Taen, Kjeøya og søppelskjæret

 

Søndagstur, det meldte veldig rolige forhold. Både Martin og Wenche var innstilt på padling, så det ble en tur til yttersida av Hadseløya. Wenche hadde nemlig lyst til å samle seg Kjeøya, og i tillegg til at det er et fint turmål uansett så var det nå også blitt lov å gå i land der.

Vi satte ut fra Taen. Parkeringsplassen ved klatrefeltet der vi pleier å sette ut var full av bobiler, vanlige biler og telt, men vi fant plass å parkere likevel. Jeg liker bedre å sette ut her enn ved stranda, der blir det så langt å bære. Her er det ikke riktig så god sti, men langt kortere.

Da er vi i gang – men hvor skal vi padle? Kjeøya. Men nå, eller senere på turen? Jo, vi starter der.

Eller nei! Jeg var litt ubestemt så når ikke de andre heller ivret veldig for det ene eller andre, så rakk jeg å ombestemme oss noen ganger, he he. Men da jeg så at det var passelig vannstand for å padle imellom her, så ble saken avgjort. Da følger vi land bortover til å begynne med. 

Det var de andre med på tvert, vi liker jo å padle imellom.

Brennmanet! Den var diger! Litt mye refleks i overflata, men jeg ville ikke ha dråper på linsa så tidlig på turen. Jeg har riktignok sett få brennmaneter i sommer (hvis noen, jeg kan faktisk ikke huske det så de kan i hvert fall telles på ei hånd hvis jeg har det) men så uvanlig er de ikke.

Det var skikkelig stille i dag, så vi snirklet og sirklet imellom alt mulig. Her fant vi en grei plass å gå i land som jeg i grunnen ikke kunne huske fra tidligere. 

Vil du være med, så heng på. Vi hadde fint lys i dag, sola kom delvis gjennom skydekket.

Dette var ikke så lett å få bilde av, siden det var skygge. Men det var stilige steinformasjoner, blant annet to runde uthulinger, type jettegryte, sikkert formet av stein som har slipt og slipt. Og så helt skarp kant øverst. Ganske stilig. Ned til venstre for midten av bildet. Kontraster.

Imellom, imellom, mye fint å se i stein.

Men også litt levende vesener! Årets første BLÅ brennmanet! De synes jeg bare er utrolig kule, den blåfargen er litt utenomjordisk nesten. De er bare superkule. (I hvert fall når man ikke brenner seg på dem.) Nå ofra jeg kameralinsa, helt klart.

Heldigvis gikk det høvelig greit, det var bare noen få bilder som ble helt ødelagt, før jeg fikk ordna den igjen. 

Mer kul stein. 

Noen gamle, kule naust var det også så klart. Vi hadde ikke vært innom alle sist tror jeg.

Det ble litt mer bølger og vind jo lenger bort vi kom. Men vi hadde så langt igjen til Uværshula at dit kom vi ikke til å padle uansett når vi skulle til Kjeøya også, så da valgte vi å snu. Det var akkurat passelig fin dreis sånn at vi faktisk kunne surfe litt der det bygget seg mest opp. I hvert fall jeg i Nordkappen. 

Vi satte kursen først innom Børholmskjæret (med lykt på) og så ut til Kjeøya derfra.

Der gikk vi i land siden det er lov nå, og hadde en kjekk pause sånn høvelig i le for den småsure vinden. Jeg fant meg litt søppel også, så da fikk Wenche samla Kjeøya som skjær, og jeg samla Søppelskjæret. Ja, det var nå ikke akkurat første gangen i år at jeg tok med meg søppel hjem. Men det var første gang jeg både gjorde det og dokumenterte det, samtidig som jeg ikke samlet et annet skjær. 

Sjøen falt enda litt mer mens vi pauset, men vi kom oss greit ut på innsiden av øya likevel. Men nå ser man tydelig hvor grunt det er på den siden av øya. 

Tilbake igjen sneia vi innom Børholmen også, for å få bølgene i ryggen et lite stykke, når det var passende mulighet for det.

Etterpå testet jeg rulla for å finne ut hva det er jeg gjør som har køddet den til i det siste, og fikk Martin til å filme etter hvert. Men jeg kom opp hver gang denne dagen, så da er det kanskje ikke så lett å si. Det var litt forskjellig utførelse ifølge Martin, på de første og disse to siste som han filma. Men viktigst - det så ikke likt ut inni hodet mitt og på filmene, så det er uansett grei kalibrering. Skal få filma mer etter hvert tenker jeg, så jeg får justert meg. 

Takk for turen!