Ånnfjorden og niser

Det er ikke alltid ting går som planlagt. For eksempel når det har vært mildvær en periode og man har planlagt ut fra det, men vips, så har det vært nattefrost. Når man da likevel setter ut der man hadde tenkt, så må man bare justere underveis. Eller må og må – jeg kunne vel pigget meg inn til Teistpollen, men det var nå padling jeg foretrakk, for å si det sånn. 

Ja, for jeg hadde lyst til å padle til Teistpollen, men der lå det altså is. Det var det også på det vanlige stedet jeg setter ut også, regnet jeg med, så jeg prøvde meg på en ny vri. Her er det åtte–ni meter ned til havet, relativt bratt rett ned fra bilen –  «kommer jeg meg først ned, så blir jeg jo alltids nødt til å komme meg opp igjen» tenkte jeg. 

Helt riktig kom jeg meg ned, her er utsikt mot turen for noen helger siden, til Sandholmen der ute. Jeg skulle ikke helt i den retning i dag. 

Jeg skulle først rett ut til sauøya, som vi ser her. Den er det ilandstigningsforbud på i hekkeperioden, men akkurat nå er det lov til å gå i land. Allerede her møtte jeg isen som vi ser, så det var som forventet helt uaktuelt å padle til Teistpollen. 

Men det var jo med i beregninga, og derfor hadde jeg satt kursen mot sørenden av øya, og fulgte den nordover før jeg svingte rundt. Her var jeg spent på om noen fugler, teist for eksempel, kunne være i ferd med å begynne hekking, men det er nok i tidligste laget ja. Tror ikke jeg så noen på hele turen, faktisk. 

Her har jeg kommet rundt øya, jeg padlet sørover langs vestsiden også, så langt jeg kom. 

Her fant jeg litt kul is på en stein, det kunne bli et kult bilde tenkte jeg.

Det ble ikke helt som jeg hadde tenkt, nei. Det er vanskelig å se skikkelig på skjermen når jeg har kompaktkameraet i det vanntette huset, så bildene med kulest komposisjon hadde naturligvis fokus på helt feil sted. Jaja. Det var forsøket verdt, kanskje har jeg mer flaks neste gang.

Jeg likte faktisk dette bedre, på litt avstand fra steinen. Men det var ikke supert fotolys heller, egentlig. 

Derfra drev jeg litt isbryting på turen videre mot Sigerland. 

Ett sted på turen er det en liten furuskog som er ganske kul. Her tenker jeg at det kunne være fint å ligge i hengekøye en gang. Det tror jeg faktisk kan bli ganske så bra. Men det hadde jeg ikke pakket for i dag, så den settes på tilgodelapp.

Her kan det se ut som noen pleier å kose seg? Kan det være en oter, for eksempel? Da ble den hengekøyeplassen straks enda mer kul, i så fall!

Her har visst noen en båt liggende for vinterlagring. Den var helt innefrosset i dag, faktisk. Det så ut som det var snekret et tak til den, har ikke sett den varianten før. Snedig.

Jeg hadde en ide om å padle til havfrue-skulpturen på Nærøya, siden jeg ikke kom meg til Teistpollen. Men da jeg passerte Sigerland begynte det å blåse noe, så jeg ble litt i tvil. Her har jeg krysset over til Bolløya, der jeg la meg litt i ro og funderte. 

Utsikten videre så nemlig sånn her ut… Skulle jeg gidde 3,5 kilometer videre i denne sikten – og retur i motvind? Nei, det gadd jeg rett og slett ikke. Det var i grunnen lurt, for da jeg krysset tilbake igjen mot Grøtset traff jeg på niser. Det var første gangen i år tror jeg, et gledelig gjensyn.  

Nå var jo returen der jeg har padlet før, så den gikk ganske fort. 

Mens jeg padlet hadde det blitt enda lengre å gå opp til bilen. Det ble ei skikkelig treningsøkt, egentlig. Neste gang jeg tenker at hvis jeg kommer meg ned så blir jeg alltids nødt til å komme meg opp igjen, er det mulig jeg kommer til å flabbe til meg sjøl. Jeg var ikke så fornøyd med det lenger, da jeg måtte opp igjen, for å si det sånn. 

Og som vanlig daua motvinden fullstendig idet jeg traff fjæra ved bilen. Alt som normalt.

Ikke så lang tur i dag, ikke så intensiv padling heller, men det var likevel akkurat det jeg trengte denne dagen. Komme meg ut, og surre rundt og kikke på forskjellig. Veldig fornøyd med at jeg kom meg ut.