Kulingpadling i Reinsnesfjæra

 

For en stund siden skulle det blåse voldsomt. Hos meg var det lite fres så jeg bor nok i le for den vindretninga. Men i fjæra hos Leif som bor på motsatt side av sundet og lenger nord, var det bra med vind. Så jeg tok turen dit, for å se hva vi kunne få ut av det. 

Da jeg kjørte ned veien hjemme så jeg at noe hadde skjedd med Fiskholmen, den så veldig merkelig ut. Det viste seg da jeg sjekket med kikkert, at det var en båt på land der! Jeg ga beskjed til kystvakta, for hvis vinden fant på å dreie på sørlig retning ville den jo kunne komme på rek igjen, nordover. Det viste seg at redningsskøyta allerede lå klar inne i sentrum, og bare ventet på flo så de kunne dra båten ut igjen – det satt faktisk folk om bord og ventet. Litt artig å tenke på, når man ser bildet. 

Joda, ved Reinsnes var det godt med vind. 

Vi bestemmer oss jo aldri helt før vi står i fjæra og ser det faktiske været, men selv om det var mye vind så gikk det an å padle. I bukta her er det nemlig rolig – ikke vindmessig, men bølgemessig. Så om noe skulle skje så blåser vi bare bak i fjæra. Jo lenger bort, jo mer bølger også i fjæra. Det tok litt tid før jeg kom meg på havet selv, for det var så mye vind at det rett og slett var vanskelig å få satt den todelte åra sammen… Måtte til slutt sette meg i le for kajakken. 

Så snart vi begynte å runde odden så kom det også vindbølger inn. Som forventet fikk jeg litt trøbbel siden jeg hadde tatt nordkappen. Den er langt mer vindpåvirket enn Avocet, og i tillegg hadde jeg ikke ordnet skumklossen innerst i cockpit, så jeg hadde ikke noe skikkelig å spenne fra på. Da får man ikke overført så mye til kajakken. Men det ble jo veldig god øving på å kante, for det er sannelig en utfordring når man har kuling som kommer i sterke vindkast fra siden. 

Da kan jo for eksempel sånt her skje. Både Leif-Hermann og jeg ville øve på forskjellig, så rulle var naturligvis ett av punktene på lista. 

Medvindsseiling måtte også prøves. Det er litt vind når man – i le – får 8 km/t uten å padle.

Her var det mest le, så her kunne vi høre hverandre greit. Det er jo også en utfordring når vinden blåser så pass, at man hører hverandre dårlig og det er stort rom for misforståelser. 

Det gikk litt bedre å holde seg opp mot vinden etter at jeg byttet de to skumklossene, sånn at jeg fikk mer å sparke fra på. Det var ikke så lurt å ha den som ikke gikk ut mot sidene av kajakken ytterst. Når den sto innerst, så fikk jeg litt å sparke fra på selv om den ga litt etter. Stivt nok til at det ble bedre i hvert fall. 

Alle rulleforsøkene gikk heldigvis greit. Men det må mengdetrenes mer snart, det ruster stadig litt mer synes jeg.

Ganske fin dag egentlig. 

Da vinden løyet litt tok vi oss en tur lenger ut (dog ikke langt). Her tester LeifH bølgene mellom odden og Reinsnesøya. Jeg lå i le for odden sånn at jeg skulle få tatt bilde – ute i vinden var det nokså uaktuelt. Det ville blitt laaaaang vei å padle i motvind tilbake.

Vi tok oss også en tur ut i bølgene på andre siden av odden, for det var nå blitt sånn flo at vi kom oss over et lite ra som lå imellom der en plass. Her var det artige bølger som fikk bygge seg opp der det ble grunnere – men nok vann til at vi ikke ville ende i knas. Artig plass! Det eneste var at vi måtte være litt obs på hvor vi ville havne hvis noe skulle skje, så det var litt begrenset plass å ha det skøy på. Men plass nok når vi bare var to.

Mer vind enn bølger, som vi ser. Men artig uansett. Reinsnesøya i bakgrunnen. 

Pauseplass, her kunne vi bare padle oss rett opp på gresset. Det var videre forbi her at vi fant de kule bølgene som bygget seg opp. Leif samlet sammen litt søppel her, med det samme han var ute av kajakken.

Kjempeartig formiddag, artig spor også. Takk for turen! Neste gang er kanskje flere med?