#støttetakmotkreft Lekang–Melbu

Sist lørdag ble det langt bedre vær enn vi en tid var forespeilet, så takk og pris for at det ble satt opp en alternativ tur da minneturen ble utsatt. Vi har nemlig aksjon #støttetakmotkreft gående nå (innsamling HER - velg beløp sjøl), og skal ha en egen tur der vi hedrer minnet til Gunn Mary Hanssen og Bent Magne Karlsen som det lille padlemiljøet vårt mistet i fjor. Samtidig samler vi inn penger til Kreftforeningen, og turen på lørdag ble startskuddet på vår lille aksjon. (Som i skrivende stund har fått inn 9300 kroner!) Her har vi startet fra Lekang, Wenche, Lillian, Johnny, Trond og jeg.

Vi hadde ikke padlet langt før vi passerte dette lille, fine steingjerdet. Det var mer å se langs land enn man skulle tro, tett på veien som man padler i starten. 

…Som vi ser her. Litt sånn nasjonalromantisk med kyrne på marka og greier. Vi hadde en liten pitstopp i den ørlille havna her, for det var motvind og da er det greit å få justert litt og sånt i starten.

Litt spesial-spesial konstruksjon på den moloen kanskje?

Dette bygget ble jeg litt nysgjerrig på, det viste seg å være et lite båthus – med båt inni. Ikke typisk tradisjonelt naust kanskje, men det funker helt sikkert likevel.  

Når vi skal ha minneturen blir det basar underveis, så vi vil ha ok vær. Tidlig i uken forespeilet meteorologene oss slett ikke det på lørdag, derfor utsatte vi den til onsdag 16. juni. Men som vi ser så slo det – heldigvis – feil, så vi fikk fint vær. Håper bare på det samme på onsdag…

Etter hvert ble det litt mer stein og svaberg langs der vi padlet.

Artig at Johnny kom fra naboregionen for å være med. Nå var det blitt lenge siden sist!

Lyset var helt fantastisk i dag, masse kule skyer var det også.

Det var flere holmer og skjær bortover enn jeg egentlig har sett for meg når jeg har kjørt forbi. Det er jo alltid en fin oppdagelse å gjøre. Her begynner vi å nærme oss Vassvika, som var målet vi hadde satt oss for turen. 

Foto: Wenche Edvardsen

Før vi tok pause benytta jeg anledninga til å få testa seilet såvidt. Artig. Men det ble for lite til å si om dette er noe jeg kjapt kommer til å få dreisen på. 

Vi fant oss ei lita strand som så avsides og fin ut, og som også var i le for vinden. 

Etter en god pause i varmen var vi klare for å sette ut igjen. 

Det kunne virke som det stilnet mer og mer av, det er jo ganske typisk når man har motvind den ene veien og håper på medvind på returen. Hvis du stusser på retningen vår her, så kan det ha med å gjøre at vi padlet videre mot Melbu før vi snudde.

Ja, faktisk padlet vi helt til Melbu, noen foreslo nemlig litt på spøk at vi kunne padle og kjøpe is, og så ble det til alvor når det viste seg at en av oss hadde med betalingsmiddel! Hurra! Is på tur blir da aldri feil?

Her er det full spredning i feltet – på leit etter moloen vi skal legge til ved, kort vei fra Rema. Tror Wenche fremst der har fått los på den, endelig. 

Der var vi! Jeg sendte direkte fra shoppingturen, så det endte opp uten isbilder. 

Fornøyd gjeng tok fatt på returen, som da naturligvis ble noe lengre enn først planlagt…

Vinden hadde naturligvis løyet helt fullstendig. Jeg hadde oppe seilet en liten stund, men fant vel ut at det ikke hadde noen hensikt.

Lyset var ikke blitt mindre flott etter hvert. Nesten magisk, til tide. 

Nordlaksbåten kom på retur igjen. Litt kul til å være oppdrettsbåt synes jeg. Den laget litt bølger også, faktisk.

Fortsatt magisk!

Vi så en oter underveis, men den fikk jeg ikke bilde av dessverre. Det var en del fisk som plasket i overflata, og fugl som jaktet på den samme fisken. Men fiskeutstyret mitt lå dessverre hjemme. Her begynner vi å nærme oss bilene igjen.

Denne her syntes vi så litt skummel ut for fartøy, og lurte på hva den har vært for noe. Vi fant vel egentlig ingen god teori på det tror jeg.

De siste åretakene før vi gikk i land! Takk for turen! Herlig dag på fjorden!

Med til historia hører det med at jeg fikk brukt det nye tørkestativet mitt, som jeg har montert på veggen ved utekran og slange! Det lettet arbeidet akkurat like mye som planlagt. Nå er ikke den spylinga etter turen like mye herk lenger. Det var virkelig et kjempetips. Brabantia wallfix heter det, for de som måtte bli inspirert. Virkelig en praktisk greie, virker høvelig solid også.