Gyda-padling ved Årnesan

Gyda-stormen raste godt fra seg før restefesten kom hit. Det var mildvær, så jeg tok en tur til Vik for å se på forholdene, og enten padle i bølger eller gå ned til Årnesan. Det så ganske greit ut, jeg parkerte ved veien ned til Årnesan, for i dag kunne jeg dra kajakken ned til havet derfra på snø. Da satte jeg ut helt skjermet for bølgene, og kunne padle ut til akkurat så mye som jeg ville ha. Dette bildet er rett ved siden av Årnesan, man kan akkurat se uværshytta til venstre i bildet.

Her kom jeg ned til havet på helt nytt sted. Det kom en liten bekk ned her, og med stor flo så var det supert å sette ut faktisk. Langgrunt, så jeg var jo litt spent på hvordan det ville være når jeg skulle opp igjen, men det skulle jeg alltids klare på et vis uansett.

Rosa prikk for start til høyre, ny rosa prikk ved Årneset (til venstre på første bildet), og pil som viser ca vindretning. Neset tar av litt for været, som man kan se. 

Sjøsatt! Sjøen var akkurat, såvidt begynt å felle litt. 

Jeg hadde ikke padlet langt før det begynte å dukke opp steinstabler i fjæra. Hæ? Hva skal det være godt for? Er det folk på tur som er så opptatt av at det skal vises at de har vært der at de lager disse? Hørt som sporløs ferdsel, tenkte jeg med meg selv. Jeg vet ikke hva det er, men de viste seg veldig praktiske da jeg kom i retur med dårligere lys, og lurte på hvor det egentlig var jeg hadde satt ut for flere steder så nokså like ut ellers. 

Lite bølger innover Vikbotnen, men vinden tok litt. Så jeg tok små, korte pauser i starten der det var muligheter som denne. Litt bilder måtte jeg jo også ta, det regnet jeg med ville bli mindre mulighet for lenger ut, der både vinden tok mer, og det ville komme bølger i tillegg.

Bakover også, kom jeg plutselig på. Det var faktisk litt fin utsikt innover for en gangs skyld, oppdaget jeg da jeg snudde meg. 

Da jeg kom til vika tett før Årnesan gikk jeg i land, for å få oversikt over hvordan forholdene var videre. Før jeg så det hadde jeg i grunnen ikke lagt noen plan. Dette er utsikt utover, mot Bø og Kallsnesøya ser vi såvidt stikke frem til høyre. Ser ikke så fryktelig ille ut her, men det kom noen dønninger innimellom som gjorde at jeg hadde lite lyst til å risikere å ende opp her. 

Det hadde regnet en god del, men det lå fortsatt en skavl ved uværshytta. 

Jeg har sett det verre inn her før, men det var god dreis innover her også til tider. 

Jeg satte ut, men padlet bare ut «på høyde» med Årnesan, surfet litt innover, og så ut hit igjen. Greie forhold her, men vinden blåste så pass at det ikke var noe særlig å ta bilder, så det ble bare med hjelmkamera - som ble fullt av dråper, så klart. 

Jeg padlet litt lenger ut for å få enda mer dreis på surf innover, der var det bølger på en meter halvannen, de største. Plutselig så jeg et blink! Jeg hadde sjekket lyn-siden før jeg satte ut, det var ikke lyn i hele landet så det virket ikke som noe var på vei, jeg regnet derfor med at tordenværet som var meldt var det som hadde vært for en del timer siden. Men nå ble jeg i tvil. Var det lyset som blinket på vesten jeg hadde registrert i sidesynet, eller var jeg ute med ei karbonstang i hendene i et tordenvær? Der kom det hagl også ja, au! Jeg satte kursen tilbake til land. 

Jeg sjekket lynsiden på nett igjen, og joda, det hadde smelt av ikke mindre enn tre lyn i den retningen jeg hadde sett glimtet. Tydeligvis den sterkere vinden som var kommet, skyene og haglet, hørte antagelig til. Men det var over ei mil unna, så det var ikke akkurat fare på ferde - med mindre det kom min vei. Men det viste seg etterpå at de neste hadde kommet rett øst for de første, så det kom ikke i min retning.

Da jeg var trygg på at det ikke kom til å lyne rundt meg, padlet jeg lenger ut. Det var litt mindre vind å ta hensyn til, så jeg kunne padle ut i litt større bølger. Det ble artig å padle innover igjen, dessverre gikk det litt fort. Vips, så var jeg kommet et godt stykke inn, og da var lyset begynt å minke så pass mye at jeg fant det best å padle helt til utsettet mens det enda var høvelig greit å finne fram. Frisk tur, fint å få litt bølgekjenning uten den store risikoen. Her inne er det jo helt lunt.