Eidsfjorden ut – Bjørndalsfjord, Olderfjord, Meldfjord, Helfjord…

 

I mai ville jeg teste formen litt, med lastet kajakk. Selv om det er lettere å frakte ting i kajakk enn ryggsekk, er det forskjell på å padle kajakk nesten tom og med full last. Så jeg var litt spent på hvordan det ville være nå i år, med dårligere grunnlag etter vinteren. Det ble derfor til at jeg dro på overnattingstur alene, for det er litt lettere å teste form når man kun behøver å tenke på seg sjøl. 

Enveistur er jo ellers fine greier. Jeg parkerte derfor her i Bjørndalsfjorden, på parkeringen ved Rekøya. Da kunne jeg padle utover Eidsfjorden, innom Olderfjorden, Melfjorden og Hellfjorden, og enten bli hentet på Guvåg eller padle helt bort til Straumsnes. 

Her tror jeg faktisk vi ser både Reka (spissest) og Litlreka (mer flat, til høyre). Det flate landet helt nærmest er Rekøya.

Jeg måtte naturligvis innom 10 på skjæret-posten Indre Eidsfjord, en navnløs holme som ligger like ved Kjeøya. 

 

Jeg var litt spent på hvor mye vind det ville være i selve Eidsfjorden. Litt var det, så jeg fikk ganske god fart utover. Er litt usikker på om det er Naustneset eller Valneset jeg er i ferd med å runde her. Tror kanskje det er Naustneset.

Neste stopp var naturligvis Straumen som skiller Gryttingvatnet fra havet, like forbi Håkabogen. Det var ikke langt unna flo da jeg kom, men likevel var det litt for lite vann til å padle inn her denne gangen. 

 

Det var også litt for lite lys til å få godt bilde av disse ærfuglene, men siden de var i så flott drakt så får de være med i bloggen likevel. Synd speilreflekskameraet var nedpakket, men det spørs om ikke det var litt for mye skvalpesjø til at jeg ville brukt det her uansett.

Oppdrettsanleggene bråker helt klart mindre nå enn for få år siden. Nå ligger de bare stille og fredelig og er i veien. I dette tilfellet, fungerte det litt som en bølgebryter. Snøt meg for en del av bølgene, dessverre. Men siden det var kaldt i sjøen ennå, vinterkaldt, så padlet jeg på innsiden likevel.

Etter hvert kom jeg fram til Olderfjorden. Der regnet jeg med at jeg skulle slå leir. Som man kan se på hvor sola står, så var det nå blitt ganske seint. I venstre kant kan man ane noen grantrær, men det var dessverre ikke typen som egnet seg til hengekøye – i hvert fall ikke uten å kappe greiner og denslags. Det var heller ikke noe særlig bra forhold for å gå i land med lastet kajakk jeg vil være litt forsiktig med. (Enkel konsekvens av å reparere kajakk… Da vil jeg slippe det en periode…) Så jeg fortsatte videre.

Her kanskje? Det så potensielt bra ut her, så jeg gikk en tur i land for å se nærmere på området. Det var i hvert fall høvelig rolige vindforhold her.

Joda, det var så pass fint at jeg slo opp teltet. Testet timelapsefunksjonen på Goproen med det samme, så her er en snutt av oppsettinga. 

Hengekøya var riktignok med, men det viktigste var en fin kveld, ikke å bruke hengekøya. For en gangs skyld husket jeg å bruke Trives Vesterålen-koppen, men den ble jo så liten på bildet at det ikke var bare å lese teksten likevel… Jaja.

Fin kveld - check. 

Det var ennå så tidlig på året at det var nokså kjølig. Men ikke mer kjølig enn at det var helt fint å sitte utenfor teltet og spise kveldsmaten – som for øvrig var med varm, på termos. 

Teltet ja, jeg tror nok Rogen er favoritten blant de som ligger på boden. Det er antagelig det jeg oftest tar med tror jeg.

