.
Irene og Petter fyller på lagrene med litt Real turmat. Der har dere rå kar forresten, disse unge deltakerne imponerte virkelig. Det ble en del både motvind og kilometre i dag, men Petter padla og padla. Beintøft!
Her ser vi pauseplassen på avstand, fra ei brygge lenger bort. Det blir vel Skogsøya vi ser i bakgrunnen.
I løpet av lunsjen ble det tatt en avgjørelse om å padle i retur samme veien som vi hadde kommet. Det ville bli en lenger etappe enn om vi hadde padlet Børøysundet videre og innover, men der kom det en del bølger inn. For mye for de minst erfarne og mest slitne, og vi var jo ei nokså stor gruppe også. Så selv om vi har følgebåter tok vi ikke sjansen på det, er det Thomas og Øystein orienterer om her.
Etter briefingen pakket vi ned og kom oss i kajakkene igjen. Første biten ville vi få medvind!
Juhu! Av gårde Kaare!
Jeg hadde seilet montert på kajakken og det hadde vært ypperlig å bruke nå egentlig. Men jeg lot det ligge foreløpig, tenkte det kunne være passelig demotiverende om jeg bare kom susende med seil forbi folk. Fikk grei fart i medvinden uansett.
Det er flotte fjell på Dyrøya, så for min del var det greit nok å padle forbi her en gang til.
Etter hvert begynte vi å komme litt i le for vinden, og vi stoppet litt før vi padlet videre. Det ville ikke ta så lang tid før vinden kom oss i møte rundt øya, måtte vi nok regne med.
Her var det begynt å bli noe motvind, men lyset var så pass kult at det veide i grunnen opp syntes jeg.
 |
| Foto: Chipo Tendeland |
Her er et par bilder «tatt utenfra» også.
 |
| Foto: Chipo Tendeland |
Litt mer folk rundt meg her. Og følgebåten ligger i umiddelbar nærhet. Dog litt nærmere enn vanlig.
Det kan ha med denne pausen å gjøre. Det er Barkestad på Dyrøya vi ser i bakgrunnen.
Sol fikk vi til og med her. Før siste etappe var det en god pause. Her ble det også mulighet for å korte litt ned (stykket oppover Tindsøya er nå egentlig ganske kjedelig, ikke bedre i motvind.), padle til nærmeste siden av øya og gå over der det er kortest. Bra for de som begynte å få «lange armer» nå.
Da den gruppa hadde kommet seg av gårde startet hovedfeltet opp igjen, med Karin i front. Hun ville ta av for vinden og ba resten henge på, litt sånn som syklistene driver på med. Det funker, men var ganske tydelig at det var ikke så mange vant med. For noen ble det også i raskeste laget.
Men i første omgang hang de fleste på, her er Göran i godt driv hengende på.
Jan Viggo og Leif-Hermann hang også på.
Denne kajakken var jeg litt misunnelig på. Karin har en hvit og blå, så den er jeg enda mer misunnelig på, men denne fikk jeg prøve litt senere. Det skulle jeg aldri gjort, for da ble jeg enda mer misunnelig. Jeg burde hatt en sånn. Men nå er det blitt så lang leveringstid at det er ganske håpløst prosjekt dessverre.
Dette var vel siste bildet før jeg heiste seilet og suste inn til Skipnes. Men så var det ikke langt igjen, heller. Det er liksom oppløpssiden, dette.
Etter vi kom på land var det samme opplegg som dagen før. Skifte, henge ting til dørk, varme seg, spise, og så samling i fjæra. Eller man tok maten i fjæra, rett og slett. En del gjorde det.
Så satt vi rundt bålet ei god stund, til medbragt var spist og drukket, før vi trakk inn i telt eller pub. Noen hit, noen dit.
Ny dag, ny vind
Siste dagen var det ny runde med sterk vind. Så det ble samme opplegg som første dagen, de som ville på havet ble delt i grupper, som fikk bryne seg litt i bølger og vind. Mer om det etter hvert.
For dagen startet med klare meldinger fra Lars Oven, som (blant annet) padler på fritid og redder folk på jobb. Kort sagt – planlegg så godt at ikke uhellet er ute, men rust deg også for den dagen du driter på draget. Sørg for å kunne holde varmen mens du venter, og hjelp til med å være synlig! Ok, ok, vi vil ikke gjøre letejobben vanskelig. Den er grei.
Selv om det ikke var konkurranse som del av arrangementet i år, lærte Fredrik Ness fra seg litt om framdriftspadling i år også.
Her forbereder den ene gruppa seg før de skal på havet. Jeg hadde SYKT lyst til å padle sammen med dem, men «dessverre» brukte jeg fornuften siden vi hadde padlet en del motvind dagen før, og plasserte meg heller med kamera i følgebåt.
