Noen ganger kan man ende opp på flotte steder, uten at det egentlig var planlagt. Sånn var det med min første tur til Måtind i Andøy. En veldig populær tur, i hovedsak for at den er så insta-vennlig. (De fleste har noen med seg som kan ta bilde av folk sittende på den steinkanten, med kameraposisjon sånn at man får med seg mer nedover enn jeg gjorde, som måtte ha kamera på bakken.)
Ja, som sagt var det ikke helt planlagt. Jeg skulle til Tromsø for kontroll, og denne gangen måtte jeg reise via Andenes igjen. Jeg valgte derfor å dra dagen før, for hvis jeg sov i bilen slapp jeg å stå veldig tidlig opp. Da kunne jeg også få meg en fin tur (noe å ha fokus på istedenfor å grue seg) dagen før. Kom meg sent av gårde så det ble kveldstur. Jeg hadde vel egentlig sett for meg en kort og enkel spasertur, men da jeg kom kjørende så jeg plutselig stien som er starten på Måtind-turen. 3,5 km trodde jeg det sto på skiltet, og tenkte at det var jo den forrige turen jeg gikk også. Denne var litt flere høydemetere, men ikke så veldig. Jeg stoppet, og satte i gang. Utrolig mye fuglesang helt i starten, det hørtes ut for å være ulike arter trost. Her er jeg kommet opp den aller første bakken (tror jeg), som var relativt bratt men ikke problematisk selv om det enn å lå litt snø i ura. Fin utsikt bortover mot Bleiksvatnet og Bleik.
Det lå litt snø videre bortover også, men ikke sånn at det var problematisk. Det gikk fint an å gå utenom, så jeg fortsatte videre. Fotspor avslørte jo at folk hadde gått her før meg i samme forhold, så helt ille kunne det vel ikke være.
Det var verst med snøen her. En kilometer igjen til Måtind (som vi ser i bildet), det meste uten snø.
Verre var det med dette her. Lystriks eller går det byger i havet like utenfor? Hvis det siste, kunne det bli særs kjip å komme seg tilbake igjen, dersom det kom snø og la seg. Helsike. Det er ingen skam å snu, men… Nå var jeg veldig fokusert på at jeg skulle dit, liksom. Men så må man jo ikke bli så dust at man fortsetter når det ikke er lurt, bare fordi man tenkte at man skulle et sted… Så… Hm.
Med hoftesekk og kveldssol fikk jo skyggen min «moderne» kroppsfasong, ha ha! Litt snø å gå i over her som jeg kom ned altså, men det gikk høvelig greit å gå likevel. Den var ikke veldig dyp, og det var sti.
Jeg fortsatte sakte nedover, mens jeg funderte på en avgjørelse. Dersom det var byger jeg så, burde jeg ikke gruble for lenge heller. Jeg tok frem Yr for første gang på en evighet (de er jo blitt ganske ubrukelige, ved å kutte ut tekstvarslet og sånt), og sjekket nedbørsradaren. Jo, det var byger jeg så! Men – de beveget seg rett sørover. Det var altså lite sannsynlig at de ville innhente meg i full fart. Peis på!
Ja, jeg ble så fornøyd at farta gikk opp, men stoppet jevnlig fordi det var kule ting å se på. Sånn som Bleiksøya fra denne vinkelen, har jeg jo ikke sett før. Kult med litt sånn «innramming», synes jeg.
Det er når man ser en stor båt nesten forsvinne i landskapet at man ordentlig får følelsen av størrelsen på det som er rundt.
Framme! Det viste seg at jeg hadde lest feil på skiltet, det var ikke 3,5 km men 3,8, og i tillegg kom jeg etter hvert på at det var jo bare én vei. Så turen var over dobbelt så lang som jeg regnet da jeg startet. Men det gikk heldigvis bra likevel.
Kveldsfargene ble bare finere og finere, men jeg måtte snu ryggen til og komme meg ned igjen. På retur gikk jeg en litt annen vei i det området det var snø, både fordi det kom folk motsatt vei (de eneste to andre på hele turen, for øvrig) og fordi det var en del bare flekker jeg kunne gå på.
Det gikk heldigvis fint. Selv den bratte skråninga med ur og snø nedover mot bilen gikk bra, takket være at jeg hadde tatt med meg stavene. Hadde det ikke vært for dem ville jeg tråkket skikkelig over og gått på trynet i ura, for jeg hang skikkelig på stavene ved ett tilfelle, for å få belastninga unna ankelen.
Lengre enn planlagt altså, og litt på impuls – men om jeg nå får dårlig beskjed etter kontrollen så har jeg i hvert fall gått på Måtind før jeg dauer. En kjempefin tur, lettere enn forventet (eller så var formen bedre enn antatt) og på denne tiden nesten ikke folk! Hurra!
Flott tur da!
SvarSlett