Havheng på Vedøya

Wenche var mer enn klar for å teste hengekøya si, ei Amok Draumr. Straks det ble antydet mulig overnattingstur, ble ordet hengekøye slengt på bordet. Det var blitt ei stund siden min egen var brukt også, så det var i grunnen bare å levere på bestillinga. Køyene ble i hvert fall pakket med, så fikk vi se om vi fant trær å henge dem i også. Her er vi klare ved Kaljord.

Vi droppet å padle inn Lonkanfjorden foreløpig, først ville vi bortover til Vedøya. Det var mer aktuelt å overnatte der. Så her krysser vi over til lykta på andre siden av Lonkanfjorden, for å følge land videre bortover. (Hennes i bakgrunnen.)

Yr hadde bommet totalt på vinden. For såvidt ikke så overraskende, de har vært fullstendig på jordet med ganske mye i hele sommer. Det var godt over dobbelt, om ikke tredobbelt, så mye vind som meldt. Den var naturligvis imot… 

Men fint! Vi hadde ikke bestilt så mye motvind, men det var ikke avskrekkende mye med tanke på padling, altså.  

Innimellom fikk vi sol, til og med! Fin dag på havet. 

Vi stoppet på den første stranden vi fant på Vedøya, og fylte på med energi og drikke. Det er sånt man gjerne utsetter i motvind. Det var jo også et spørsmål hva vi skulle gjøre videre utover dagen. 

Vi bestemte oss for å svinge innom Vedøya-posten først, sånn at den var i boks.

Nærmere bestemt her, stranda som ligger nedenfor kirkegården. Brygga blir til venstre for bildet.

Ingelsfjord neste! Jeg prøvde meg på litt fisking, men det gikk ganske dårlig. Måkene derimot, så ut for å ha fest. Jeg endte med vase på snøret, bare. Det blir man ikke mye mett av.

 

Dagens andre post i boks! Ingelsfjorden. Vi gadd ikke padle lenger inn enn der posten er, da har vi sett det kuleste på nært hold. Man ser det meste av fjorden videre innover derfra.

I området rundt Møysalen har det vært gruvedrift flere steder for mange år siden. Jeg har ikke vært innom noen av de stedene ennå, men innover Ingelsfjorden fant vi i hvert fall flere steder med ganske kule steinformasjoner. Ser man bare på steinen her og ikke det som ligger rundt, så kan man jo tro man er ute i verdensrommet! Ganske sær stein, spør du meg. Litt kul også. 

På vei videre utover Ingelsfjorden igjen, la vi merke til flere måker igjen. De holdt visst på ennå – og var ikke de blitt enda flere? 

Jo, vitterlig var de da det. Jeg har sett måkeflokker før, store også, men så mange og så tettpakket som det var her, har jeg aldri sett maken til. Det var rett og slett helt vilt. Innimellom så vi også noe i sjøen som var oppe i overflata, som de tydeligvis var på jakt etter. 

Like før eller etter dette bildet så jeg også noe stort i overflata! Det har jeg heller ikke sett før. Det så rett og slett ut som gigantiske makrellhoder. Jeg ser for meg at det må være sånn makrellstørje ser ut, før den blir skikkelig diger. Jeg klarer i hvert fall ikke å komme på noe annet det kan ha vært? Utrolig kul opplevelse var det i alle fall, men dessverre fikk jeg ikke bilde av akkurat det.

Vi lå ganske lenge og fulgte med på fuglene og stimene, men etter hvert skjønte vi at det nok var på tide å komme oss til et sted for å slå leir og spise. Vi anså det tryggest å padle tilbake til Vedøya, der skulle vi vel klare å få hengt opp køyene, trodde vi. 

Da vi nærmet oss stranda på Vedøya, så jeg masse prikker i havet. Små, røde prikker, som beveget seg? Hva i alle dager? Kan det være raudåte? Jeg kom på at jeg hadde et plastnett med meg, som var hvitt på innsiden. Jeg fylte det opp med sjøvann, og sannelig! Dette må da være raudåte? Eller er det noe enda kulere? 

Det var forresten ganske stilig lys lenger bort på fjorden. Eller Hadsel-bassenget, heter det kanskje. 

Vi tok oss tid til å betrakte det også grundig, før vi gikk i land. Å se på sånt lagrer energi, på en måte. Det er jeg ganske sikker på.

