Tilpasning av Tarantellaen

Når man bestiller helt ny kajakk kommer de jo på ett vis ferdig, men det kan likevel være lurt å gjøre noen tilpasninger. Når man har padlet en stund og prøvd litt forskjellig så begynner man gjerne å vite hvordan man liker å ha det, og det fins ofte bedre løsninger enn produsenten har valgt. Denne gangen skulle jeg ikke bare fikse litt på småtterier, men jeg bestilte den uten pedaler, fordi jeg ikke er så begeistret for Smart-track-pedalene Tarantellaen egentlig kommer med. Så her er et innlegg om hvordan jeg gjorde det når jeg satte dem i, og litt andre ting jeg har gjort i samme slengen.

Jeg vurderte litt forskjellige pedalsett, men disse fra VKV fikk jeg sett nærmere på i sommer. Så de visste jeg hvordan fungerte, og jeg hadde også bilder av slike i en Tarantella. Jeg anså det som en stor fordel at jeg visste at det skulle gå greit. De var også blitt sterkt anbefalt av ganske mange, så da fikk det bli disse. De viste seg etter hvert å ha blitt endret på siden modellen padlekompisen min viste meg i sommer. Selve pedalene er ikke lenger i aluminium, men et plastmateriale med 60% glassfiber – «Mycket stärkt!» ifølge den svenske forhandleren.

   

Det viste seg raskt at mine antagelser om at det lille rommet foran cockpit som her ses som en overhengende klump ned fra dekk ville komme litt i konflikt med pedalene når man ikke har lengre føtter enn det jeg har. (Her ligger øvre del, styredelen, brettet ned fremover, de er så høye at de tar klart borti klumpen.) Men det får jeg ta senere, jeg venter med det til festet er kommet på plass.

Skinnen er fast på en plate som flekser litt, som skal limes fast. Så var det hva man skal lime med, og hvor skal den stå? Tester litt med tape først, i hvert fall. 

Sånn her kanskje? Det ble litt att og fram. Jeg vurderte å sette dem ganske nært meg, for å kunne utnytte plassen foran pedalene, men landet på å sette dem lengst inn. Da kunne jeg bruke skottet til å sikte etter også, når platen skulle plasseres. Det vil også være en fordel hvis jeg en dag skal selge kajakken, uten at jeg har planer om det nå. Man vet jo aldri. 

Men det var ingen enkel sak, den største utfordringen var rett og slett å nå inn der. Armene er jo heller ikke de lengste, kajakken er bare 51,5 cm bred, og blir jo smalere fremover. Første gangen jeg strakk meg inn holdt jeg på å bli sittende fast, for da lå kajakken flatt, så jeg fikk jo oppoverbakke da jeg skulle ut igjen, med armene strake fremover. Etter det la jeg kajakken på kant, og så tok jeg med meg telefonen i tilfelle jeg skulle bli helt stuck. Jeg anså det rett og slett ikke helt umulig... I hvert fall ble jeg mer avslappet med «nødknapp» med meg, og avslappet var absolutt en fordel å være når man holdt på sånn her.

Å få maskert inni her var rett og slett et helt styr, å få nådd helt inn der. Men det gikk på et vis. Det er nå begrenset hvor pent det ser ut inni der uansett, kom jeg heldigvis på.

Kjapp pussing for heft, og så lim på. Og ja, jeg har kajakken inne i stua, det er jo alt for kaldt til å holde på ute om vinteren. Den måtte inn vinduet for å få den inn, men med litt hjelp fra en besøkende så gikk det fint.

Jeg var litt usikker på limtype, men endte på ett som ikke blir steinhardt beregnet for maritimt miljø. Sånn som folk mener når de sier Tec7. (Som egentlig ikke er en type lim, men et merke som har flere typer.) Det gjenstår å se hvor bra det blir på sikt, men. Folk har nå brukt denslags til sånt før meg, så det bør bli greit.

Det sto noe i monteringsanvisningen om å legge vekt på etter liming, og sandsekk skulle være fine greier, sto det. Så da kjøper jo jeg en sandsekk, men hvordan i alle dager skulle jeg få lempet den på her inne som det knapt var mulig å få til noe som helst, uten å forskyve plata? Dere ser metoden. Det ble lempet en hel sandsekk på, pose for pose, og så et par vekter for å holde det på plass. Jeg tror nok plata hadde blitt limt greit fast uten også, men det er nå så.

Det var fremdeles en utfordring å holde på inni der selv om plata etter hvert var fastlimt. Jeg skulle også sørge for å tette igjen rundt plata, da måtte det enda mer maskering til.

Sånn her så det ut underveis. Maskeringstape, saks og nødtelefon med inn, så var det å åle seg så langt inn som jeg klarte. Men så må man ut igjen, for man tetter jo ganske igjen i åpningen, så det blir lite luft etter hvert. 

Først en runde, så en runde til for å få det ordentlig tett rundt kanten. Jeg har gjort artigere ting enn å holde på med seig guffe inni en kajakk, det må sies.

