Søndagstur til Roksøya

Søndagstur! Leif-Hermann og Berit skulle padle enveistur ut Roksøyfjorden og bort til Reinsnes. Jeg var forsovet denne dagen, men fant etter hvert ut at jeg kunne padle dem i møte. Så jeg satte ut mellom Reinsnes og Stamnes, og padlet bortover mot Roksøyfjorden. 

Jeg stoppet ved Stamnes og tok kikkerten fatt, men så ikke noe til Leif-Hermann og Berit. Men en SMS sa de kom imot meg, så jeg satte kursen mot stranda på Roksøya. Kort tid etter så jeg noe som rørte seg, og så dem svinge inn på stranda. Mulig de var bak noen steiner lenger bort, ikke vet jeg. Jeg fant dem i hvert fall her.

Det er et stykke over til Stamnes, det hadde nok tatt en del lenger på flatt hav hvis ikke jeg hadde sett dem. Ulidelig kjedelig med sånne tomme strekk. 

Da vi satte ut fulgte vi øya litt innover Roksøyfjorden først, her med kurs mot de nærmeste husene. Fantastisk flott bygevær i dag!

Like flott den andre veien!

Jeg tok ikke noe godt bilde da vi nærmet oss husene og det ble løsnet skudd, dessverre. Det er aldri koselig når man kommer padlende og det plutselig er noen som skyter i nærheten. Om det var gåsene som lettet på ei mark nedenfor husene det ble skutt etter, for å skremme, eller hva det var, er vel ikke så godt å si. Bør vel være det siste ettersom det ikke er jakttid, men. Det var nå ikke akkurat dyrka mark der, så det ut for. Jaja, ingen ble truffet i hvert fall, forhåpentligvis var vi utenfor skuddhold også.

Som naturlig var dreiet vi av etter skuddet, men det var nokså etter planen også. Vi skulle krysse der stakene står, og det gjorde vi.

En eling på vei innover Gavlfjorden, fortsastt uvisst om den ville treffe oss eller vi ville gå klar. 

Dette ser nesten litt manipulert ut, men er ikke det. Litt usikker på hva som gjør det.

Nydelig dag.

Her er vi kommet over til andre siden av Roksøyfjorden, og nå følger vi i grunnen land nokså tett herfra. Her traff vi på forskjellig kult, til og med noe som må være temmelig hemmelig. Så mye kan vi si, men ikke mer. 

Mnjæææ, her fant vi ut at elingen sannsynligvis innhenter oss. Det kule med det var at det da ble litt småbølger.

Berit synes fortsatt at Scorpioen er trygg og god, så den var ikke noe feilkjøp, det er helt sikkert. Veldig artig når folk finner kajakk som de bare føler seg helt hjemme i!

Bortover mot lykta på Stamnes var det antydning til surfbare bølger, det er jo alltid gøy. 

Vi slapp å bli nedsnødd av elingen, den bare serverte litt avveksling. Det meste av turen hadde vi minimalt med vind, og maksimalt kult lys.

Svosj! Jeg håper vannet holder seg like klart enda en stund før algeveksten tar over.

Ikke bare Berit som koser seg i Scorpioen, Leif-Hermann er superfornøyd med sin også virker det som. 

Denne stranda har jeg padlet forbi noen ganger, men faktisk aldri gått i land på. Det må jeg kanskje gjøre noe med snart. Da jeg padlet andre veien var det masse folk langs veien og fjæra her, men nå var det ikke like mange. De fleste var visst noe tidligere på'an enn meg.

Leif-Hermann er flink til å øve på rulla, og her slår han til med å bli kameratredda også. Fint når rulla slår feil så fruen får øvd på å berge ham, synes jo jeg da. 

Det gikk for øvrig strålende, det var bare svipp svopp, så var han oppe igjen og vi suste videre på silkeføret. 

Jeg hang med helt bort til «hjørnet» der vi hadde hatt pause på turen noen dager før, så hadde jeg liksom padlet hele strekninga. Etter dette padlet jeg alene til bilen, det gikk bare fint.