Arctic Sea Kayak Race (ASKR) 2021 – Del 1

Arctic Sea Kayak Race 2021 – 

Det ble et spesielt arrangement, men det ble! Skikkelig bra ble det også! Ikke at jeg hadde vært i tvil om dét men det var det nok en del andre som hadde vært. For værmeldingen ble bare kjipere og kjipere etter hvert som arrangementet nærmet seg – og det skulle blåse jevnt mye i dagevis, ikke bare en dag eller to. Her på hovedbildet har vi kommet oss ut på turpadling på dag tre – men la oss ta det hele fra starten av – og like før.

To dager før arrangementet tikket det for eksempel  inn følgende SMS hos meg, fra en av de påmeldte (som i det minste ennå var påmeldt! Flere feiget ut.): «Nu synes æ den værmld ikkje e nåkka ok lenger, Marian…» lød det i meldinga.

Nuvel, jeg har jo spisskompetanse (i egne øyne) på å ikke like telting i vått vær, så jeg fikk på et vis holdt motet høvelig oppe hos vedkommende. I hvert fall kom det ingen avmelding. Og som vi ser, crewet møtte med både godt humør og pågangsmot på morgenen startdagen. Merete sorterer crewets matrasjoner fra Real Turmat, mens Viljar og Geir tar en titt på kartet. Plan A, B og C ble strøket over i tur og orden, og vi begynte å se på bokstavene noe lenger ute i alfabetet.

Noen timer senere var det som vanlig artig å se igjen folk på Kråkberget, og noen nye treffer man jo også hvert år. Det var noe grått vær ja, men gjensynsgleden for de som har vært med før, og sommerfuglspenningen for de som er nye, overdøvet gråværet fullstendig, synes jeg det så ut for.

I løpet av årene siden sist hadde vi dessverre mistet et crewmedlem. I likhet med veldig mange var det første møtet mitt med kajakk hos Bent Magne, og det var også han som skrev ut våttkortet til meg. Det var vemodig og rart å ikke få treffe ham igjen. Sønnen Karl-Christian har tatt over stafettpinnen som crewmedlem, og for første gang skulle også datteren Linda (bildet) være med på hele arrangementet. Så på et vis hadde vi ham med oss likevel, det synes jeg var veldig fint. 

Det som jeg synes kanskje skiller ASKR mest fra de andre padlearrangementene rundt om, er det vi kaller for ramble – at man er flere dager ute på tur med teltleir forskjellige steder underveis. Det ville man jo også gjerne holde på dette året også – men værmeldingen var faktisk sånn at vi alle sammen satte kursen direkte mot Skipnes, der vi vanligvis samles først etter flere dager på tur. Aller viktigst er det jo at vi skal ha det trivelig. På Skipnes er det høvelig lun leirplass, mulighet for tørking, og ikke minst å få varmen i seg inne. Her er vi på vei utover mot Tindsøya, fra Kråkberget.

Jeg padlet i siste pulje, for jeg hadde kjørt hjem etter ett eller annet som ikke var blitt med i første omgang. Jeg mistenker at det var noe til seilet, men jeg husker ikke lenger helt. Selv om det meldte masse vind i dagene som ventet var det rolige forhold da vi padlet utover, og fjellene rundt oss så vi heldigvis det meste av. Så starten var fin! Mer skulle det bli!

ASKR er også et arrangement for hele familien, her er en av de som er ganske fast med; Øystein, Irene, Petter og Amandus. 

Stemninga var som vi ser god, dette er Morten som jeg har møtt her tidligere også. Maren som kommer like bak ham har jeg også møtt før tror jeg, men ikke like ofte. Trivelige gjensyn.

De fleste av deltakerne fra klubben hadde padlet utover i ei tidligere pulje og var ferdig installert da jeg kom. Her er Wenche, Jan Viggo og Leif-Hermann i full middagsspising – eller muligens det var rukket å bli kveldsmat.

Jeg satte teltet mitt ved siden av Wenche sitt, i den tro at vi kunne ha tarpen imellom oss. Det ser jo fint ut her, men det skulle ikke vare så lenge, kan avsløres. Det er vindfang i en tarp, og vind skulle vi jo få nok av, for å si det sånn.

Mer av klubbgjengen – Monica, Egil og Göran til venstre. I år var vi skikkelig mange fra klubben, spesielt om vi regner med både de som også er i crewet, og deltakere. Det synes jeg er veldig bra, supert at flere lokale får øynene opp for det fine arrangementet vi har lokalt. Som vi ser – fortsatt god stemning! Tross våte telt – det er verst i hodet, mens man ennå sitter i stua og ser det på værvarslet, på en måte.

