. Jeg satte ut fra Brennavalen ved Rekøya. Der var det brøytet skikkelig godt, riktignok noen brøytekanter der også, men det gikk fint å sette kajakken ut litt ut mot Rekøya. Det har kommet bru på plass der forresten, siden forrige gang jeg satte ut her. Det var direkte godt å komme seg i kajakken igjen, selv om det var bare såvidt på plussiden av gradstokken.

Pling, Indre Eidsfjorden-posten i 10 på skjæret er i boks.

Det er ganske kupert terreng her, kunne vært artig å campe et sted og gå litt i området egentlig. Jeg hadde ikke helt klar plan for turen siden det ikke var hit jeg skulle, men jeg bestemte meg raskt for å ta turen bort til Hokkabogen og Straumen også.

Pling, en ny post i boks. Det ante meg at det ville være mulig å komme seg inn her, me det var ikke bare flødd over kanten – det fosset kraftig innover, faktisk. Det hadde jeg ikke forutsett, må jeg innrømme. Det var jo litt stilig.

Jeg bestemte meg for å padle en runde i Håkabogen, det har jeg ikke gjort så mange ganger før. Det var ikke så dumt – her ligger jeg nemlig på oterspotting.

Den var litt for langt borte til å få fornuftig bilde da, men her er den. Holdt på ganske lenge med å dykke og svømme i overflata om hverandre, så den var tydelig opptatt med noe.

Overalt er det spist på rogn og selje, det er tydelig at det er mye elg i området. Men ikke søren at jeg fikk sett noen denne gangen heller.

Innerst i Håkabogen ser det sånn her ut. Midt i bildet er det en telt-stein – en stein med samme form som de gammeldagse teltene.

Litt tøft? Jeg synes det.

Dette var også litt kult, jeg var fristet til å gå i land for å prøve sklia, men tror kanskje ikke den var bratt nok for god gli uansett. Her ser vi for øvrig en eling på vei. Jeg var spent på hvor mye vind det kom til å bli, for det var meldt ganske mye – litt senere, men noen ganger kommer det jo litt før det er meldt.

Det var uansett ikke så farlig, her var det land å følge hele veien i retur.

GPSn gikk tom for strøm underveis, men det meste av ruta ble logget siden jeg padlet mye samme vei tilbake også.

Bygevær gjør seg for såvidt på bilder, selv om det blir litt kjedelig også, når en hel tur blir nærmest i sort/hvitt…

Litt farger på de som Goproen på kajakken tok, om ikke annet.

 Jeg kom meg under ei gammel brygge også, der har jeg ikke vært før.

Jeg fant også dette treet, som jeg ikke har lagt merke til før. Det synes jeg hadde veldig flott fasong.

Faktisk så flott at jeg gikk i land for å få tatt det bildet.

Så traff elingen. Først var det hagl, og det var vondt, for det kom jo nesten sideveis så det traff jo i hele ansiktet selv om jeg hadde hjelmen med så god skygging på. Bildene på Goproene ble ikke så imponerende akkurat, fra eling-perioden… Lo godt da jeg kom hjem og så resultatet.

På returen padlet jeg litt kriker og kroker jeg ikke hadde vært innom andre veien, så det ble noen kilometer til slutt, tror jeg. Men GPSn konka for strøm underveis så jeg vet ikke presis hvor langt. Men langt for å bare være en ettermiddagstu i den tregeste kajakke, tror jeg nok.

Som jeg hadde fryktet hadde det vært vind nok og straumskifte til at isen i Bjørndalsfjorden var flyttet på, og lå nå der jeg skulle inn til bilen… Men heldigvis så var det bare slush ved kanten, så jeg klarte fint å bane meg vei.

På grunn av gjennomstrømming ved den nye brua så var det også isfritt foran der, det passet supert.

Da kom jeg meg nemlig i land her – kravlet opp brøytekanten med kajakken på slep, det gikk faktisk helt fint. Heldigvis tror jeg ingen så meg, for det så sikkert merkelig ut.

Det ble ikke mange turene denne påsken, men heldigvis kom jeg meg i hvert fall ut denne dagen også. Frisk luft var virkelig godt.