Vik og Årnesan

Solpadling! Eller ikke… Ja, jeg hadde håpet på solpadling denne helgen, men det skulle i hvert fall ikke bli lørdag. Men nå begynte det å bli en stund siden sist, så jeg ville padle likevel – og Susann ble med. Det var sørvestlig vær, så vi dro til Vik og satte ut for å padle i Årnesan-området. Der er det fint på denne retningen, man kan padle ut til man synes det er passende forhold, og snu før det blir for ille.

Det gikk byger rundt overalt, da vi ankom utsettingsplassen så var det helt rolige forhold. Vi så imidlertid at det var en byge på vei i vår retning.

Før vi kom oss på havet blåste det imidlertid litt opp. Kajakken min har vært på biltaket en stund nå, så det var fastfrosset senkekjøl og det som ellers hører med vinterstid… Vi måtte bruke godt med varmtvann bare for å få løsnet reimene sånn at jeg kunne få den ned fra biltaket. Men det var jeg forberedt på, så jeg hadde med ekstra vann på termos.

Bygevær er kult da, det blir fine skyer og skygger av det. Hagl er vondt i trynet da, men. Tøft på bilder.

Vi begynte med å bare krysse over til le, her var jeg i land og fikk løsnet senkekjølen. Nå var den greit tint av saltvannet med plussgrader. Til tider var det fine pastellfarger i dag. 

Vi fulgte land utover mot årnesan på samme side som turgåerne rusler ned. Her var det ikke bølger og vinden var nok også noe slappere enn lenger ut.

Ved Årnesan gikk jeg en tur på land igjen. Jeg hadde nemlig lagt skwooshputa og liggeunderlag i cockpiten for at det skulle bli varmere å sitte, men det (sammen med julematen, sikkert) førte også til at det ble trangere. Jeg ble rett og slett sittende litt i fasteste laget, veldig ubehagelig. Litt må jeg kunne røre meg, ellers blir det bare padling med armene. Det kjente jeg allerede.

Synes dette bildet fra Goproen ble litt kult, tatt mens jeg var i land der.

Så var vi klare for å sjekke ut forholdene lenger ut. I første omgang valgte vi å bare padle ut forbi odden med Årnesan, og rett utover mot været. Skjer det noe da, så driver vi bare innover igjen. 

Det var litt uvanlig rotete akkurat ved odden, men etter hvert som vi kom litt forbi ble det bedre og mer forutsigbare bølger. Hm, noen begynte å se litt surfbare ut også? Kult. Den ene gangen vi padlet utover var det faktisk så sterk vind at den tok tak og flyttet baugen min, det kjennes like sært ut hver gang. Kan ikke huske å ha opplevd det på denne korte kajakken før, men. Vindkastet traff nok akkurat da jeg var oppå en bølge, med baugen i lufta, tenker jeg.

Etter hvert hadde vinden økt bra på, og det begynte å komme svoschere. Man vet jo sjelden hvor lenge vindtrykket fra en eling vil vare, så kanskje vi skulle snu før det roet seg, og få mest mulig dreis innover igjen?

Som tenkt, så gjort, nå kjører vi på innover. Ved å sikte mer mot bilen enn Årnesan fikk vi lengst strekning med god dreis.

Det ble mest bilder fra Goproen, for det ble skikkelig kaldt på fingrene straks jeg begynte å gjøre noe med kamera. Kan nok telle på fingrene hvor mange ganger kompaktkameraet var ute av lommen.

Vi padlet noen ganger ut og surfet tilbake, men droppet å padle forbi Årnesan og videre bortover fra land. Da ville vi få bølgene fra siden, og det kunne bli litt dumt hvis vi feilberegnet lyset – og ikke minst, dersom det senere skulle blåse enda mer opp. Det fikk være til en annen gang.

Et såkalt uglebilde. Jeg fikk nemlig en gang høre at jeg snur meg som en ugle, jeg lurte på hva vedkommende mente helt til jeg fant et sånt her bilde på Goproen. Fortsatt synes jeg ikke at det er helt ugle, men. Jeg har ikke øyne i nakken, ergo må jeg snu meg for å se bakover… Det er da logisk?

God stemning på havet i dag. Når man får litt sjøsprøyt i trynet innimellom, så er det fine forhold. Dessverre var det på grunn av skylaget litt lite lys til å få tatt skikkelige bilder med kompaktkameraet.

Goproene sto på, men det merkes godt på batteriene at det er denne tiden av året. De varer ikke akkurat lenge – spesielt det nyeste, som ikke kan monteres battery backpack på. Men nå hadde det uansett lagt seg en dråpe midt på som sensurerte de fleste bildene uansett, så det kunne i grunnen være det samme denne gangen. 

Det var ikke allverdens med bølger innover, men jeg fikk småsurfet litt, og noen ganger traff jeg skikkelig og suste godt av gårde. Dessverre hadde jeg ikke GPS'n med meg i dag heller, kunne vært artig å se sporet.

 

Dessverre merker jeg at det har vært lite padling det siste halve året, og at padleformen i likhet med mye annen form er blitt ganske dårlig. Det gikk ikke så lang tid før det ble merkbart vanskeligere å få surf og å holde retninga, og det kan vi neppe skylde på været. I grunnen ganske irriterende å bli så fort sliten. Men da var det jo desto mer lurt å faktisk komme seg på havet i dag.

Det var enda litt lys igjen da vi begynte å føle at det var nok, så vi tok oss en tur på land for å besøke Uværshula med det samme vi var i området. Det gjorde vi jo ikke sist gang vi padlet forbi den.

Det flødde, så vi kunne padle helt opp til snøen her på lesiden, veldig fint. Ikke minst praktisk å bare dra kajakken rett opp på snøen.

Det var ikke på det verste med vind akkurat nå, men evig nok til at det var svinkaldt! Vi kom oss inn i hytta så snart vi var framme, der var det veldig mye lunere å se utover havet. I boka hadde noen skrevet at det var 18 m/s, men det tror jeg ikke så veldig på. Det må i så fall ha vært vindkast, ikke middelvind, og det må ha vært tidligere på dagen. Men flyplassen lenger bort  målte bare 15 på det meste. Men friskt, det har det nok vært i dag ja. Det tror jeg mer på.

Selv om det har vært godt med vær lenger ut på yttersida var det faktisk ikke veldig mye tungsjø i dag. Vanligvis bryter det igjen her på hovedstranden på dager med mye vær, men i dag hadde jeg lett padlet inn her også.

Ingen sol i dag altså selv om den egentlig skal være kommet tilbake, men det ble jo en fin liten tur i kajakken likevel. 

Et par korte snutter, i kaldeste laget for å filme i dag.