Torsdagspadling inn Hognfjorden

 

Hognfjorden – hver gang jeg padler her slår det meg hvor flott tur det er, selv om jeg egentlig synes det høres ulidelig kjedelig ut. Det er det ikke! Egentlig har vi ferie i padleklubben, men som i fjor så blir det litt padling på kort varsel likevel. Jeg ville samle posten Eidebuktneset innerst i fjorden, og Leif-Hermann, Kenneth og Franck ble med. 

Vi får ta det fra starten av, hovedbildet er jo fra returen. Franck her gikk grunnkurs for en måneds tid siden og ble nå med på sin første tur med klubben. Det var en typisk dag med nordavind, men han så ikke mørkt på å prøve seg i litt vind. Da vi kom til utsettinga var det heldigvis litt mindre enn dagen før, så det skulle gå fint for hele gjengen.

Som vi kan se her går det vei og er bebyggelse langs hele nordsiden av Hognfjorden. Akkurat det er jo ikke vi så veldig interessert i på tur, så vi kryssa fjorden tvert og fulgte den fineste siden langs land. Leif-Hermann fikk for øvrig prøve seg som turleder i dag. Det er jo snart tid for (får vi håpe pandemien tillater) aktivitetslederkurs, så det kunne være grei øving.

Man kan lure litt på hvorfor mitt feilaktige bilde av dette som en gørrkjedelig fjord er så inngrodd. Kanskje er disse fjellene på for lang avstand når man kjører langs andre siden av fjorden, eller så vet jeg ikke hva det kan være. På denne siden er det i hvert fall flott!

Lenger inn i fjorden er den kjedeligste siden også mer spennende. Mindre hus, mer fjell.

Nevnte jeg nordavinden? Tidligere nevnte vind var nemlig nordavind, så du kan si det er litt pussig da at vi skulle ha motvind når vi padlet østover inn fjorden. Enda mer pussig kanskje at den samme nordavinden også kom utover her – Sørfjorden. Nordavind fra sør! Det er ikke tull en gang, vindretninga i området var fra nord. Men så er det diverse fjorder, fjell, daler og denslags som spiller inn, og vips så får man nordavinden fra helt andre retninger – inkludert sør. Snedig – men det var akkurat som forventet, i hvert fall for noen av oss. Litt kastevind fikk vi også, men siden det hadde løya litt så var ikke rossene særlig sterke.

Fra forrige bilde kryssa vi rett over utløpet av Sørfjorden med den sørlige nordavinden fra siden, over til gapahuken der vi tok pause. 

Vi husket til og med å sette på plass sauestengselet etter oss… 

Er det noen som vet hva det kan være som feiler ospene? Tidlig på sommeren ser jo ospa dau ut fordi den kommer sent med bladverket, men det er det jo ikke nå. Noen var helt daue, mens andre hadde små «dotter» med blader. Pussig! Sykdom? Lauvmakk? Helt andre ting? Er det et lokalt fenomen her, eller har noen observert dette andre steder? 

Vi husket heldigvis på å sneie innom posten også, Leif-Hermann tok ansvar som turleder og skrev oss inn i boka.  

Sa jeg fint, ja? Den lille prikken i fjæra bak karene er gapahuken vi var innom, Sørfjorden til høyre.

Jeg padlet nærmest land den ene veien, så nå la jeg meg litt lenger ut – for mest effekt av medvinden. Det var imidlertid så pass lite at det var helt greit at jeg ikke hadde giddet å montere seilet i dag.

Dette var jo nesten som et maleri noen kunne hatt på veggen? 

Snart tilbake ved bilene, bare å krysse tilbake over fjorden. 

Fortsatt god stemning! En kjempefin tur med fin miks av nye og gamle i klubben. Vi kom også like mange på land som vi hadde vært da vi satte ut og alle smilte fremdeles. Så turledertreninga stod til bestått den også. Noen slo til med å trene egenredning også da vi var tilbake, men der skorter det på dokumentasjonen. Men Franck har tre som kan bevitne det, om du skulle være i tvil.

Takk for turen, minn meg gjerne på denne fjorden til neste år også… Anbefales! Og om man vil padle lenger så kan den jo utvides med å svinge innom Sørfjorden også.