Til Blåheia med overnatting

Jeg hadde slått litt fra meg Blåheia. Den er 766 moh, og jeg hadde tenkt muligheten for å gå opp til Kollen (304 moh) den ene dagen og overnatte, for så å gå resten (uten alt pikkpakk) dagen etter. Men så var det kveld, jeg syntes det var for sent å dra noe sted og satt fint plassert i godstolen. Så tikket det inn melding fra en søring, med bilder fra fjelltur i nord… Når søringene nyter naturen vår, kan ikke jeg sitte i lenestolen konkluderte jeg raskt, og satte i gang med pakking. Ved midnatt satt jeg klar i bilen.

Det var ingen biler på parkeringsplassen, så da gikk jeg opp mot Kollen som planlagt. Underveis treffer man på ett og annet skilt, sånn som dette her. «Which way to go? Men to the left because women are always right.» Sekken var på rundt 14 kilo (hva i all verden er det som utgjør all den vekta - vet ikke!) så det var fint med litt småmorsomheter underveis. Men nå var jeg kommet ovenfor granskauen, og det var ikke så langt igjen til teltplassen. Hadde jeg tatt til venstre her så ville jeg kommet til masta. Men jeg gikk heller videre oppover. (Jfr skiltet…)

Her var jeg jo en tur i vinter, faktisk. Det så litt annerledes ut nå ja. 

Det var et stort område som så slitt ut, mye stein. Utsikten begynte å ta seg kraftig opp nå. Tidligere nevnte mast ser vi til høyre her, øya er Åserøya utenfor Sigerfjorden. Ser vel i sørvestlig retning her, tror jeg det blir.

Men jeg gikk enda litt videre oppover, ville legge meg om lag øverst på Kollen. Deretter går man litt ned før det blir bare oppoverbakke videre til toppen av Blåheia.

Så var det teltet, ja. Det er merkelig lite rødt på den teltposen?

Stemmer det. Jeg har jo kjøpt meg et superlett Helsport-telt, som nå omsider måtte prøves. Jeg har jo Scarp1-teltet som er enmanns, men dette er enda lettere. Tenkt brukt når jeg må bære alt i sekken, sånn som nå. Legg for øvrig merke til månen i bakgrunnen. 

Jeg hadde til nå syntes det var grei plass i det, men jeg har kun hatt det satt opp en gang på plenen og sittet såvidt inni. Det funka for såvidt greit nå også. Men så la jeg meg - og da lå jammen teltduken i trynet på meg. Det ga IKKE plusspoeng. Mulig dette er til salgs veldig snart, faktisk. Det fungerte jo når jeg la meg lenger ned, naturligvis, men når det bare er sånn akkurat for meg som ikke er spesielt høy, så blir det bare for dumt. Da er det andre teltet antagelig verdt den ekstra vekta, faktisk. (Selv om jeg ikke syntes det da jeg bar tung sekk sist...)

Fortsatt sol med en og annen ørliten tåkedott her og der på morgenen. Jeg brukte god tid til å våkne og gjøre meg klar til fjelltur, og laget Real-frokost. Noe musligreier. Det var egentlig godt på smak, men samtidig så var det så inn i &/(&$&%# søtt at jeg begynte ganske snart å få nok. Klarte knapt å spise halvparten, dessverre. 

Etter hvert pakket jeg bittelillesekken som fulgte med på Gregory Deva-sekken, som jeg for øvrig også testet ut. Har gått med den før og den kjentes bra ut, det gjorde den i dag også. Lillesekken fungerte helt fint til å ha ei saftflaske, kamera og småtteri i. (Teltet for øvrig markert med rød sirkel på bildet…) Her har jeg begynt å gå videre oppover Blåheia.

Plutselig kom hurtigruta under brua, litt uvant vinkel å se det fra. 

Artsorakelet (en app) er 99 prosent sikker på at dette er en myrperlemorvinge. Det var flere insekter, men foruroligende få synes jeg. Det er så lite mushumler nå for eksempel, at jeg legger merke til hver gang jeg hører ei. Sånn var det ikke før, da suste de jo rundt overalt hele tiden – eller er det bare noe jeg innbiller meg?

Enda litt høyere, nå er det blitt ganske så god utsikt. Det så ut for at det var merket en ny sti oppover her, men den var nå begynt å bli godt synlig. Veldig greit å gå oppover, for øvrig. Jevnt oppover, men ikke kjempebratt noe sted. 

Så var det også bare én gang at det dukket opp en «ny» topp når det akkurat hadde sett ut som at man var i ferd med å nå toppen. Det er ikke for galt. Dette bildet er vel tatt fra en stor varde noe nedenfor toppen. 

På toppen kunne man også gå enda litt videre, jeg er rett og slett ikke helt sikker på akkurat hva som var toppen. Her er jeg på vei tilbake til der som skiltet med kassene står. 

Litt usikker på hva cluet med dette sverdet er… 

Nedover gikk det veldig greit, tok det med ro ved teltet litt og slappet av før jeg pakket sammen, og gikk ned med fortsatt en del kilo sekk på ryggen. Det var nok litt i overkant heftig tur likevel, etter dager den gangsperra satt i leggene å dømme… Men fint - javisst! Veldig fin tur.