Geir, Geir og Rolf skulle følge gruppa som skulle lengst ut i bølgene, jeg ble naturligvis med der.
Greit å ha kontroll på hvor man er, spesielt i forhold som vi nå skulle ut i.
Geir har vært med «noen år» (mange), heldigvis, greit å vite at folk har erfaring når man skal være prisgitt en motor. Jeg hadde nok foretrukket å være i kajakken, men noen ganger må man ta fornuften fatt og la være å gjøre det man har mest lyst til.
Vi gikk litt i forveien, her runder padlerne odden på Sunderøya.
På vei videre utover mot bølgene.
Sala og Fredrik er erfarne utaskjærs, og holdt bra driv utover.
Her begynte det å dra på litt.
Det var skikkelig fine forhold. Det kom nokså store bølger innover, men ikke disse digre, brytende greiene. Perfekte forhold for å øve og leke seg i.
Dette bildet er ganske likt det nedenfor, men synes det var så kult med den fuglen at det må med likevel.
Dette må med på grunn av flytehodet. Jeg elsker flytehoder, det er like kult hver gang.
Svosji svosj! Sånn cirka rundt om nå begynte det virkelig å verke i padlegenet, og der satt jeg i en hersens motorbåt. Det var bare å knipse i vei, så jeg fikk tenkt minst mulig på det.
Joda, det var jo i grunnen fint vær for sydvest.
Det blir en zillion bilder, så forhåpentligvis alle blir med. Det er gjerne litt skøy med bølger tatt "utenfra" i slike forhold. Enda kulere bilder kommer, så heng med!
Karin og Martin var også crew i kajakk. Det skulle bli bruk for det etter hvert.
Vinjar var også kajakk-crew.
Samling i le, etter første runden i bølgene.
Sett mer på avstand fra følgebåten.
Etter en liten pause bar det på ny ut i bølgene.
Crew og deltakere om hverandre.
I siste runde skulle de padle inn hovedleia istedenfor tilbake der de kom fra – da skjedde dette, crew-Karin måtte trå til med berging.
Geir var uheldig, men har heldigvis øvd på kameratredning så det hele gikk ganske så greit for seg.
Det ble ganske kule bilder da.
Litt sært å ligge i følgebåt og bivåne det hele.
I det ene øyeblikket lå de ovenfor oss, i det neste så vi ned på dem. Sære greier.
Men selv om det var godt med bølger gikk redninga greit, Geir kom seg oppi og kunne padle for egen motor tilbake til Skipnes.
Her er det Fredrik som suser innover i langturkajakken. Som oftest ser vi ham i surfski, men her fikk Vivianen også luftet seg. Den har vært oppover hele Norgeskysten, så den fortjener jo såpass.
Dette ble siste kvelden i Skipnes, og ekstra god stemning. Da ser jeg bort fra meg sjøl, for det var ikke spesielt gøy å ha gått glipp av den artige padlinga denne dagen. Brutalt, egentlig, selv om jeg vet at det måtte bli sånn. Artige forhold er det bedritent å ha gått glipp av. Men de andre koste seg med dagens opplevelser, som vi ser.
Ny dag, hjemreise
Morgenen etter var det bare å pakke sammen telt og tarper, fylle kajakkene med pikkpakket og etter hvert snike seg hjemover.
Bare et par måneder igjen nå, til det ligger kajakker på sletta her igjen nå. Gleder meg.
Omsider fikk jeg prøvd en Rockpool Tarantella. Du ser vel hvordan det gikk. Før eller siden havner det en sånn i rederiet, men de er ikke bare å få tak på for tiden og nå har de blitt ekstremdyre også. Dessverre. Den satt som støpt, egentlig. Småangret litt på at jeg ikke kjøpte en sist jeg hadde mulighet, men da hadde jeg jo ikke fått prøvd en ennå. (Eller, klart å la være, heter det muligens.)
Jeg slo følge med Wenche og Göran tilbake til Kråkberget.
Det er vel drøyt å si det var god medbør i dag… Seilet var vel i praksis mest oppe for syns skyld, selv om jeg en kort periode hadde så pass medvind at det hjalp på.
God stemning, selv om vi var på tur hjem. Det hadde vært innholdsrike dager, så nå skulle det bli greit nok å få vasket og ordnet både klær og utstyr, og slappet litt av.
Dette er jo nesten ei litt ironisk avslutning på et arrangement med så mye vind, men det får våge seg. Fantastiske dager var det, og nå er det under to måneder til årets arrangement braker løs – i fullskala. Det blir kjempeskøy!!! Kommer du? Ja? Kom!!!