Testet timelapsefunksjonen om natta også. Det blir ikke skikkelig effekt når det ikke er noen skyer på himmelen og sånt, men litt kult å få se vindrossene på vannet. Jeg la jo merke til dem i teltet.

Tørkestativet var ikke medbrakt, men det fungerte ypperlig. Her fikk det henge til tørk mens jeg sov, var litt spent på om det heller ville bli fuktig i løpet av natten men det gikk fint. Det ble faktisk bare skikkelig tørt.

Ny dag!

Det var fortsatt supert vær da jeg våknet. Og selv om det var tidlig på året, så ble det så pass varmt i teltet at jeg våknet av sola. Utpå sommeren blir man jo passelig kokt av sånt, men nå som det var første gangen på aldri så lenge, var det kun deilig. 

Jeg hadde samlet Olderfjord-posten allerede, den ligger jo der høyspenten krysser fjorden og jeg var nå innenfor den. Men jeg bestemte meg for at jeg likevel skulle padle innover, altså det som blir i bildet her. Fjorden svinger til høyre for knausen vi ser like ved midten. Jeg drøyet det på morgenen, sånn at jeg skulle komme meg ut sånn høvelig på flo, så slapp jeg noe kajakkbæring.

Jeg testet litt utstyr på turen, blant annet denne posen. Det er en enveisventil på den, bortsett fra at den i realiteten bare er en forsinkelse. Lufta trykkes kjapt ut, men den kommer inn igjen – etter litt tid. Ellers virker det som det er god kvalitet på selve plasten, bortsett fra at den blir litt hardere når det er kjølig. 

Her er tracket fra turen. Olderfjorden ser vi jeg padlet i en slags sirkel. Resten av fjorden ville jeg heller ta med packraft fra Ånnfjorden, eventuelt. Foreløpig har jeg ikke rukket det i år, så det blir vel neppe før til neste år.

Men det var altså en fin dag å padle litt videre innover i hvert fall, og siden jeg startet da det var flo så håpet jeg å kunne padle også den lille, kule passasjen jeg vet om. Men det avhenger også av hvor stor flo, og hvor presis man kommer. Så jeg var spent.

En svartbak lå på reir på denne lille holmen, han så skeptisk ut men forlot ikke på grunn av meg heldigvis. Jeg prøvde å padle langt nok unna den, og lyktes visst med det.

Sånn gikk det med den lille passasjen…

Nå kan det være bilder kommer bittelitt om hverandre her, for jeg brukte så mange kameraer på denne turen at det er litt vrient å holde styr på. Men etter Olderfjord fulgte jeg stort sett land hele veien, både bortover mellom sidefjordene, og inn og ut av dem. Mellom fjordene ser det stort sett sånn her ut – stein og berg. Ikke de beste landingsplassene spesielt når sørvesten står innover, for å si det sånn.

Skarv i vårlys. Jeg digger skarv, spesielt i profil. Den er nesten litt sånn forhistorisk, synes jeg.

Her har nok en eller annen fugl likt å holde til, men det var dessverre ingen hjemme akkurat da jeg padlet forbi.  

Den kule klipa mellom Melfjord og Olderfjord gikk fremdeles ikke an å padle inn i. Litt ergelig at det ikke er en lang, padlebar passasje her, som det kan se ut for på avstand. 

Melfjorden er ikke så lang, men verdt å stikke innom likevel. 

Jeg padlet inn til holmen som skal være 10 på skjæret-post etter hvert. Veldig klart vann! Skikkelig flott når man ser så langt under vann også. Spennende!

Som sagt, det er verdt å stikke innom! Veldig flott med disse fjellene rundt fjorden. 

Denne var forresten litt morsom, en stor stein slengt løst oppå berget på denne måten. Litt rart at ikke uvær har klart å pælme den ned derfra. Eller er det kanskje uvær som har pælmet den opp der? Ikke godt å si kanskje. Men artig detalj synes jeg.

Det ble stadig finere utover dagen, litt skyer på himmelen som i tillegg speiler seg i sjøen gir bare turen enda en dimensjon, på en måte. 

