Åpning av Turlagsstua

 

Nylig åpnet Vesterålen Turlag offisielt Turlagsstua igjen, etter omfattende ombygging og utvidelse. 

Jeg tok det som et fint påskudd til å få gått i marka, og trasket oppover i god tid. Hadde jo ingen anelse om hvor lang tid jeg kom til å bruke, så da er det greit å være på den sikre siden. 

Jeg gikk opp samme sted om jeg gikk i vinter, for å se hvordan det så ut rundt denne gapahuken når det ikke ligger snø. Slett ikke verst, syntes jeg. Her kan man fint slenge opp ei hengekøye. 

Noen har pynta litt på en flat stein i stien. Det ledet jo fint øynene bort fra gjørma som det til tider var noe av, så det satte jeg i grunnen pris på. 

Ved Turlagsstua var det såvidt begynt å komme folk da jeg ankom. (Ble forbigått ja, naturligvis.) Men jeg brukte litt mindre tid enn fryktet, så jeg var tidlig ute. Dog brukte jeg en del mer tid enn det som er anslått at folk vanligvis bruker… Føttene var tunge, kjentes i grunnen ut som jeg bare en 12–15 kilos sekk, men den var nok mer tre-fire... Dette er for øvrig dagsturdelen, badstua og tilsynskvarter tror jeg. Kikket vel egentlig bare inn i dagstur-rommet.

Gapahuken brukte vi i vinter, den er ganske kjekk. Her sitter man lunt ved de fleste vindretninger. 

Opp mot hovedhytta, der det er mulighet for større grupper som skoleklasser å bruke. Det må være helt ypperlig i et område som dette. 

Før talene var det friluftskonsert med Din Freundin. Det passet i grunnen veldig fint. 

Ikke alle gikk til hytta, noen svingte av for å gå videre opp mot Steiraheira.

Turlaget fikk i retur ramma som ga en million kroner fra Samfunnsløftet til Sparebank1, med noen av bildene folk hadde tatt.  

Utedass og bål! Veldig koselig at de hadde fyrt opp i ildstedene, sånt gir stemning.

Etter taler og denslags ble det litt mer musikk, og så ble det åpnet sånn at folk kunne få komme inn og ta en titt på hvor fint det har blitt.

Nedover gikk jeg en litt lengre vei, siden jeg slo følge med Inger Merete og Vilma (firføtt i bånd her).

Her er et par firføtte til, de kjørte jeg forbi på veien hjem. Stoppet vel trafikken litt for å få tatt dette bildet, men det får så være. Når de er så pass nært, så må det fotograferes. 

Fin hytte, fin tur!