Kanonvær, det var bare å komme seg ut i kajakken! Men hvor hen? Jeg valgte å snuse på et par 10 på skjæret-poster som ikke ble samlet i fjor. Det var altså en stund siden sist jeg var her. Det var ikke brøytet ned til stranda på Gisløy der jeg egentlig hadde tenkt å sette ut, men det var i grunnen like bra. Dermed dro jeg heller til Strengelvåg, og kunne padle i motvind til Gisløyskaga, og så medvinds på returen.
På det første skjæret satt det en diger flokk med tjeld. Du kan se på bildet her også at det er mange, men da de fløy opp viste det seg å være mange flere enn det egentlig så ut for. Jeg talte 20 i full fart, men da hadde jeg bare fått med en brøkdel. De var nok minst mello 50 og 100, kanskje enda flere.
Det var litt mer vind enn jeg hadde tenkt, noe som i grunnen passet meg fint. Formen var ikke allverdens, jeg var tregstartet i motvinden. Det var faktisk ganske tungt. Men jeg padlet i nærheten av et reservat, så det var mye fugl å se underveis. Det var jo artig. Blant annet så jeg en som jeg ikke er helt sikker på hva var for en, nokså liten svømmer med brunt hode og litt lys i brystet. Kommer ikke på hva det må ha vært. Men helt klart en jeg ikke ser hver dag. (Eller hvert år, for den del.)
Her fant jeg et kult skjær. Stilig steinformasjon, litt sånn stripete.
Litt nærmere Gisløyskaga var det nemlig noen skjær å padle imellom, da ble det straks lettere også. Når motivasjonen går opp skjer det visst også noe med hvor tungt det virker å padle… Et lite mysterium…
Gisløyskaga! Det var en del drag i sjøen i dag, så jeg var nokså konsevativ på rutevalg og droppet ilandstigning også, for sikkerhets skyld.
Returen ble artig. Det blåste enda litt mer, i tillegg tror jeg det må ha vært noe med straumen som passet bra i forhold til vinden, for bølgene ble fint surfbare selv om de ikke var spesielt store. Det ergret meg litt at jeg ikke hadde byttet kajakk på biltaket og tatt med seil, men sånn kan det gå. Det var artig å surfe likevel.
Jeg satte kursen mot Strengelvågøya. Egentlig hadde jeg tenkt å runde flere av holmene og komme inn forbi Kloøya, men det var for mye vind og tungsjø til at jeg tok sjansen på det i dag.
Sånn som vinden og bølgene var ble det i grunnen artigste ruta også, tror jeg.
Der tok jeg meg en tur i land også, for en sjelden gangs skyld. Det var forresten skikkelig alo her på øya, måsene hadde visst noe slags landsmøte tror jeg. De var mange, og skrek av full hals allerede før jeg kom.
Tror til og med at jeg spiste meg en sjokolade her. Med du jæklar så kaldt det er å være på land!
Det er Kloøya som er 10 på skjæret-posten her, så jeg måtte snike meg i le utover dit. Underveis traff jeg blant annet på to sandlo, men de er så små at de er helt umulig å se på bildene. Her har jeg stoppet på grunn av fykende snø! Seriøst.
Det lå altså ganske fersk snø, dermed ble det fokksnø på baksiden. Nesten litt absurd, når man er på havet.
Men stilig!
Postbildet var kjedelig, men turen tilbake til bilen var gøy. Da jeg kom på innsiden av Strengelvågøya padlet jeg litt utover først, sånn at jeg fikk bølger og vind litt på skrå bakfra, og dermed ble det god dreis innover langs moloen. Det er så grunne områder her at det skal ikke så mye til. Kult.
Ikke så lang tur, men nå er det altså så lyst at selv om jeg starter kjempeseint på dagen, så skinner altså sola når jeg kjører hjem. Herlige dager.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Kommentar - ja takk! :)