Men om ikke annet så ble det ganske bra, faktisk. 

Det gjensto imidlertid enda en litt kritisk operasjon – tilpasning sånn at pedalene faktisk passer. Siden jeg hadde spurt forhandler hva de var laget av og han var bestemt på at det var aluminium, så ordnet jeg sagblad for metall, og motet meg opp. Jeg stusset litt på den rare aluminiumen, men den som selger burde jo ha vett på det.

Jeg laget meg rett og slett en pappmal, som jeg kunne sage etter. Følte meg skikkelig lur da jeg kom på det, som vel egentlig var nokså opplagt løsning.

Neste greie var å få holdt pedalbladet fast mens jeg saget, det ordnet jeg på dette viset. Og ja, jeg saget selvfølgelig hjørnet på bordet i samme slengen, men det er akseptabelt svinn. Det bordet skulle jeg gjerne blitt kvitt uansett, så det er nesten så jeg kan anse at det gikk i pluss. Men det var da virkelig en merkelig aluminium? Svart tvers gjennom, og sagsponet var ikke skarpt å ta på? Nå var jeg blitt veldig skeptisk til denne svenske aluminiumen, virkelig. Som før nevnt, så var det altså egentlig plast og glassfiber, måtte forhandleren opplyse etter å ha sjekket det nærmere. Så har han også lært dét.

Ferdig tilpasset! Nå passer de nedi.

Det var litt tau og strikk og greier, hvordan var det nå dette skulle være igjen? Heldigvis hadde jeg tatt litt bilder, så jeg kunne løsne på ting uten å stå helt som et spørsmålstegn når det skulle tilbake igjen. 

Joda, nå går de fint nedi!

Neste spenningsmoment var om jeg får vinterpadleskoene også nedi – det går akkurat uten videre problemer, selv om det er herrestørrelse. Men det er ikke mer enn akkurat, heller.

Mens jeg ventet på at limet skulle tørke (ikke spesielt mer morsomt enn å se på maling som tørker) begynte jeg å fikse på litt andre ting. For eksempel måtte rorbladet settes på plass, og det har jeg ikke gjort før. Så fikk jeg lært det også. 

Siden jeg har blitt vant med at roret på Inuken virker nærmest magnetisk på alt i nærheten, laget jeg rett og slett en rorbeskytter til denne. Muligens litt i overkant hysterisk, men som nevnt - magnetisk. Det virker som ror dæljer borti alt man både kan og ikke kan komme borti. 

Så var det «bare» å få den velberget ut stuevinduet igjen – nå hadde jeg ikke hjelp, så det ble litt spennende. 

Litt polstring rundt vinduskarmene, så gikk det fint. Det var heldigvis vindstille, for å si det sånn. 

Da var den klar for sjøsetting! Endelig! Jeg hadde ikke helt landet på hvor mye av disse klistremerkene jeg skulle la stå på, men Alfa Fritid sin var passe diskret så den blir stående i hvert fall. Men det er nok stor fare for at dette og stjernene er det som blir igjen av Rockpool sine, ettersom de har satt det hvitt på blått. Hadde jeg vært særlig begeistret for hvitt så hadde jeg nok hatt hvit bunn, for å si det sånn. Dessuten står Tarantella i for store bokstaver, så det er direkte glorete. Men jeg lot det meste stå foreløpig, for å se hva jeg kunne leve med.

Jeg hadde også av alt av tau og strikk, sikkerhetslina rundt byttet jeg ut med tau som har innvevd refleks, og det ble satt litt slanger her og der for bedre håndtak. Joda, og litt beskyttelsesplast på mye av glitterlakken… Au au, det kommer til å bli vondt med riper. (Siden dette postes litt i etterkant, kan jeg for såvidt opplyse om at de første ripene kom uten at jeg merket det, heldigvis.)

Jeg hadde liggende litt refleks for å klistre på, og endelig hadde jeg fått meg noe å tegne etter for å skjære ut stjerner! Jeg tegnet av stjerna på kajakken, og laget meg et par maler.

Dermed var det «bare» (tar sin tid ja!) å skjære/klippe ut stjerner i refleks for å klistre på. Ja, jeg tenkte jo å ha noen på de andre kajakkene også, så jeg trengte jo en del.

Med stjernefasong blir det en del avskjær, men det er jo kjipt å kaste masse god refleks, så jeg laget rundinger på en del av det for å få brukt det. Rett og slett fordi jeg har mynter i forskjellige størrelser, og det er veldig lett å klippe etter. 

Dermed ble det litt refleks på årene også, og rundt om der det ellers måtte passe. 

Jeg er i grunnen ganske fornøyd med at jeg bestilte kajakken uten stjerner (foruten de som er klistret på helt foran og helt bak, på sidene), og så heller klistre dem på sjøl i refleksform.

Synes slett ikke det ble så verst, det heller.

Tusen takk for hjelpen til alle konsulentene underveis, dere er ikke helt få for å si det sånn. Hjertelig, hjertelig.