Finnøya, sent men bra

Nå var det blitt en stund siden sist jeg padlet, men denne helgen kom jeg meg utpå en liten tur. Tror ikke det har skjedd siden jeg begynte å padle at første tur innom Finnøya har vært så sent på året – men det var tidsnok for å få 10 på skjæret-posten registrert.

Det har vært litt andre ting (som avslapping, he he) i helgene i det siste, men en annen grunn til at det har drøyet er rett og slett at det er så kaldt. Etter behandlinga i fjor høst blir jeg lettere (særdeles mye) kald på fingrene, og da frister det mindre. Jeg vil ikke risikere å bli verre, rett og slett.

Og så har jeg fått disse hersens vottene som jeg IKKE anbefaler lenger. De forrige og paret før der som jeg også slet ut, var veldig praktiske. Men de var litt trange i åpningen når man har mye ull under drakten. Nå har de endret på dem, så de er 1. blitt enda trangere sånn at de hele tiden sklir ned og 2. de har klippet stoffet annerledes sånn at det er blitt en «lomme» oppå fingrene ved tommelen og 3. på grunn av de to tidligere nevnte punktene er det knøvvel både å ha dem på, og ta dem på, og i det hele tatt. Videre så 4.  snurrer seg rundt enda lettere enn de forrige, også, og 5. de har flyttet sømmen til siden for det trykte mellomrommet. Det gjør at det blir veldig stramt for pekefingeren, som igjen gjør at man fryser lettere på den som allerede var skilt fra de øvrige fingrene.

Fra terningkast 5 til terningkast 1, rett og slett. Størrelse S kjøpt hos Eian Fritid, mulig andre steder kan ha fra annet og bedre parti. (Jeg har prøvd fire par fra samme sted så det partiet er i hvert fall helt ræva synes jeg.) 

En kompis kjøpte XL derfra, og det paret passet bedre på hans hånd så det er mulig det er bare denne størrelsen de har rotet til.

Like forbannet irriterende er det uansett, når jeg ikke vet om noen andre alternativer på åpenvottefronten. Mottas gjerne. Mulig jeg bare må kjøpe andre votter og klippe i dem.

Tur ja, det ble søndagstur denne helgen. Jeg satte ut fra Straumsnes, og la såvidt merke til det nye reiselivsanlegget – eller rettere sagt utvidelsen, alt dette er nytt men hører til det gamle – så det ble ikke riktig så voldsomt som jeg hadde sett for meg. Ikke fra denne vinkelen i hvert fall. 

Jeg var litt sent ute, så lyset var allerede begynt å sige unna. Men foreløpig var det greit nok, i grunnen ganske fint. Pastellfarger mot Hadseløya og storhavet.

Mens jeg padlet tenkte jeg på den der sangen, «Cloudy days». Look up into the sky, find the sun on a cloudy day. Det gikk jo an i dag. Men nå er det ikke mange dagene igjen før man i så fall ser opp forgjeves… I to måneders tid, omtrent. Jaja. Den kommer vel tilbake i januar denne gangen også – når den gjorde det sist, etter det helvetes 2020-året, så gjør den nok det hvert år framover.  

Jeg hadde ingen plan for padlinga i dag egentlig, utover at jeg skulle samle 10 på skjæret-posten Finnøya, og så skulle jeg gjennomføre novemberrulla. Jeg bestemte meg for å ta korteste vei til posten, sånn at jeg ikke risikerte å glemme den av. Det ga mest «innimellompadling» også, blant annet her.

Fint videre utover fjorden. Men den sure vinden kom fra øst. 

Det var ikke noe drag i sjøen å snakke om akkurat, men det ble litt småskvalp et par plasser om ikke annet. 

Litt før Finnøya padlet jeg ut mot bølgene et styke, for å småsurfe tilbake. Det var imidlertid litt for lite til at det ble særlig skøy. 

Litt bortover langs en kul holme ble det også. 

Det er blitt merkbart hvitt på toppene nå. Dekorativt, om ikke annet.

Jeg så en god del ørn på denne turen. Uskarpt bilde siden det er så lite lys slike dager, men det sitter altså to stykker her. På fjærdrakten så jeg at dette ikke var de samme to som jeg så senere, det var minst fire forskjellige underveis på turen. 

Finnøya! Det var så pass fjære sjø i dag at stranda ble relativt stor. 

Etter stranda fortsatte jeg videre innover langs øya. 

Etter at jeg hadde rundet øya og noen holmer til padlet jeg utover igjen på andre siden av dem. Her trodde jeg kanskje at jeg hadde funnet ei blåse på ræk, men det så ut til å være den som har ligget fast der lenge. 

Dette var den første padleturen i november, så jeg måtte jo til med litt rulling og denslags. Jeg fant denne lille bukta, der det var fint å øve.

Dessverre hadde jeg glemt varmt vann i dag, så det kunne bare bli korte runder med øving på sånt, så jeg ikke skulle bli for kalt på fingrene. (Jfr drittvottene nevnt lenger opp her.) Etter at Goproen var gått tom for batteri og det var blitt litt bølger ved Buøya fikk jeg øvd også litt i bølger. Det gikk også fint.

Dette skulle egentlig bli et stilig bilde av kråkebollen nede i venstre hjørne, men det ble ikke helt som tenkt…

Det var nesten så dette bil det ble kulere, egentlig. 

På returen tok jeg en ekstra, liten runde rundt noen holmer sånn at jeg fikk sett hele anlegget på Ringstad. Det ruver godt, men fra sjøsiden ser det ikke ille ut synes jeg.

Tracket fra turen. Det ble faktisk rundt ei mil, selv om jeg bare småpadlet litt rundt omkring.