Åserøya

Mildvær igjen! Forrige gang endte det med at jeg snudde bokstavelig talt i fjæra. Men nå var det mer puslete stormvarsel, den skulle komme først godt utpå ettermiddagen, og retninga skulle dessuten være bra for Sigerfjorden. Ingen ble med dessverre, men jeg kjørte dit, og det så jo utmerket ut der. Rolige forhold, og jeg la ruta opp sånn at hvis det plutselig skulle øke på så ville det bare være å suse medvinds til bilen. 

Det var snodige vindforhold, selv om det ikke var bekymringsverdig mye. Jeg fikk altså motvind bort til skjæret, burde vært sidevind på sørvest. Her har jeg kommet til innsiden av Åserøya, der var det le. Jeg lurer litt på hva dette har vært. En mur, og så et bittebittelite hus litt lenger opp. 

Videre rundt (motsols) fant jeg denne her i fjæra, jeg tok den med meg selv om jeg ikke skulle samle Søppelskjæret i dag. Søppel kan man jo ta med seg ellers også. Den var ganske stor, men jeg fikk stuet den sånn at den lå høvelig fast nedi skottet. Det ville ikke vært bra hvis den lå og rullet nedi der, så pass tung som den var. 

Men her også var det snodig vind. Det burde vært le, men istedenfor kom vinden altså rett fra land - rett fra sør, og tildels sørøst. Det må ha vært akkurat nok sørsørvest til at det kom inn ett eller annet sted som har dreiet den videre, på en måte. I tillegg var det, som du vel kan se på overflaten, skikkelige kastevinder som kom. Naturlig, når den deiser over fjellene. 

Litt lenger bort ble det en ny tur på land, for her hadde været slengt ei diger furu overende. En ekte rotvelt, men som vi kan se her på bildet så har noe falt den andre veien også. Det har nok vært skikkelige krefter i sving her da dette skjedde. (Den vi ser undersiden av rota på var nok minst like stor som de vi ser stående lenger bort.) For øvrig kan dette være en kul plass å campe, hvis man vil campe i et furuområde vendt bort fra bebyggelsen. 

Haren ser imidlertid ut til å ha satt pris på at furua har lagt seg, for det var masse harespor, harebæsj og haregnag rundt og på furua der den lå. 

Det var da en merkelig teist, er ikke den veldig liten? Det var veldig til alkekongeoppførsel på den også? Aha, det ER en alkekonge!!! Endelig!!! Nå var det blitt mange år siden sist! Hipp hurra, en alkekonge! Dessverre fyrte blitzen av, så den skvatt jo av gårde umiddelbart etter at dette bildet ble tatt, men jeg fikk i hvert fall sett den godt nok til å slå fast at det helt klart var en alkekonge. Da var denne turen allerede en kjempesuksess. 

Etter at oppdrettsbåten hadde passert padlet jeg inn til land igjen, og fulgte utover mot Brokløysklubben. Det var stort sett rolig, hver gang jeg tenkte at nå øker det kanskje på, så var det bare ei rosse og så roet det seg igjen. Her var det for øvrig litt fint. 

Det var i grunnen ganske fint. 

Etter hvert så jeg en diger «oter», men den svømte mistenkelig sakte, og det viste seg etter hvert at den ikke svømte i det hele tatt. Rett og slett fordi det ikke var en oter viste det seg da jeg kom nærmere, men ei trerot. Nå må det snart bli så lyst om dagene at man ser skikkelig! Det kan naturligvis hjelpe litt å være tidligere på'an, men dog. 

Det var full flo, så jeg kom meg gjennom et par steder der det ofte er for grunt. 

Jeg hadde etter hvert bestemt meg for å padle bort og se om vinden sto ut Djupfjorden, på grunn av de vindkastene. Jeg kom meg ikke helt dit før jeg fikk svaret – allerede sa jeg såvidt så den ene enden på brua kom det skikkelig kraftig vind imot meg. Langt kraftigere enn vindkastene jeg hadde fått tidligere på turen. Her må det være noe skikkelig trakteffekt som slår ut tror jeg?

Det ble jo ikke noe bølger av det da, dessverre. Ikke ble det noe særlig medvind å skryte av på returen heller, det var tydelig at det ikke var vinden som økte på, bare sto ut fjorden der.

Returen ble rett og slett kjedelig. Ganske flatt, med noen vindrosser som vanlig. Hver gang tenkte jeg "hurra, nå kommer han kanskje me' han", men det slo feil. 

Her er 10 på skjæret-posten. Akkurat her hadde det faktisk økt på litt mer varig. Herfra og inn fikk jeg litt medbør faktisk. Det viste seg nok å ha vært uværet som kom, for da jeg kjørte over brua på hjemtur angret jeg kraftig på at jeg ikke hadde satt på et par ekstra reimer. Men da hadde det vært så mye ulv ulv med den vinden at jeg tenkte ikke på at det faktisk kunne være kommet, omsider. Det gikk heldigvis bra, men det var rimelig heslig å kjøre over så godt som det tok tak.