Kanokurs

Det ble plutselig grunnkurs kano på meg, litt ut av det blå. Det er bare å slå fast med en gang – det var artig. Her illustrert med test av kameratberging.

Jeg skylder hele kanokurset på denne karen. Jørn hadde tatt vare på ei liste over folk som kunne være interessert, og der sto jeg. Som vanlig hadde jeg sikkert vært stor i kjeften, og da er det bare å følge opp når realiteten melder seg, tenker jeg. Eller så syntes jeg rett og slett at det hørtes artig ut, og det var det jo også. Her er vi kommet fram, og har slengt oss ned ved bålplassen.

Vi ankom først, jeg hadde med hengekøye for helga. For ikke å skryte på meg må jeg vel opplyse om at det lå telt i backup i bilen. Men enn så lenge var det jo flott og tørt vær.

Værmeldingen var imidlertid så suspekt at jeg satte tarpen opp med det samme. Hillebergtarpen ble på særdeles mystisk vis borte på Senja, så det måtte bli Amok-tarpen. Den skal jo passe siden den er laget til nettopp denne hengekøya, men jeg synes den virker litt liten…

Vi var fire som visste om hverandre i utgangspunktet (takket være nevnte liste), etter hvert viste det seg at jeg kjente en til. Ekstra kjekt. 

Dag 1 startet akkurat som jeg er vant med fra egne grunnkurs – hvor i all verden kan vi være hen i all denne vinden? Vi er ikke ved plan A her, for å si det sånn. Noe som for øvrig var en klok avgjørelse av flere årsaker, synes jeg.

Det var et stykke ned til vannet, men enn så lenge hadde vi jo hjelp av tyngdekraften. Verre var det da vi skulle opp, men jeg hadde faktisk sett for meg at det ville være enda tyngre enn det viste seg å være.

Det var også ganske fint tilrettelagt her, med gapahuk og utedo som kunne benyttes i pausen.

Etter litt teori på land og dobbel sjauing av kanoer kom vi oss på vannet. (Rart å ikke kunne skrive havet, he he.) Her er sjefen sjøl, Aslak.

Runar og Tage kom kjørende fra Harstad. I disse tider som har vært var det blitt nokså lenge siden sist, så det var virkelig trivelig å se dem igjen.

Jeg har vel knapt sittet i en kano før, hvis jeg i det hele tatt har gjort det. Så jeg var litt spent på hva forskjellene fra kajakk var, sånn bortsett fra det helt åpenbare. Jeg har for eksempel sett folk flytte på åra vekselvis ganske ofte, men det er altså unødvendig hvis du har lært deg teknikken.

Det varierer vel mellom modellene hvor stabile kanoer er, akkurat som med kajakk, men de som vi brukte var nå ganske stabile synes jeg. Her ser jeg Tage (også) sitter klar med kamera i håp om at veileder skal havne i vannet, men neida. God kontroll. Jeg prøvde å stå på kantene litt etterpå, det var ikke sååå vanskelig heller. Men så langt ut på siden som dette var utfordring, uten å bikke helt over. Tror ikke jeg var helt der nei.

Fremdrift er jo et poeng i kano også. Den var mer lik elvekajakk enn havkajakk når det gjelder retningsstabilitet, så det ble mye øving på å få den til å gå rett fram. Men etter hvert lærte vi å svinge også.
Aslak hadde laget seg bøyer av isopor, det så ut til å fungere langt bedre enn kulene mine. For da var det bare å surre tauet rundt isoporplaten, istedenfor å få alt en diger vase. Tror jeg skal kopiere den varianten, rett og slett. Forskjellige ting man kan lære på kurs.

Samling for nye beskjeder.

Det kanskje mest uvante i forhold til å padle kajakk, var det å skulle være to i båten. Jeg har bare padlet doblingkajakk en gang, og tviler vel på at det blir så mange flere ganger. Men som vi ser, så fikk vi også prøvd oss på å være en om gangen.

Kano kan i likhet med kajakk velte, så berging er også et tema. Ikke så ulikt fra det jeg er vant med, men alt var tyngre og vanskeligere. Skal jeg padle noe kano blir jeg nok å rydde litt på vesten først, for å si det sånn. Ikke bare å reentre og rulle opp en sånn her.

God stemning, kanopadling er allerede gøy! Og enda artigere blir det etter hvert som vi lærer mer, og får det bedre til.

En liten samling på land, hele gjengen. Det er forresten en elv vi er på, men ikke så mye straum at det var noe problem selv om vi var helt ferske.

Det var meldt en del regn etter hvert, det ble det også. Men da vi kom tilbake til camp rigget vi opp en presenning og fyrte i bålpanne, og noen satte i gang med grilling. 

Jeg frøs, her er jeg til oppvarming i bilen… (Takk og pris for webasto) Ull og dun, kaldt likevel. 

Men tarpen holdt regnet unna hengekøya, så jeg kunne overnatte i den likevel, heldigvis. Jeg tok ned tarpstanga sånn at tarpen kom nærmere køya, for sikkerhets skyld. Tror det hadde gått bra uansett, men da var jeg helt sikker. 

Dag to skulle vi padle på Målselva, fra rett nedenfor der vi campet. Her er vi straks klare for å sette ut. 

