Kringelskjæret og februar-rulle

Solkremsesongen er i gang! Det var fortsatt minusgrader, men nå er vi straks tre uker ut i februar så nå var det på tide å få på plass februarrulla, uansett antall grader. 

For å fryse minst mulig startet jeg hjemmefra, da kan jeg varme meg inne hvis jeg blir kald mens jeg pakker, og dra ferdig lastet kajakk ned og bare slenge seg utpå. Det aller kaldeste med padling er jo før og etter selve padlinga, faktisk. Oteren har hatt det traveld nede ved naustene ser det ut for, men jeg så kun spor i dag, ingen oter. 

Jeg visste at hurtigruta var på vei fra Risøyhamn, så den kom ikke overraskende på i dag. Jeg rakk fint over uten noe stress.

Sola varmer faktisk en del allerede, synes jeg. Nå er den en del timer oppe også, så det kommer seg stadig.  Om bare et par måneder skal jeg på min første overnattingstur med kajakken i år, er planen. Håper den slår til.

Der kom den susende forbi nabolaget, da kan jeg padle videre. 

En stund etter kom også denne her, som jeg også var klar over var i vente. Svartfoss, ser det ut på AISn for at den het.

Kringelskjæret, da har jeg samlet ett til i år. Jeg gikk en tur på land her, men jeg angret fort på det. Det er så utrolig kaldt på land! Måtte fram med termosen og fylle varmt vann i vottene før jeg padlet videre. 

Jeg svingte innom det neste neset også, og dette kule sjømerket. 

Det var ikke så langt fra flo, så det gikk an å padle imellom flere steder enn normalt, for eksempel her. Før Kringelskjæret møtte jeg en hel gjeng praktærfugl, som fløy sørover. Jeg satte derfor kursen mot brua jeg også, etter hvert. 

Dette tror jeg har kommet opp siden sist jeg passerte her. For da tror jeg ikke de var ferdige med den ennå, vannledningen.

Jeg padlet ikke så langt sørover, for jeg hadde litt medvind så det ville bety motvind tilbake og det var jeg ikke så interessert i. Jeg så gjengen med praktærfugl, men de var langt utpå sundet, så de fikk være i fred.

Jeg padlet helt bort til Kringelskjæret igjen før jeg krysset over, for jeg ville ha mest mulig bølger og vind med meg. Det fikk jeg også, og som vi ser på bildet kom det noen skarv og fløy i ring rundt meg også. 

Midt på sundet var det straum, som laget fine småbølger jeg kunne få litt ekstra fart på. Det er jo alltid stas.

Hva er dette da? Resultatet av ei feilslått utfeiging, kort sagt.

Jeg skulle jo komme ajour med rullinga, men så hadde jeg glemt neseklype. Først tenkte jeg at det ga jo en fin mulighet til å øve uten, men da jeg kom til fjæra så feiga jeg ut. Jeg skal da padle neste helg også, sa jeg til meg selv, og gikk rett på. Jeg inngikk nemlig et kompromiss med meg selv, på at jeg skulle ta noen høye støttetak som var skikkelig dype, med øret nedi så burde det jo holde. Det er jo en slags slutten på rulla, bare at jeg da slipper vann i nesen.

Som tenkt så prøvd, men ikke gjort. For selv om jeg nettopp hadde tatt flere som gikk helt utmerket, så skjedde det noe rart så det neste gikk heeelt ad undas. Det er sannelig lenge siden sist! Anyhow, det som skjedde da var naturligvis at jeg endte opp under, og måtte rulle meg opp likevel… Derav et passelig misfornøyd tryne her. Vannet er like kjølig som du ser for deg. Og jeg fikk like mye vann i skolt'n som jeg så for meg.

Februar-rulle i boks altså, om enn noe motvillig. Det teller.