Jeg benyttet anledningen til å teste rulling med lastet kajakk også. Det ante meg nemlig at akkurat det kanskje ikke var helt bankers. Dessverre hadde jeg helt rett i det.

Pussig nok kunne det virke som at kajakken var skjevt lastet. Det tror jeg ikke helt på, men ser litt sånn ut. Det skal uansett ikke utgjøre så stor forskjell at jeg ikke får til rulla. Så her må det øves, konkluderte jeg. Kjedelig.

Det ble en liten snackpause her i «rullebukta», mens jeg funderte på hva det kunne være som gikk ad undas med rulla denne gangen. 

Neste stopp ble Hellfjorden. Den er lengre enn Melfjorden, har flere holmer, og der har jeg vært oftere. Litt mer kjent her, rett og slett. Så i utgangspunktet tenkte jeg ikke å bruke så mye tid her. 

Men så kom jeg forbi forskjellig rart, så det gikk litt saktere enn planlagt – og når det er av slike årsaker så er det jo helt greit. Disse har jeg funnet her før, nå var det ganske mye. Coryne pusilla eller Coryne eximia kanskje? Før har noen ment det var Clava multicornis, men det skal det visst ikke være, mener noen nå… Jeg har ikke peiling, men synes uansett de er litt kule.

Da jeg nærmet meg midt i fjorden kom jeg på at det kanskje var fine forhold for å få tatt bilde av meg selv i padling. Tok i bruk enkleste metode - hjelmen plassert på en stein. For det er å få kameraet til å stå som ofte er problematisk. Men en hjelm ligger jo ganske støtt.

Ikke så verst bilde kanskje? Har sett bedre, men også langt verre.

Her skulle posten være dokumentert, omtrent innerst i fjorden. 

På vei ut padlet jeg mellom to holmer, der var det ganske grunt imellom. Og blikstille!

Under vann var det forskjellige rare ting. Dette her er kanskje sjøpung/sekkedyr?

Grønn, geleaktig kule - eggene til fjærbørstemark, hvis jeg husker riktig? Kul kule var det i hvert fall!

Et par kråkeboller fant jeg også på turen. 

 

Da jeg nærmet meg utløpet av Hellfjorden kom det et par kanopadlere, men de satte kursen litt lenger bort så jeg traff ikke på dem. 

Guvåghytta er også en 10 på skjæret-post, herved dokumentert den også. Nå var det begynt å bli kraftig fjære. Spørsmålet nå var om jeg skulle finne meg et sted her i området og overnatte, padle bort til Straumsnes og bli hentet – eller rett og slett bli hentet på Guvåg. Området imellom Guvåghytta og Straumsnes er av de strekningene jeg har padlet aller mest, så jeg landet på det siste. 

Men turen var ikke helt ferdig likevel, det dukket opp litt forskjellig også på turen bort til Guvåg «sentrum». Her er det nemlig spennende ting på berget til venstre! 

Så spennende at det dukket opp på Facebook i gruppa for marinbiologer, der spurte noen om hva dette er for noe. Ja, det var ikke meg altså, men noen som bodde på Guvåghytta i akkurat samme tidsrom som jeg passerte. Jeg kjente faktisk igjen at det var identisk de samme bløtkorallene – Dødmannshånd. Skikkelig sært, at jeg avslørte hvor de hadde vært hen, ut fra et sånt bilde. Verden er ikke så stor etter at internett kom, det er helt sikkert. (Penere bilde av dem litt lenger ned.)

På samme berget var det også en liten forekomst av grisetangdokke – trøffeltang. 

Jeg så forresten en oter også, på ganske nært hold. Men da var kamera helt dugget over uten at jeg merket det, så det ble det ingen bilder av. Men opplevelsen sitter jo uansett på netthinna, og det er jo det viktigste.

Kjempefin tur, og konklusjonen ble vel at jeg var kommet så pass i padleform at jeg kunne tørre å dra på tur med andre også, om det bare ikke er for langt. Så det ble det nokså snart mer av.