Deler av teltleiren mandag morgen. Jeg sov vel greit om natten, men det blåste også en del. 

God stemning i andre enden av teltleiren, gammelt og nytt bekjentskap her. Snedig løsning foran teltet! Terje har jeg truffet flere ganger før, blant annet aller første gang jeg var med på ASKR sjøl. Da kan vi si at vi har kjent hverandre i mange år, med andre ord. Han holder til sørpå, men kommer stadig nordover både på padlearrangementer og andre turer. 

Glimt av sol hadde vi også, selv om det blåste en del. Helt som meldt. Jeg husker ikke akkurat når avgjørelsen falt, men det endte i hvert fall med at vi ble værende i Skipnes alle dagene i år. Da fikk teltene stå i ro, og da er det i grunnen helt greit uansett vær, for min del.

Men selv om det blåste, gjorde en del seg klare for padling! Dette var nemlig en ypperlig anledning til å få utfordret seg i litt vindfulle forhold. For noen helt nytt, og artig var det uansett. 

Selv endte jeg opp i motorbåt, med kamera og håp om å kanskje få tatt noen kule bilder. Jeg ville nok trivdes i kajakken og hadde naturligvis mest lyst til å padle, men jeg var ennå ikke kommet så veldig til hektene etter kreftbehandlingen ennå. Så selv om det var litt frustrerende, så hørte jeg på fornuften og holdt meg til kamera.

Geir, Amandus og Geir var crew i den ene båten i dag (og så meg da).

Arnt og Rolf fulgte med i den andre båten.

I tillegg var det som alltid crew i kajakker også, her representert ved Øystein. 

Deltakerne ble fordelt på flere grupper, som alle holdt seg i området. Man behøvde ikke padle spesielt langt for å finne litt action.

Selv inne på havna var det bølger.

Det ble øvet en del på kameratredning i flere av gruppene. Om det er det som foregår her er en redning eller et drukningsforsøk skal være usagt, men vedkommende overlevde i hvert fall og lever i beste velgående uten varige men i dag.

Dette er altså like bortenfor Tindsøya, i utsikten fra Skipnes. Hvis du lurer på om du skal bli med på årets arrangement er det bare å kaste bort tvilen og melde deg på. Det er nesten for flott til å la være, rett og slett.

Her har vi en av de yngste både i crewet og padleklubben, Trym. I bakgrunnen sitter pappa Fredrik i følge-gummibåt denne gangen. Grei pris å betale når junior er så pass fornøyd, tenker jeg, ser i hvert fall ut for at de koste seg skikkelig begge to.

Ny byge like om hjørnet!

Med byger kommer det gjerne ekstra vind også, og vips så kan det bli god fart i medvinden. 

Det kan neppe være så veldig ofte at det er slike forhold helt inne i havna ved Skipnes midt på sommeren. Men det blir jo litt artig padling, og stemninga var fortsatt kjempegod! Karl-Christian padlet for øvrig en Inuk her, lenge siden jeg har padlet min i så mye vind. 

Noen sørget for å friske opp kameratredninga enda mer før de gikk i land. Her pågår det to redninger på en gang. 

Martin og Morten inne på vågen.

En vesentlig faktor for trivselen på ASKR i alle år har jo vært det felles leirbålet om kveldene. Det måtte vi jo ha, selv om leiren ble på et fast sted og vi hadde tilgang til både vannklosett, dusj, matservering og pub. Ja, sågar inne-overnatting var vel også mulig, om man ville unne seg det. 

Med ei presenning fant vi ly for det verste regnet, men ikke regnet det mye og ikke varte det lenge heller. Så stemninga var fortsatt god! 

Stadig flere trakk utenfor presenninga, og det ble noen timer her ved bålet før vi etter hvert trakk inn i puben der vi fikk skikkelig varmen i skrottene våre igjen før man tok kveld. 

Varme i skrotten ja, Wenche og jeg hadde fabulert på forhånd om at irish coffee måtte være kjempegreier for akkurat det. Så vi hadde ordnet oss de nødvendige ingrediensene, og det var med store forventninger vi satte i gang med å lage det. Her er min kopp, ser godt ut ja?

