Padlemia: Under vann og variabelt vær

Sist fredag ble forbausende perfekt til å være en skikkelig drittdag i utgangspunktet. En årsdag jeg egentlig er lite interessert i å huske lå tvertimot an til å bare gni det inn med legebesøk og denslags. Men plutselig løste alt seg på mirakuløst vis, sånn at det padletur istedenfor.

Franck skulle være med, så jeg fikk litt bakoversveis da jeg så ut av vinduet om morgenen – det gikk kraftig hvitt utpå. Ikke ideelt for å ta med noen som ikke har padlet særlig bølger fra før. Det roet seg heldigvis litt, og var lite nok vestlig til at det skulle være greit å sette ut på Jennestad som vi (jeg) hadde planlagt. Så håpet jeg at det skulle være litt bølger lenger ut, sånn at han kunne få prøvd seg litt.

Vi fant ut at Gåsfjorden kunne være et fint mål i dag, og så sneie innom Vikøya på returen. Jeg håpet jo på litt medvindspadling innover, men visste jo at det var urealistisk. Det pleier jo å være motsatt.

Franck hadde tatt med dykkermaske og snorkel, og da vi passerte et skjær foreslo han å ta en stopp for å kikke under vann. Omsider hadde jeg også husket å legge dykkerbrillene i padleutstyret, så det var jo en kjempeide! Merk for øvrig fossen i Gåsfjorden, den kan jeg ikke huske å ha sett før.

Tang og tare har jeg riktignok sett før, men det var likevel fint å se det gjennom dykkerbriller og under vannflata.

Vi fikk til og med blå himmel en periode mens vi holdt på.

Da er det jo ekstra kjekt å holde på med sånt.

Men kanskje kunne det være annerledes på den andre siden av skjæret? Vi fant det verdt å sjekke i hvert fall.

På vei over, hørte jeg meg selv plutselig si «Oi, en kul bæsj!»… Det var jo det da. Noe har spist både blå og røde bær, åpenbart. Men en noe absurd uttalelse. Hvis søringen jeg hadde med stusser på de lokale her, vil jeg nok ha en viss forståelse for det tror jeg. Men hvilken skapning det kan være som har vært på bærtur lurer jeg ennå på. Forslag?

Stilig stein fant jeg også.

Det var faktisk litt mer der – en god del oskjell blant annet, både levende og tomme.

Og kråkeboller i flere varianter.

Ikke riktig like morsomt å oppdage hull i kajakken. Rett bak setet. Det som brukes, det slites, men nå begynner jeg å bli lei av reparasjoner og vedlikehold. Jaja, heldigvis er jeg jo ekstremt handy. Og elendig på ironi...

Vi padlet videre før vi ble skikkelig iskalde, men droppet å padle helt inn Gåsfjorden. Den er ganske rett, kort og uten skjærgård, så man ser i grunnen det meste fra åpningen. Etterpå satte vi kursen mot Vikøya – på tvers av vinden slik den kom nå. Rundt oss gikk det en og annen eling, sånn som denne på bildet – og så kom det en innover Gavlfjorden.

Som bestilt, så havnet vi midt i den! For en gangs skyld skulle man få maksvind på turen i ryggen på retur. Hva er oddsen liksom? Joda, har man med en fersking så er vel sjansen ganske stor…

Han klarte seg fint, så vi kunne padle den optimale ruten for surfing tilbake til bilene. Ikke bare det, men han direkte koste seg. Bølgene ble ikke veldig store, men ypperlige til å øve på medvindspadling. Når vinden begynte å løye var det skikkelig plaskregn, så heftig at det bare var til å flire av der vi satt i tørrdrakter. Rett og slett en veldig artig avslutning på turen.