Rett og slett ganske fint i dag.

Vi fant oss en fin plass å henge opp køyene, like ovenfor stranda vi gikk i land på. 

Grei utsikt! Her hadde jeg full oversikt over «90-grader'n» båtene svinger når de skal nedover Raftsundet. Perfekt for meg.

En av naboene i campen vår, uten at jeg vet hva den heter. Liten, men stilig når man så nærmere på den.

Denne var litt lenger bort i nabolaget, nærmere bestemt på kirkegården. «Jeg er så usynlig, så usynlig!» Det skumle med at de ligger og gjør seg så pass usynlige er at det er ganske lett å tråkke på dem, mindre enkelt å unngå dem. Men vi oppdaget denne så den gikk klar, om vi har tråkket ihjel noen søsken vet vi i så fall ikke noe om.

Vi var nemlig på vei over til den andre siden av øya for å sjekke. Her har jeg kanskje gått litt i surr med bildene, muligens har vi egentlig ikke hengt opp køyene ennå. Vanskelig å huske så lenge etter, men vil kanskje tro vi sjekket rundt på øya først, just in case bedre sted.

Det var fint på andre siden av øya også, for eksempel på denne stranden. Der var det jo kveldssol som tilbehør til ølboksen. Men det var verre med hengekøyetrær, og noen var som nevnt veldig giret på å teste køye. 

Hun her, nærmere bestemt. Gliset er imidlertid ikke på grunn av hengekøye – du ser vel hvem vi traff på? Det er jo helt åpenbart Knerten som har gått seg fast i steinura! 

Her har vi kommet rundt, akkurat passert brygga og er snart tilbake ved leiren. Kajakkene ligger på den hvite stranda du såvidt kan se i bildet.

Ganske fornøyd, ferdig rigget i køya.

Her har det faktisk vært en forbikjøring, tett før 90-grader'n! Veldig spennende! Skip som svinger 90 grader rundt en holme er anslagsvis så spennende for meg som traktorer er for småunger. Helt uvisst hvorfor. Men jeg var ganske fornøyd med orkesterplassen jeg hadde hengt meg (i køya) på denne kvelden.

Morgenen etter, nå var det retur til Kaljord, kanskje en tur innom posten i Lonkanfjorden underveis. Men vi hadde det ikke så travelt.

Mystiske lyder i mosen viste seg å være ett eller annet av isopor i full oppløsning. Det er altså enorme mengder med slik drit i naturen. Det er ganske tragisk. Man tror gjerne det ligger mindre enn det gjør, fordi mye rett og slett har grodd helt ned. 

Det blåste litt da vi skulle tilbake også. Her er jeg en snartur i land underveis, siden jeg kom på at jeg hadde glemt å slå på trackinga på GPSn. Jeg ville gjerne ha sporet, så det var verdt en liten stopp.

Det var fint vær men litt vind i dag også. Men heldigvis var den ikke imot.

Som vanlig er med medvind, så ble det mindre og mindre etter hvert. 

Lykta ytterst i Lonkanfjorden. 

Nå var vi så pass sultne at istedenfor å suse inn fjorden etter 10 på skjæret-posten, så gikk vi i land for å spise lunsj. Som vi ser her så var det ikke for at det ikke fristet å padle innover, det var en flott dag. Men det var tid for en pause.

Her fant vi ei båtstø, og fikk fin utsikt til lunsj. 

Vi funderte på om vi skulle svinge innom Lonkanfjorden etter posten der også, men vi fant ut at det var like greit å dra hjem. Så fikk vi tid til å ordne utstyr og denslags ferdig før det ble seint.

Vi fulgte holmene bortover tilbake mot Kaljorda. Det spørs om ikke det blir ganske heftige vindrosser på visse vindretninger i dette området, for her var et ganske tykt lag med torv og lyn rett og slett skrellet av knausen. Det er bretten som stikker opp mot himmelen der, så lå resten krøllet videre innover.

Flott havheng! At Yr (igjen) bomma så totalt med vindvarslet som de gjorde, hadde heldigvis ikke så stor betydning for oss denne gangen. Kanontur! Fortsatt var ikke formen så pass at jeg turte ta på meg overnattingsturer for klubben, men sånn som dette funker ganske bra, når man kan endre og legge opp turen etter hvordan formen til enhver tid er. Veldig kjekt.