Nuvel, det kan røpes at jeg liker det visst ikke likevel... Det er merkelige greier, jeg mente da helt tydelig at jeg har likt det før. Nå hadde vi ikke akkurat måleremedier, så det var kanskje ikke hundre prosent etter oppskriften, men likevel. Det der var ikke noe for meg. 

Sa jeg fortsatt god stemning og bålkos?

Ja se her, er det kommet litt nytt oppsett på tarpen min. Første forsøk gikk litt skeis, denne fungerte bedre. Jeg har jo egentlig et Kaitum 2 gt for denslags vær, men så hadde jeg et lite håp da jeg pakket om at vi skulle komme oss annet sted og da er Allak litt mer fleksibelt og lett å finne teltplass til. Fem meter langt telt er litt verre. 

Foto: Chipo Tendeland

Så da ble det heller kombinasjon med telt og tarp, og det var i grunnen ypperlig. Jeg satt en del i forteltet under tarpen. Her er fra tidligere på dagen, da Trym fikk sjekke bildene av seg selv. Jeg sitter altså på Expedstolen av liggeunderlaget i forteltet, for jeg hadde faktisk tenkt på å ta med bunnduken sånn at jeg slapp å sitte med den rett på gresset. Fungerte kjempebra. Med tarpen kunne jeg også lagre mer ting utenfor innerteltet også, siden plassen mellom teltene var jo også beskyttet mot regnet.

Tirsag morgen! I dag skulle vi komme oss ut på tur, alle sammen! Leiren forble altså i Skipnes, men vi skulle ut på dagstur til Børøysundet. Det var utfordrende vær i dag også, for selv om det var mindre vind enn dagen før var det ikke helt enkelt å finne et pausested som både var fint å komme i land med så mange kajakker, og samtidig ha litt le for pausen. Som vanlig klarer man å finne en god løsning til slutt, men også i dag ble det et stykke ut i alfabetet planmessig.

Det var en del sydvester å se i dag, men det ble ikke allverdens med regn – forebyggingen virket, antagelig. 

Dagen startet supert med vinden på lag så det ble god dreis fra Skipnes og nedover langs Tindsøya. Vi skulle rundt Dyrøya til Børøysundet, der ble det lunsj.

Folk var glade for å komme seg på skikkelig tur tror jeg, og det var jo flott padlevær også.

Stemningen var i hvert fall veldig god underveis, her er det Göran som har god dreis. 

Henrikke også i godt driv nedover langs Tindsøya.

 

Det er nå litt artig å padle sammen med så mange samtidig når det er en sjelden gang, sånn som nå. Her har vi kommet til sørspissen av øya, og skal passere mellom Barkestad og Finnvågan straks. Synes du det ser ut som vi har glimt av sol så er det helt korrekt. 

Morten og muligens er det Maren med de flotte fjellene på Dyrøya i bakgrunnen. 

Mer sol bak Leif-Hermann, som også ser ut til å kose seg på dagsturen.

Følgebåtene var naturligvis med i dag også. Det er vel Tindstind vi ser bakerst. Korteste vei til Børøya ville vært ut her, men vi var jo på tur uten hastverk, så vi skulle altså rundt hele Dyrøya istedenfor. 

Olav, mens vi passerer mellom Barkestad og Finnvågan. 

Wenche også i godt humør og godt driv.

Ved Austringen ble det en liten pause for å samle feltet. Her et par karer som også har vært på ASKR før.

 

Oppover langs Dyrøya mot Børøya (rett fram i bildet, her krysses Børøysundet straks) fikk vi mer og mer motvind, og den siste innspurten ble litt seig. Men her framme ventet en lengre lunsjpause, så det var bare å holde motet oppe og peise på.

Chipo og Trym er klare for lunsj.

Noen fant seg et bord i enden av blomsterenga, med utsikt på andre siden av øya. 

Vel fortjent varmt i koppen til Wenche kom godt med nå. (Nei, ikke irish denne gangen!) 

Med lunsjpausen tenker jeg det er passende med pause i bloggen også. Hvor vi nå skulle videre var uvisst, ønsket var nemlig å padle videre og komme inn der følgebåten lå på bildet lenger opp. Men om det var forhold til det, var vi ennå i tvil om. Kanskje måtte det bli tilbake samme vei som vi kom – men som vi ser her, med utsikt den veien, så var det ikke det verste som kunne skje, det heller. Selv om noen av oss helt klart ville foretrekke å fortsette videre. 

Den som leser får se – resten kommer i neste posting.