Herlig dag fra Sandnes

 

Egentlig var det meningen vi skulle ha overnattingstur, men med lite oppslutning fant vi det like greit å spare overnattinga senere. Vi dro heller på dagstur, og da ble vi jammen flere også. Turen gikk fra Sandnes, bortover mot Årnesan for å sjekke aktuelle teltplasser underveis – ikke minst, sjekke grundig den vi tenker å bruke når det blir overnattingstur.

Dagen var litt spesiell for Wenche, som hadde flunke ny kajakk på taket. «Min Sin» (eller «Minsin»? vet ikke skrivemåten) skulle sjøsettes! Det er jo litt høytid, på en måte. 

Straks klar for det første åretaket ever i nyskuta! Nesten så man kan bli misunnelig, mine begynner jo nesten å bli gamle.  

Like forbi småbåthavna var det flotte, gamle murer, og fine høstfarger. 

På andre siden av fjorden hadde vi naturligvis fjellene på Hadseløya.

Første stopp var Silsandøya. Det er jo en 10 på skjæret-post, men jeg var mest interessert i hvordan det ville vært å slå opp telt her. Det har jeg rett og slett ikke merket meg ved tidligere besøk. Det går nok, men tror det er mer grus enn sand på den sletta. For øvrig var det masse teiebær – de lot jeg imidlertid være, det var litt i tidligste laget for pause.

Her er jeg på land og sjekker, det var skikkelig fjære sjø da vi var her. Det er ikke alltid man kan gå tørrskodd over hit, men nå var det skikkelig god margin.

Det var vel forresten ny åre der også, det ballet litt på seg med den kajakkinvesteringen hennes. Sånn er det å komme inn i gode kajakkbutikker – de har forskjellig som er kjekt å ha.

Vi fulgte land bortover videre mot Årnesan.

Der ligger strendene på rekke og rad. Her er det kjempefint, for eksempel. Har brukt denne vika til rulletrening tidligere, mer enn en gang. Men nå kom vi hit fra andre siden, Sandnes istedenfor Vik.

Har forresten glemt å nevne alle som var med i dag. Her er det Berit som glitrer i sola. 

Leif-Hermann (til venstre) var også med, og Trond (fremst). Det var sistnevntes ide å ta denne turen, jeg synes den var veldig god. Med så flott vær ble den jo nærmest perfekt, faktisk. 

Her har vi kommet fram til det vi tror kan være en flott leirplass, forutsatt tillatelse fra ei hytte som står litt nært. Jeg har bare padlet forbi her tidligere, men det har jo sett fint ut fra sjøsiden, helt klart.

Som ventet så det fint ut også fra land. Fin slette med gress, og utsikten er jo upåklagelig. Rett sørvest er det storhav! Det liker man jo. 

Stranda er faktisk ganske stor, litt rart at det ikke oftere er mer folk her. Men de fleste stopper kanskje ved Årnesan, som ligger bare litt lenger bort.  

Vi pauset her en stund, det må man ta seg tid til på en sånn dag. For øvrig demonstrert greit nok en gang, hvem jeg vil ha med på tur den dagen jeg måtte trenge å bli funnet… Noen vises bedre enn andre.

Etter pausen sneiet vi bortom Årnesan, sånn at Telltur-deltakere kunne få sine poeng. 

Deretter satte vi kursen ut mot Kalsnesøya og Skjervøyene. 

Litt kjedelig kryssing når det er så flatt, men den er heldigvis ikke så veldig lang.

Det var veldig lite tungsjø også, lite drag, så vi kunne padle veldig nært land.

Hvor nært som helst, egentlig, selv om jeg ikke hadde plastkajakk. De fleste av oss da, hun med ny kajakk hadde fått helt ny oppførsel på havet samtidig… Plutselig var hun helt sluttet å padle imellom…

Fortsatt flatt hav – vi benyttet anledningen til å padle rundt alle øyene.

Noen steder ble til og med nykajakk-damen med imellom, etter hvert. 

På yttersia ble det stadig råere, og vi tok dessuten en tur innom «vaskemaskinen» som ikke vasket så mye i dag. Et stort undervannsskjær (i hvert fall under på så høy vannstand som det var nå) med masse tareskog. Artig å få sett det litt på nært hold uten den store risikoen. Det er sjelden at det bryter så lite der som det gjorde nå. (Derav heller ikke noe bilde av selve vaskemaskinen, lite action.)

Siden det var så pass høy flo padlet vi direkte inn til stranda, med håp om at det gikk an å komme seg imellom her også, for en sjelden gangs skyld.

Det ble en liten pause på land der også, naturligvis. En sånn fin strand må bare benyttes på en sånn dag.

Her gikk det for en gangs skyld an å padle imellom! Da er jo vanlig praksis i klubben at vi gjør det, så det var ikke noe å fundere på hvor ruta skulle gå. Jeg så nøye etter, snirklet ruta fint gjennom, null problem, de andre kom som perler på en snor – til bang. Der satt flunkenye MinSin fast oppå en stein. Så fast oppå en stein tror jeg aldri jeg har sett henne før heller. Da var første ripa et faktum. 

Fortsatt paddeflatt. Sånn skikkelig paddeflatt.

Ei ripe til??? Neida, denne gangen gikk det bra.

Drømmedag!

Vi må vel ha med ett til av denne her siden den er så ny og fin. Nå prøvde hun jo en tilsvarende i Tromsø og var fornøyd med prøveturen, men en dag på vannet bekreftet nok bare inntrykket. Godkjent med stor margin, tror jeg.

Det gikk litt tregt innimellom, alle skulle jo fotografere jevnlig på en sånn dag.

Straks tilbake i båthavna. Jeg tok med meg litt søppel hjem også, forresten, som jeg fant her. Man kan ikke ta med seg alt man finner langs fjæra, men det er noen faste ting jeg alltid tar med meg hvis det er mulig. Kule kuler, blåser, og flasker/bokser med pant. Det er liksom et minimum.

Takk for flott tur nok en gang folkens, og ekstra takk til Trond for ideen. Blir neppe siste gang vi setter ut her, for å si det sånn.