Og ikke sitt der og grues med værvarsel og denslags. Fjorårets arrangement skulle være god dokumentasjon på at det blir bra, uansett vær. Arrangørstaben har håndtert det aller meste allerede, og er rimelig gode på å finne løsninger sånn at det blir både trivelig, tur og skøy.
Siste dagen var det ny runde med sterk vind. Så det ble samme opp
Irene og Petter fyller på lagrene med litt Real turmat. Der har dere rå kar forresten, disse unge deltakerne imponerte virkelig. Det ble en del både motvind og kilometre i dag, men Petter padla og padla. Beintøft!
Her ser vi pauseplassen på avstand, fra ei brygge lenger bort. Det blir vel Skogsøya vi ser i bakgrunnen.
I løpet av lunsjen ble det tatt en avgjørelse om å padle i retur samme veien som vi hadde kommet. Det ville bli en lenger etappe enn om vi hadde padlet Børøysundet videre og innover, men der kom det en del bølger inn. For mye for de minst erfarne og mest slitne, og vi var jo ei nokså stor gruppe også. Så selv om vi har følgebåter tok vi ikke sjansen på det, er det Thomas og Øystein orienterer om her. 
Etter briefingen pakket vi ned og kom oss i kajakkene igjen. Første biten ville vi få medvind!
Juhu! Av gårde Kaare!
Jeg hadde seilet montert på kajakken og det hadde vært ypperlig å bruke nå egentlig. Men jeg lot det ligge foreløpig, tenkte det kunne være passelig demotiverende om jeg bare kom susende med seil forbi folk. Fikk grei fart i medvinden uansett. 
Det er flotte fjell på Dyrøya, så for min del var det greit nok å padle forbi her en gang til. 
Etter hvert begynte vi å komme litt i le for vinden, og vi stoppet litt før vi padlet videre. Det ville ikke ta så lang tid før vinden kom oss i møte rundt øya, måtte vi nok regne med. 
Her var det begynt å bli noe motvind, men lyset var så pass kult at det veide i grunnen opp syntes jeg. 
Det kan ha med denne pausen å gjøre. Det er Barkestad på Dyrøya vi ser i bakgrunnen.
Sol fikk vi til og med her. Før siste etappe var det en god pause. Her ble det også mulighet for å korte litt ned (stykket oppover Tindsøya er nå egentlig ganske kjedelig, ikke bedre i motvind.), padle til nærmeste siden av øya og gå over der det er kortest. Bra for de som begynte å få «lange armer» nå. 
Da den gruppa hadde kommet seg av gårde startet hovedfeltet opp igjen, med Karin i front. Hun ville ta av for vinden og ba resten henge på, litt sånn som syklistene driver på med. Det funker, men var ganske tydelig at det var ikke så mange vant med. For noen ble det også i raskeste laget. 
Men i første omgang hang de fleste på, her er Göran i godt driv hengende på. 
Jan Viggo og Leif-Hermann hang også på. 
Det samme med Geir. 
Denne kajakken var jeg litt misunnelig på. Karin har en hvit og blå, så den er jeg enda mer misunnelig på, men denne fikk jeg prøve litt senere. Det skulle jeg aldri gjort, for da ble jeg enda mer misunnelig. Jeg burde hatt en sånn. Men nå er det blitt så lang leveringstid at det er ganske håpløst prosjekt dessverre.
Dette var vel siste bildet før jeg heiste seilet og suste inn til Skipnes. Men så var det ikke langt igjen, heller. Det er liksom oppløpssiden, dette. 
Etter vi kom på land var det samme opplegg som dagen før. Skifte, henge ting til dørk, varme seg, spise, og så samling i fjæra. Eller man tok maten i fjæra, rett og slett. En del gjorde det. 
Så satt vi rundt bålet ei god stund, til medbragt var spist og drukket, før vi trakk inn i telt eller pub. Noen hit, noen dit.
Siste dagen var det ny runde med sterk vind. Så det ble samme opplegg som første dagen, de som ville på havet ble delt i grupper, som fikk bryne seg litt i bølger og vind. Mer om det etter hvert.
For dagen startet med klare meldinger fra Lars Oven, som (blant annet) padler på fritid og redder folk på jobb. Kort sagt – planlegg så godt at ikke uhellet er ute, men rust deg også for den dagen du driter på draget. Sørg for å kunne holde varmen mens du venter, og hjelp til med å være synlig! Ok, ok, vi vil ikke gjøre letejobben vanskelig. Den er grei.
Selv om det ikke var konkurranse som del av arrangementet i år, lærte Fredrik Ness fra seg litt om framdriftspadling i år også. 
