Guvåghytta dag 2 - Jørnfjorden

 

I år ble det høsttur igjen, og denne gangen var vi tilbake på Guvåghytta. Turen på lørdag ligger HER, hvis du vil lese den først. Søndag skulle turen gå i retning Jørnfjorden, lengden på turen skulle vi se an etter når vi kom i gang – vi skulle jo vaske oss ut av hytta først. 

Hytta, ja. Siden sist jeg overnattet der har de oppgradert solcellesystemet, og nå kan man få ladet mobilen mens man er her. Det er jo fine greier, så slipper jeg å slå av telefonen for å spare strøm når jeg ikke har tatt med powerbank, og sånn nesten starte leteaksjon når noen er bilen min står på startsted etter mørkets frembrudd… 

Mannfolk på rett plass, i oppvasken. Dere ser han trives åpenbart med det, også. Turlagshyttene er fullt utstyrt på kjøkkenet, så man trenger ikke ta med seg sånt. Men oppvasken må man ta når man er ferdig, naturligvis.

Etter rydding og vask pakker vi kajakkene, og forflytter oss over på havet. Været er så langt fint, men noe mer overskyet enn dagen før. 

Sist jeg passerte her sto det en platting oppå en haug, som jeg lurte fælt på hva noen skulle bruke til. Det viser seg å være noe hytteaktig. Litt rart at de har fått lov til å bygge noe som skjærer så fullstendig til de grader ut i terrenget i et sånt område som dette, spesielt så nært havet. Pussig.

Vi hadde vært seks på hytta men Tom hadde ikke med seg kajakk så han dro hjem da vi sjøsatte. Så foreløpig var vi fem på havet. Jan Viggo, Marit, Wenche, Fred og meg. Tre turledere og to deltakere, he he, en smule overkill. Så jeg tok av meg refleksvesten så var vi i det minste deltakere i flertall, på en måte. 

Det var rundt flo da vi satte kursen mot Jørnfjorden, ergo skulle vi kunne padle gjennom den lille passasjen bortenfor Guvåg. Den er ikke lett å få øye på før man er ganske nært, men jeg husket helt riktig på hvor den befant seg. Så der kom vi gjennom.

Hm, dette var kanskje ikke akkurat der? Mulig jeg har gått surr i bildene, men her er i hvert fall hele gjengen. 

Og her er den kule passasjen, som man enten må vite om eller merke seg på kartet er padlebar når det er nært nok flo. 

Like forbi lå denne stakkaren på vannet. Jeg tenkte at det kunne bli et fint bilde, og da jeg holdt på å fotografere oppdaget jeg at det var sannelig liv i den også. Så jeg prøvde å redde den og tok den med, men det så ut for at den daua på ferden videre dessverre. Men her på bildet er det altså liv enn så lenge.

Fint lys, og et stykke var det totalt vindstille også. Da blir det sånn som dette, for eksempel. 

Så ble det litt krusninger, og som vi ser, litt småhustrig. Da ruller Wenche opp hetta. Jeg hater min, så den forblir nedrulla nesten uansett hvor jævlig været er. Har vurdert å klippe den av, men det sitter litt langt inne selv om jeg misliker den sterkt, så den er fortsatt på.

Vi padlet «rundt hjørnet» og begynte innover Jørnfjorden. Vi skulle prøve å komme oss alle snedige plasser siden det var flo, og endte med å padle oss «fast» inni en liten poll der det ikke gikk an å komme videre.

På vei ut derfra oppdaget vi plutselig noen padlere lenger ut? Kunne det være Hilde og Per? Hm, nei det var da rart de ikke kom imot oss da? Sikkert turister da. Men plutselig hadde de snudd, og da så vi jo tydelig at det var vitterlig dem. Så da ble vi sju padlere videre herfra. De hadde satt ut der Hilde kommer fra, og ble nå med videre innover. Kjekt med lokal guide. (Spesielt med kaffe og kake i heimfjæra, det kommer vi tilbake til.)

Det ble litt ymse vær innover, kan man si. Jeg er ikke så begeistret for de hvite toppene der, selv om det ser litt kult ut på bildet. Det var for øvrig helt kart sydvest-vær i dag. Artig med sydvester i alle mulige farger, jeg skulle visst hatt min røde med også så hadde det blitt enda en farge.

Vi padlet rundt Storøya før vi satte kursen utover og mot Guvåg igjen.

Helt hit, dette er helt på enden av Storøya tror jeg. 

Etter at vi hadde kommet rundt øya ble det en stopp der Hilde og Per holdt til i helgen, når de var på land. De fristet med kaffe og kake, i tillegg til at padleturen var ferdig for deres del, siden det var der de hadde startet. 

Litt småhustrig med elingen, men veldig kult lys! Og kaken, som jeg glemte helt å ta bilde av, var veldig god! Skikkelig bra påfyll før den siste biten bort til Guvåg. Tusen takk Hilde! Det var en innertier. 

Da begynte denne flotte helgen å nærme seg slutten, dessverre. Vi tok «innerleia» tilbake til Guvåg også, men nå var det blitt så sent på dagen at vi var spente på om vi ville komme gjennom den smale passasjen. Men vi regnet med at det uansett ikke ville bli veldig langt å bære over i verste fall, så vi tok sjansen.

Det gikk bare godt, vi hadde til og med litt klaring. 

Så var vi tilbake på Guvåg. Det gjensto bare litt pakking og logistikk, så var denne helgeturen helt over. Da tar vi bare med et siste tips – kjapp og enkel løsning for å unngå at reserveåra på dekk lager riper i gelcoaten. Løsningen finner du i sokkeskuffen.

Takk for turen! Også til de som stakk innom som snarest for å hilse på!