Vikøya og Sandøya i flott kveldslys

 

Onsdagspadlinga i uke 34 gikk til Vikøya og Sandøya. Vi startet her ved Jennestad Handelssted (bildet fra retur) i sola, og avsluttet i flott kveldslys. Veldig fint med et sånt lite opphold i de forbannede tåkeskyene som har terrorisert oss i sommer. (Nuvel, Yr har gjort sin del av jobben sånn sett, ved å nesten konsekvent melde det været vi SKULLE ha hatt, om det ikke hadde vært for tåka…)

Men i dag altså, et lite unntak – blå himmel! Per var også med i ettermiddag, det var vel første gangen i år. Så det var kjekt!

I tillegg kom Leif-Hermann, Fred og Trond også denne onsdagen. Vi satte ut ved pumpehuset, der er det kortere til sjøen fra bilen enn ved selve handelsstedet. Parkerer i ytterkanten så sperrer vi (forhåpentligvis) ikke for noen hvis det skulle bli behov for noen å komme raskt til pumpehuset. 

Noen smådotter lå igjen hist og her da, men det er jo dekorativt. På staken her sitter det for øvrig en skarv, men den ble dessverre liten på bildet selv om den egentlig var nokså nært, til skarv å være.

Ofte padler vi en tur inn til Vik før vi drar til Vikøya, men i dag ble det en annen vri. Vi satte kursen rett mot Vikøya aller først. 

Ble litt usikker på om bildene er i rett rekkefølge, men her er det i hvert fall Fred, Trond og Per på bildet.

Trond og Fred.

– Og Leif-Hermann og Per.

Etter Vikøya padlet vi videre til Sandøya. Det er vel mer grus enn sand der, men den heter nå det. På skjærene her på baksiden pleide det å ligge sel og hvile seg før i tiden, men det kan det se ut til å være slutt på. Mulig det ble for mye jakt på dem, så de har skydd området? Ikke godt å si, men jeg vet jo at de ble skutt på så det kan være.

Vi tok oss en runde rundt øya, men det var lite action i dag. Ikke sel, heller ikke oter eller mer spennende fugler enn en gjeng med diverse måker. 

Men lyset begynte å bli mer gyllent, la jeg merke til.

Vi gikk en tur i land på Vikøya, for vi hadde jo planlagt en pause. Den tok vi på solsiden, naturligvis.

Vi hadde også utsikt inn mot Jennestad og vindmøllene. Legg for øvrig merke til de flotte, store furuene på øya. Skikkelige hengekøyetrær. 

Mens vi satt der ble det stadig enda mer gyllent lys, så vi hadde det ikke travelt.

I hvert fall ikke før dette skjedde! Sola gikk bak fjellene, og vips så ble det straks kjøligere.  

Så pass kjølig at vi kom oss rimelig raskt på havet og returnerte til Jennestad. 

Det var også så pass kjølig at jeg droppet rulling, men Fred testa om han fikk det til med Den Sorte Dame, nå som han har fått det til med Romanyen. Jada, det gikk fint! Bra avslutning på turen, synes jeg.

Disse små ettermiddagsturene er fenomenale. Takk for turen!