En sommertur til Djupfjorden

En svale kan gjøre en sommer – plutselig var det en svale i hagen, og vips så var det sommer! Da var det nesten for galt å kle på seg tørrdrakten, så jeg surra litt rundt i hagen først på dagen. Men så ble det padling likevel. Det var ikke kjempelenge siden sist, men jeg tok likevel turen til Åserøya og Djupfjorden. Det var rett og slett der jeg først kom på å padle, og det skulle jeg heller ikke få angre på. Attpåtil var det omtrent flo, så jeg slapp å gå mer enn et par meter ut på Dalsand, så var jeg på havet. Åserøya er den mørkeste skyggen høvelig midt i bildet, og så skulle jeg følge land mot høyre lenger bort.

Her er jeg ved 10 på skjæret-posten på Åserøya, dermed var den i boks. Her er det kasse, som henger på et tre. En gang i tiden het det Ti på bølgan, og postene hadde kasse og bok. De opprinnelige har det fremdeles, men vi bruker i praksis bare bildedokumentasjon på disse også. 

Det var fint lys i dag, og kule skyer som pyntet opp himmelen. 

Dette er et slags rulledokumentasjonsbilde. Jeg tok det fordi jeg trodde man skulle se tydelig på bildet at jeg var gjennomvåt etter rulling, men den slo litt feil. Hvis du ser ekstremt nøye, så kanskje… Vel, det er i hvert fall sant. Jeg rullet på begge sider også. Med vingåre. 

Da jeg var kommet videre bort til «land» (landfast som i veiforbindelse, men det er jo på Hinnøya) traff jeg på disse to! En rein og reinkalv! Den var så liten og søt at det kan ikke bli stort søtere tror jeg. De stakk så klart av gårde, men moren virket egentlig mer snurt enn skremt. 

Dette bildet tok jeg aller mest for å minne meg selv på at det kanskje er på tide at jeg bestiger Brokløystinden? Det har jeg tenkt mange ganger at jeg skulle gjøre, men det har ennå ikke blitt. Jeg må kanskje lage meg en liste i år, og faktisk gjennomføre disse turene jeg tenker på. Kanskje, faktisk. 

Det ligger ennå litt snø i fjellene innenfor Djupfjorden, men det minker stadig. 

Jeg holdt meg unna land på det bratteste, tenkte at når det er flomfare for tiden så er det kanskje rasfare også. 

Men lenger bort padlet jeg nærmere land. Dette er rester etter noe, men vet ikke hva. Sikkert noe kraftgreier, siden det er noe kraftgreier litt lengre bort. 

Det var god vannføring her i fossen, har nok smeltet bra lenger opp den siste tiden. (Derav nevnte flomfare.)

Her er de nyeste kraftgreiene i Djupfjorden. Ikke så pent, men det er begrenset hvor mye man legger merke til det i så pass mektige omgivelser uansett.

Ti på skjæret-post nummer to på turen! Her er jeg innerst i Djupfjordbotn, der elva fra Storvatnet renner ut. I dag kom jeg på så pass flo at jeg enkelt kom helt opp til elva.

Sånn er utsikta fra innerst i fjorden. Fjellene lengst bort blir på Langøya, andre siden av Sortlandsundet altså. 

Her hadde noen ryddet litt i skogen, så dette er faktisk blitt en ok plass for hengekøye. Jeg benyttet vika til litt redningstrening. Først tok jeg ei rulle uten oppsett før velt, og så veltet jeg, kom meg ut, og berget meg med cowboyredninga. Kom nemlig på at jeg ikke hadde gjort det med denne nye kajakken ennå. Dessverre tenkte jeg ikke på at jeg ikke har prøvd reentry og rulle heller, men da har jeg jo noe å teste ut neste gang også.

Returen tilbake til bilen ble ganske enkel og grei. Fulgte land tilbake, og så innsiden av Åserøya sånn at jeg hadde padlet rundt den. Lite action underveis.

Her er unntaket. Da jeg padlet forbi øya på andre siden lurte jeg på om det er dyr her på beite nå eller ikke, men svaret kom altså en stund senere. Disse geitene lå og koste seg i sola, og så ut til å gi blanke i meg.