Roksøya til mørket kom…

Forrige uke la vi onsdagspadlingen til Roksøyfjorden. Været var aldeles flott, så vi var ganske sikre på at dette ville bli en skikkelig fin høstkveld på havet. I tillegg til meg ble både Berit og Leif-Hermann, Hilde, Franck og Kenneth også med.

Jeg hadde lett fram litt uortodoks padlesko for anledningen. Endelig fikk jeg bruk for platåskoene igjen! Fra tid til annen kan det nemlig falle visse slengkommentarer når folk skal ha kajakk ned fra høy bil, og jeg i beste fall rekker akkurat opp. Sist gang kom slenkommentaren attpåtil fra en søring, en (veldig konkret) antydning om at det kanskje hadde vært en ide med høye hæler…

Jeg tok ham på ordet, kan man vel si. 

Han smilte til det ikke kjempeskjulte kamera etter hvert, men det rakk å få dokumentert hakeslippet først. Bra timing på Goproen spør du meg.

Ellers så synes jeg i grunnen det var litt stilig med platåsko til tørrdrakt, så om de ikke hadde vært både alt for små med tørrdrakt inni og made in Italy så skulle jeg nesten vurdert å begynne med det. Mulig jeg måtte spjelket anklene, men. Det kan vel være greit at de er for små til denslags.

Etter hvert kom resten av gjengen også, og vi satte kursen utover fjorden. Korteste vei til sol, mer presist. Her er det Berit og Hilde som koser seg på silkeføret. 

Her ser vi at lyset allerede begynner å bli mer gyllent. Sola henger ikke så veldig langt over fjellene på andre siden av fjorden. 

Leif-Hermann og Kenneth dannet baktroppen her. 

Vi padlet gjennom på innsiden av Roksøya sånn at vi kom oss rundt, siden det var nok høy vannstand til det nå. 

Slike turer blir ofte bare finere og finere. Sola gikk ned før vi kom til pauseplassen på Roksøya, dessverre. Men da øker jo fargene på.

Her har jeg fått låne et bilde jeg sjøl er med på også.

Gavlfjorden i bakgrunnen, Gavltind like til venstre for hjelmen.

De av oss som er med på 10 på skjæret har vel samlet denne posten fra før, men nå tror jeg enkelte av de øvrige må vurdere å melde seg på. For nå har det blitt samlet en del helt uforvarende tror jeg. 

Vi tok oss tid til en pause på land, med utsikt mot det aller fineste lyset. Egentlig var tanken å bare padle videre rundt øya og tilbake til bilene igjen, men i så fine forhold er det jo ikke om å gjøre å komme raskest mulig tilbake, og vi hadde lys med oss. Så mens vi satt her, fikk noen lyst til å padle bort til det vi ser til høyre i bildet. Der er det noen strender, og så kan man jo følge land innover fjorden derfra. 

Som tenkt av noen, så gjort. 

Kjedelige kryssinger er ikke riktig like kjedelige når lyset stadig endrer seg. 

Litt vanskelig å ta bilder, det begynte å bli akkurat på grensen av hva kameraene klarer å håndtere. 

Men tar man mange nok, så får man ett og annet som blir ok, sånn som dette her. 

Fram med telefoner og alt som er, for å dokumentere og dele! 

Greit å få testet lysene. Jeg sliter litt med at mitt oppfører seg som et diskotek, det må være dårlig kontakt en eller annen plass i det. Har ikke helt fått bukt med problemet ennå. Men når det står innen rekkevidde får jeg justert det i hvert fall, sånn at det «roer seg». 

Lånt bilde, meg til høyre. 

– Antagelig kort tid før eller etter at jeg tok dette bildet av Kenneth og Frank. Da vi kom tilbake til bilene ble det en utfordring å finne fram, så pass mørkt var det blitt. Men det gikk akkurat sånn høvelig greit. Det var også blitt så pass flo at det kunne gå å padle gjennom veien. Jeg kom et stykke, men returnerte ut samme vei. Røret var for lite til å komme seg gjennom på ok vis.

Kjempefin tur. Så gjenstår det å se om det blir årets siste onsdagspadling, eller det blir noen få til. Det er opp til værgudene, for å si det sånn. (I skrivende stund er det avklart at det ikke ble uka etter i hvert fall. Men kanskje neste uke?)