Utvidelse av rederiet – Rockpool Tarantella

Etter noen måneder med venting, kom den endelig. Siste utvidelsen av rederiet på en god stund regner jeg med, er Rockpool Taran. Jeg prøvde Taran 16 for mange år siden, den var utvilsomt veldig god – men ALT for stor for meg i cockpiten. Så mye at den var utelukket, det var ikke pæddbart heller, så stor var den. Etter hvert kom lavvolum-utgaven, Tarantella. Men det tok sin tid før jeg «fikk» prøvd den. Jeg hadde nok muligheten et par ganger, men jeg skjønte nok at det kom til å bli dyrt… Men da jeg var på sykehuset halvannen måned i 2020 bestemte jeg meg for, at hvis jeg ble kvitt driten så skulle jeg ha en. Eller – det var jo kun forhandler sørpå, og med forrige erfaring ville jeg jo ikke bestille ny kajakk fra annen kant av landet flere ganger. Hm.

Så kom ASKR i 2021, der en trivelig, tysk mann fikk meg til å prøve hans Tarantella. Det gikk jo som det måtte gå – jeg bestemte meg for at hvis muligheten skulle by seg her nord, skulle jeg i hvert fall ha en! 

(Hvis noen kjenner nevnte tysker skulle jeg for øvrig gjerne kommet i kontakt med han, ville sikkert syntes det var artig at jeg nå har kjøpt en.)

Vi har en god dealer for kajakker og kajakk-stæsj her nord, Alfa Fritid. Men han har liksom ikke hatt noen av «mine kajakker», derfor har jeg kun handlet alt annet stæsj der. Men når det plutselig ble aktuelt å ta inn et par fra Rockpool, da var jo saken klar – en av dem måtte bli en Tarantella, og den måtte bli min. 'Sant Alf?

 Her er den rigget klar for første prøvetur. 

Siden jeg skulle lime og det var en del arbeid ville jeg gjøre dette inne, det var ikke helt enkelt siden jeg har et lite hus med krinkelkroker. Den måtte rett og slett inn stuevinduet, her er den på vei ut på samme viset. Denne gangen måtte jeg gjøre det alene, men det gikk faktisk bra. (Jada, jeg er så pass hysterisk redd for den at roret har fått egen beskyttelsesgreie… Jeg er fullt inneforstått med at jeg må forvente et passelig høyt mobbenivå fremover, på det punktet der. Det er nesten påkrevd.)

Men er det rart liksom? Nei. Jeg brukte litt tid på å få den sjøklar, for som vi ser her så har jeg blant annet byttet til dekksliner med refleks, men det som tok tid var å sette i pedaler. Jeg bestilte nemlig uten, for jeg ville ikke ha Smarttrack sine sidefestede som den vanligvis kommer med. Men disse greiene kommer i eget innlegg senere.

Dette er mer bare et «hipp hurra, jeg fikk prøvd den!»-innlegg. Jeg våknet egentlig med dundrende hauverk denne dagen, men heiv innpå noe Ibux og Paracet, ventet til de begynte å virke, tok kajakken på skuldra ned til havet og testpadlet. Hauverken kom ikke tilbake, for å si det sånn. Ikke første gang den er kurert med padling. (Det funker imidlertid ikke alltid, heller. Bør være passelig dose, om det skal virke.)

Dette blir bra! Første bilde i kajakken!

Kanting – simpelt. Så simpelt at det var artig. Jeg kommer nok til å padle den med roret oppe når det går an, men merket selv en dag nesten uten vind at det er like mye vindfang i den som man ser for seg. Så det skal nok noe mindre vind til enn med Inuken, før jeg vil slippe det ned og bruke det. 

Den svarte i grunnen veldig til forventningene, selv om det altså var sikkert ni år siden jeg prøvde Taran16. Det eneste jeg egentlig husker fra den gang, er at jeg ble forbannet for å ha blitt dratt med ut i noe sprettsjø, som viste seg å være null problem fordi kajakken var så stabil, selv om jeg kun hadde kontakt med hæler og rumpe. Jeg rett og slett slang løst rundt nedi der – men kajakken ordnet det meste sjøl. 

Denne har jeg mer kontakt med, men jeg må nok pædde litt ekstra likevel. Samtidig så er jo denne kajakken kjøpt for litt lengre turer mest, så jeg vil ikke sitte fastkilt heller. Jeg vil ha mulighet til å rotere skikkelig når jeg drar på. 

Det er jo blitt februar for en stund siden, så jeg måtte jo få februar-rulla på plass med det samme. Da fikk jeg jo også testet rullbarheten, noe jeg ikke har gjort før. Det gikk aldeles strålende, den er kjempemessig på det punktet. Nesten så den rullet av seg selv, egentlig. 

Rett og slett. Men jeg måtte en tur i land etter hvert. 

Såkalte startvansker, pedalene måtte justeres. Det er en fordel at det er sånn høvelig likt på høyre og venstre side, der er det ikke helt finjustert ennå. 

Mer testing etter justering, det ble straks bedre. Jeg prøvde å ta pedalene litt nærmere meg, da fikk jeg så klart mer kontakt med kajakken, men det blir jo da litt mindre bevegelighet med tanke på fremdriftspadling. Jeg må nok ha på litt padding, men fikk ikke helt konkludert på hvor mye.

Men ja, jeg er i hvert fall godt fornøyd, det var ingen ubehagelige overraskelser så langt, på langt nær. Den var veldig i tråd med forventningene, rett og slett. 

Fargen er litt vrien å få riktig på disse bildene, men har du sett en Ikeapose før, så har du den til sammenligning her…

Kajakken er til og med så fin at jeg fikk publikum etter hvert. En helt alminnelig sel, men det var definitivt meg han var nysgjerrig på. 

Full pott så langt. Det skal bli artig videre med denne her, med unntak av når den skal pakkes til overnattingstur og jeg må ha ting nedi framskottet. Det kommer nok til å bli en tålmodighetsprøve jeg ikke har sjans til å bestå. Det er heldigvis noen måneder til det blir aktuelt, så jeg får forberedt meg mentalt.

Og ja, det er ny hjelm. Slo til på et tilbud for en stund siden, men har spart den til nå. Det er egentlig en sommerhjelm (mindre størrelse, som passer uten lue…), men i anledning kul kajakk måtte jeg ha på den kuleste hjelmen.