Ryggsekktur på Bygdåsen

Nå var det blitt ei stund siden sist jeg var på åsen bak huset. Det var på tide å få prøvd den nye sekken med litt tyngde i, så jeg bestemte meg for å traske rett opp hjemmefra. Dagens spenningsmoment – hvor mye dårligere var kondisen blitt, eller blir den bedre uten at jeg merker det, selv i perioder jeg ikke får gått så mye oppover?

Grana blomstrer tydeligvis i år. Det er visst så kort siden sist at de noen undrer om det kan bli for meget av det gode. Ikke vet jeg, men jeg har sett en god del blomstring på grantrær både her og der i år i hvert fall.

Her har jeg kommet akkurat opp forbi granfeltet. Nå går det fint å komme seg opp uten titalls med stopp for å hente seg inn, faktisk selv med litt tyngde i sekken. Det er kjekt med sånne målbare ting, så man merker at det faktisk går framover, selv om det skjer tregt. 

Søppel! Fysj! Den ble med ned igjen.

Multekart! Har flere steder sett masse multer som har knytt seg, så i hvert fall på sine plasser kan det bli et godt år. Så spørs det bare om jeg husker hvilke plasser det var, når det nærmer seg modning… Krysser fingre. Her var det for øvrig bare noen få, men jeg gikk ikke akkurat rundt og lette heller.

Oppe ved varden var det kommet en artig stein!

Ja, for jeg gikk lenger enn jeg hadde sett for meg. Siden jeg hadde sekken på så tenkte jeg å ikke overdrive, men jeg gikk både til denne varden og enda «et hakk» til. Bedre enn forventa, altså. Det kan også ha litt med perfekt temperatur å gjøre. Da er det kjekt å gå. Utsikt mot byen og brua.

Her kommer jeg hesblesende! Neida, kamera står jo på varden og tar bilde med selvutløser, så det er naturligvis en sånn «bildet er arrangert». Men da har jeg i hvert fall et menneske med på bildet.

Her, utsikt rett over sundet og innover Hognfjorden. Det kommer et skip ut fjorden og skal ta en skikkelig sving rundt Kringelskjæret.

Disse her hørte jeg heldigvis ingenting til i dag. 

Jeg fulgte stien ganske langt ned i dag, istedenfor korteste vei. Fint å variere litt, så det ikke blir samme turen hver gang. Da tar det litt lenger tid å bli lei.

Artig med sauer i marka. Skulle ønske det var flere av dem, mange mange flere. Jeg skjønner jo disse friluftsfilmene om at man skal oppføre seg i marka, de er veldig gode – men det blir litt ironisk med akkurat den om at man ikke får kutte i skog. Hadde vi hatt særlig skog, men det gror jo fullstendig over med kratt – og det meste av kutting er vel egentlig prisverdig. Bortsett fra spesielt populære plasser, naturligvis. 

Jaja, det ble i hvert fall en tur i marka, og med noen kilo i sekken ble det nok bra dreis for de musklene som trenger det.