Her forbereder den ene gruppa seg før de skal på havet. Jeg hadde SYKT lyst til å padle sammen med dem, men «dessverre» brukte jeg fornuften siden vi hadde padlet en del motvind dagen før, og plasserte meg heller med kamera i følgebåt. 
Geir, Geir og Rolf skulle følge gruppa som skulle lengst ut i bølgene, jeg ble naturligvis med der. 
Greit å ha kontroll på hvor man er, spesielt i forhold som vi nå skulle ut i. 
Geir har vært med «noen år» (mange), heldigvis, greit å vite at folk har erfaring når man skal være prisgitt en motor. Jeg hadde nok foretrukket å være i kajakken, men noen ganger må man ta fornuften fatt og la være å gjøre det man har mest lyst til.
Vi gikk litt i forveien, her runder padlerne odden på Sunderøya. 
På vei videre utover mot bølgene. 
Sala og Fredrik er erfarne utaskjærs, og holdt bra driv utover. 
Her begynte det å dra på litt. 
Det var skikkelig fine forhold. Det kom nokså store bølger innover, men ikke disse digre, brytende greiene. Perfekte forhold for å øve og leke seg i. 
Dette bildet er ganske likt det nedenfor, men synes det var så kult med den fuglen at det må med likevel. 
Dette må med på grunn av flytehodet. Jeg elsker flytehoder, det er like kult hver gang. 
Mer flytehode.
Svosji svosj! Sånn cirka rundt om nå begynte det virkelig å verke i padlegenet, og der satt jeg i en hersens motorbåt. Det var bare å knipse i vei, så jeg fikk tenkt minst mulig på det. 
Joda, det var jo i grunnen fint vær for sydvest. 
Det blir en zillion bilder, så forhåpentligvis alle blir med. Det er gjerne litt skøy med bølger tatt "utenfra" i slike forhold. Enda kulere bilder kommer, så heng med!
Flere flytehoder… 
Karin og Martin var også crew i kajakk. Det skulle bli bruk for det etter hvert. 
Vinjar var også kajakk-crew. 
Samling i le, etter første runden i bølgene. 
Sett mer på avstand fra følgebåten. 
Etter en liten pause bar det på ny ut i bølgene. 
Crew og deltakere om hverandre. 
I siste runde skulle de padle inn hovedleia istedenfor tilbake der de kom fra – da skjedde dette, crew-Karin måtte trå til med berging.
Geir var uheldig, men har heldigvis øvd på kameratredning så det hele gikk ganske så greit for seg.
Det ble ganske kule bilder da.
Litt sært å ligge i følgebåt og bivåne det hele. 
I det ene øyeblikket lå de ovenfor oss, i det neste så vi ned på dem. Sære greier. 
Men selv om det var godt med bølger gikk redninga greit, Geir kom seg oppi og kunne padle for egen motor tilbake til Skipnes. 
Her er det Fredrik som suser innover i langturkajakken. Som oftest ser vi ham i surfski, men her fikk Vivianen også luftet seg. Den har vært oppover hele Norgeskysten, så den fortjener jo såpass. 
Dette ble siste kvelden i Skipnes, og ekstra god stemning. Da ser jeg bort fra meg sjøl, for det var ikke spesielt gøy å ha gått glipp av den artige padlinga denne dagen. Brutalt, egentlig, selv om jeg vet at det måtte bli sånn. Artige forhold er det bedritent å ha gått glipp av. Men de andre koste seg med dagens opplevelser, som vi ser. 
Morgenen etter var det bare å pakke sammen telt og tarper, fylle kajakkene med pikkpakket og etter hvert snike seg hjemover. 
Bare et par måneder igjen nå, til det ligger kajakker på sletta her igjen nå. Gleder meg. 
Omsider fikk jeg prøvd en Rockpool Tarantella. Du ser vel hvordan det gikk. Før eller siden havner det en sånn i rederiet, men de er ikke bare å få tak på for tiden og nå har de blitt ekstremdyre også. Dessverre. Den satt som støpt, egentlig. Småangret litt på at jeg ikke kjøpte en sist jeg hadde mulighet, men da hadde jeg jo ikke fått prøvd en ennå. (Eller, klart å la være, heter det muligens.)
Jeg slo følge med Wenche og Göran tilbake til Kråkberget. 
God stemning, selv om vi var på tur hjem. Det hadde vært innholdsrike dager, så nå skulle det bli greit nok å få vasket og ordnet både klær og utstyr, og slappet litt av. 
Dette er jo nesten ei litt ironisk avslutning på et arrangement med så mye vind, men det får våge seg. Fantastiske dager var det, og nå er det under to måneder til årets arrangement braker løs – i fullskala. Det blir kjempeskøy!!! Kommer du? Ja? Kom!!! 
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Kommentar - ja takk! :)