Aller først varmet vi opp i ei lita vik, som gikk bortover til der jeg hadde hengekøya faktisk. Dagen før var det ikke så mye vann der, men nå var det fint padlebart. Greit å få frisket opp det vi lærte dagen før, før vi begynte å bevege oss på et elvestrekk med litt mer fart. 

Dessuten skulle vi nå i gang med nye ting også. Styretak foran, lene seg på åra, inn og ut av straum og bakevjer. Heldigvis var dette et  ypperlig sted for å øve på sånt. 

Vannet hadde jo steget en del fra dagen før, på grunn av regnet. Det var litt stilig at bekkeblomen sto sånn her og blomstret under vann. 

Aslak har også denne her, enmannskano som var veldig artig. Her er det Arnt som får prøve. Den var like lett å svinge som elvekajakk, man bare tenker på å sette åra nedi så er man nesten rundt før man har fått tenkt mer. 

Joda, jeg prøvde også. Ikke helt enkelt å padle rett fram med denne her. Men garantert veldig artig å padle når man har fått teknikken på plass. 

– Sånn her, vinkel ditt på straumen og styretak datt når du skal inn. 

Arnt fikk god dreis på det foran i kanoen. Etter hvert fikk vi det så pass bra til at vi prøvde oss på å padle ut i straumen og snu, med lukkede øyne. Sannelig gikk det også høvelig bra. 

Da er vi straks klare for å legge i vei nedover elva! 

Og da er vi i gang! Her er vi samlet i ei bakevje, og straks på vei videre med neste oppgave. Nå skal vi til ei bakevje som ligger ved ei hindring i elva. Det gjenstår å se om vi treffer. 

Joda! Ingen velt, ingen som havnet helt feil sted. Nå er vi på gang her. 

Ny bakevje! Jørn og Kaisa-Wenche kom seg fint inn her. 

Her tror jeg muligens det var vi fikk beskjed om at vi var for seint ute, men det brydde ikke vi oss noe om. Vi var enige om at det var noe instruktøren fant på fordi han var for sein sjøl, vi ser han kommer etter oss bak der. He he, god stemning ble det i hvert fall av den teorien, om den nå ikke nødvendigvis stemte så bra akkurat.

Videre! Flott lys her, for øvrig. 

Sjefen sjøl stakk stadig innom med nye oppgaver i perioder, men vi fikk også padle lengre strekk og bare teste ut hvor hen det var lurt å ligge i elva, og så videre. Veldig bra balansert synes jeg. 

God stemning selv her som vi begynner å bli sultne og klare for lunsj! Kanokurs er rett og slett jækla artig. 

Disse også, godt humør tross småsulten. 

Enda bedre ble det naturligvis etter at vi hadde fått slappet litt av og spist. Mens vi gjorde det fløy det en liten gjeng store fugler forbi. Jeg har jo hegrekoloni bak huset, og stusset for det var noe rart med dem. Kunne det være traner, heller? Er de så pass vanlige her i innlandet nord at det kan være det?

Her er hva fugleguiden til Gyldendal sier om saken. Det er rimelig tydelig at hva det enn var, så flyr ikke hegre med utstrakt hals, og trane har også (enda mer) bein bak stjerten. For øvrig er også tranetegninga er mistenkelig lik de fuglene som passerte.

Etter påfyll av mat og drikke fortsatte vi nedover. Medstraum er fine greier. 

Det kan være jeg går litt i surr med bildene her og der, men det får dere bare bære over med. Det ble så mange at kanskje jeg har surra med rekkefølgen.

Stemningen holdt seg høvelig bra utover dagen, men det er altså en utfordring dette med å være to i samme farkost. Arnt og jeg fikk ting bra til når vi hadde samme oppfatning av hva vi skulle, men akkurat dét var ikke like enkelt hele tiden. Flere ganger trodde vi at vi var enige om hva vi skulle, men så var det tydeligvis forskjellige ting vi så for oss inni hodene våre og da ble det litt krøll når utførelsen kom. Tankeoverføring hadde vært kjekt å kunne i kano! Men det er jo også nyttig å ha erfart, så vet man at hvis man en dag skal på lengre tur med noen, så kan det være lurt med en testtur i forkant så man blir samkjørt på ting.

Ett eller annet sted her skulle jeg fortalt om den stående mikrobølgen vi plutselig så i elva, og snudde for å prøve om den gikk an å surfe på. Det klarte vi! Både å nå den, og å bli stående der litt. Ikke at «surfinga» (man står jo i ro, det er vel mer vannet som flytter seg forbi) var så kul i seg selv for den var jo bitteliten, men det er jo artig å få det til når man får et sånt innfall. 

Mot slutten av dagen padlet vi et stykke motstraums i en sidegreie som møtte elva. Du steike så mye tyngre det var! Altså, at motstraum er tyngre enn medstraum er jo så, men at det skulle være så mye tyngre når straumen vistes så lite på vannet som den gjorde, det var litt overraskende. Nyttig å ha erfart. 

Det ble også test av berging der, så fikk vi også se hvor langt man flyttet på seg imens. (Men da glemte jeg helt å ta bilder!) Tror muligens det var like etter dette bildet, det var i hvert fall i nærheten av en bro tror jeg.

Her nærmer turen seg slutt, neste stopp var der det var plassert biler og henger sånn at vi skulle komme oss tilbake.