Ta din åre fatt, til Reinøysundet

 Ta din åre fatt, kaller vi turen vi gjerne har i Øksnes i juni. Den er et samarbeid mellom Vesterålen Padleklubb, Øksnes kystlag og Vesterålen turlag, og på denne turen kan man delta enten per kajakk eller per robåt, som kystlaget låner ut. Turen starter fra kystlagsnaustene, og så satte vi baugen mot Reinøysundet. 

Formiddagen var heller grå og trasig, men det klarnet stadig mer opp utover mot ettermiddagen, og vi fikk faktisk riktig så bra vær på turen.

Her padler vi faktisk i lett medvind. Forrige gang var jeg syk, men roerne som deltok da fikk visst noe allmektig med motvind og måtte til slutt søke nødhavn ved vei. Men det så noen hakk bedre ut for i dag, heldigvis. 

Vi er nærmere land på denne siden, vi padler utover langs Sommarøya. Planen er i utgangspunktet å krysse over til Reinøya. 

Etter hvert når vi igjen roerne også. De var enda færre enn oss, Tore og Trond stilte i kystlagsbåt. Vi gikk etter hvert bort fra planen om reinøya, og gikk i land på Sommarøy-siden av Reinøysundet. Der ble det mest le for de som skulle i land med trebåt. 

Vi må vel ta med et bilde av bare roerne også, siden de var bare to. Desto artigere at de stilte opp. 

Synes dette bildet av Ingelin ble ganske kult. For en gangs skyld ble et bilde sånn høvelig sånn som jeg hadde tenkt...

Med trond på tur er det god sjans for å lære noe nytt. Sisselrot vet jeg jo skal smake litt anisaktig, men jeg har ikke faktisk prøvd den – før nå. Vi var flere som tok sjansen. Men jeg tror ikke den umiddelbart fikk så mange med i fanklubben, kanskje.

Jeg hadde lokket med bål i pressemeldingen, hvis været innbød til sånt. Det var jo definitivt bålvær, så jeg hadde skaffet ved, og bål ble det. Tok fyr på første forsøk gjorde det også, dog med litt småjuks. Jeg tror det hadde fungert uten også, egentlig, så pass bra ble det. Vi fra padleklubben hadde prioritert sjokolade, mens kystlaget sto for grillspyd og pølser.

Det var mye skjell her, selv i torv og mose innpå land stakk de ut. 

Oversiktsbilde – det er stor fjære for tiden. Så var vi visst i land høvelig på det laveste også. 

Det så vi spesielt på returen, det var blitt et litt annet landskap enn tidligere på ettermiddagen. 

Det var litt motvind, men ikke rare greiene. Nesten så det måtte være så pass, så man følte at man hadde fått padlet litt, på en måte. 

Dette ble rett og slett en veldig trivelig ettermiddag på tur. Neste år tenker jeg vi setter turen så tidlig opp at flere kan få sette av tid – så får vi håpe at folk har rukket å ta igjen alt de skulle gjort under pandemien også. For nå har folk veeeldig mye å gjøre på en gang, virker det som.

Takk for turen!