Onsdagspadling rundt Børøya

Vi har vel vært flere enn denne onsdagen, men det er ikke alltid om å gjøre å være så mange. I dag skulle vi padle fra klubbnaustet, og vi ble i første omgang Wenche som ledet turen, Lillian som ønsket hvor turen skulle gå, og meg som hang på.

Etter at vi hilste på Chipo, Fredrik, Trym og Torstein ved båthavna på Børøya, der de to sistnevnte for øvrig duret av gårde på flåte, satte vi kursen mot kulturskjæret. Da var de minste guttene i hver sin surfski, Chipo på det samme, og Fredrik var følgebåt. De padlet også i retning av byen. Her har vi kommet til skulpturen, Hadsels bidrag i Skulpturlandskap Nordland. Betongen har visst sett bedre dager, nå har armeringen kommet til syne noen steder. 

På andre siden er hurtigruta med vernebygget, og det nye hotellet. Men hvor ble det av Rødbrygga med puben?

Joda, den er der ennå – bare «litt» gjemt imellom de to nyere byggene. Men isolert sett er de nå litt kule, disse byggene, synes jeg. 

Her er et annet byggverk, her er det mer størrelsen det kommer an på tror jeg. Den nye havna er gedigen. Jeg mener, man ser jo at den er stor, men det er når man ser kaia – som ser liten ut i forhold til hele havneområdet – og man ser den i forhold til noe sånt som for eksempel en kajakk, at man skjønner helt hvor stort.

Dette er altså fra frem- til bakkant. 

Under er det god plass, og egentlig fine forhold for litt slalåmpadling. Den står på pæler, og har ikke så mye greier på tvers. 

Endelig ute på andre siden. Det tok sin tid, den var noen meter lang ja. 

Etter å ha rundet Børøya satte vi kursen mot en holme på retur tilbake til naustet. Nå var vi forresten på selsafari, vi møtte på utrolig mange på denne turen. Kort tid etter kaia så vi forresten niser også. 

Men da vi nærmet oss naustet, tenkte vi oss om en gang til. Vil vi virkelig på land allerede? Det er jo så fint og stille utpå? Svaret var nei, så vi snudde og padlet innom en holme til før vi returnerte helt tilbake til bilene. 

Testing av kameravinkel… 

Det er ganske kult når man padler i tåka sånn som dette, det blir nesten som hele verden blir svart/hvit – til man ser på medpadlerne like bortenfor. Rett og slett ganske stilig. 

Takk for turen!