Vinterpadling til Ånnstadøya

En helg for et par uker siden var det fantastisk vær. Vi kalte inn til klubbtur på kort varsel da værvarslet så skikkelig ut til å slå til, og klarte å friste flere med vinterpadling til Ånnstadøya. Det var riktignok mer vårstemning på turen, men med 3,5 grader i vannet er det litt vinterpadling likevel. 

Selv om noen meldte avbud ble vi faktisk seks stykker i midten av mars, og på kort varsel. Det er slett ikke verst. Det er flere enn vi var i april i fjor, i år ble både Trond, Leif Egil, Fred, Per og Martin med. 

Målet var som nevnt Ånnstadøya. Det var litt snikvind i dag, så vi satte oss litt opp på øya, i le. Her ser vi bortover strekket vi nylig har padlet. 

Sånn ser det ut videre mot Melbu. Vi hadde opprinnelig tenkt å gå i lend midt i bildet her, men med den vannstanden som var nå var det finere for kajakkene å gå i land her. Kjekt nok å gå i land et nytt sted for hver gang, for såvidt. 

Jeg fant ei blåse som måtte med hjem, Per hadde heldigvis med seg et tynt tau som passet bra til å knyte den fast. Så den lå fint på bakdekk på returen. Marsrulla var jo i boks, så det var greit nok med en unnskyldning til å ikke rulle i dag... (Mistenker at man vil slite litt med den første halvdelen med ei sånn blåse på dekk.)

Kameratsjekk avslørte en glidelås som ikke var helt igjen, så det ble fikset før vi padlet av gårde. Det er jo en grei påminnelse om at vi bør bli gode på å huske den sjekken. Jeg har jo klart å glemme glidelåser fullstendig av sjøl, det er veldig fort gjort. Husker den ene gangen jeg hoppet i vannet, og det viste seg at det manglet en centimeter på glidelåsen. Det var kaldt!

Det var enda mer stille på havet da vi padlet i retur. Nå hadde også tungsjøen lagt seg litt (selv om det var mer igjen, som vi ser), så vi padlet rundt øya. 

Vi padlet korteste vei, godt ut fra land. For noen var dette starten på årets sesong, ei stund siden sist med andre ord. Da kan det være greit å ikke peise på med alt for lang tur. Jeg hadde jo vært på tur dagen før også, så det var i grunnen greit for egen del og. Martin ledet vei, vi andre hang på.

Skikkelig fin dag på havet. Fred og jeg oppdaget noen suspekte fugler. De var i grunnen litt på størrelse med skarv, men mer lyse felt under – og kanskje en anelse kraftigere? Så litt annerledes ut i profil når de fløy også. Kunne se litt kjent ut – kanskje en lom? Islom eller gulnebblom, kanskje? Etter en sjekk i fugleboka da jeg kom hjem, tror jeg på sistnevnte. Hundre prosent sikker er jeg nok ikke, men ganske.

Leif Egil var med oss på tur for første gang, det var jo stas. Ja, for oss, å ha med en ny kar. Men jeg håper jo han syntes det var litt stas å være med oss også naturligvis, så han kan tenke seg å bli med flere ganger. 

Fin utsikt over til øyene utenfor Bø, og Ulvøyværet. Det var kanskje ennå litt tidlig for havsulene, men nå er det ikke lenge til de nok er på plass der ute. Litt til venstre for dette bildet.  

Dette ble da ganske stilig, med fjellene som speiler seg sånn i havet? Jeg la ikke merke til det der og da, men bildet skilte seg ut fra de andre nå i etterkant, synes jeg.  

Blått i blått og horisonten. 

Tar med et uglebilde også. Det er noen som påstår at jeg snur meg som en ugle, nemlig. Så dette er på et vis bevismateriale, jeg snur slett ikke bare hodet, sånn som uglene. Enkelte blogglesere kan ta fram pennen og notere, he he. 

Fred og Den Sorte Dame i godt driv. 

Det siste stykket inn til bilene var det akkurat slike humper som knapt merkes, men som er lett å få fart på med Avoceten. Så her ble det nesten litt artig å suse innover på tilnærmet flatt hav. Kult. Ikke så stor fart egentlig, men det blir sånn superlett å padle, på en måte. 

Flott dag på havet, med full vårstemning. Takk for turen!