Kanonvær og ferskinger som vil padle er jo en bra kombinasjon. Ulf og Josefine ville padle igjen, Mikael ville også friske opp ferdighetene litt. Så her om dagen ble vi fire på tur, også denne gangen fra innerst i Lifjorden. Men i dag skulle vi ut til stranda midt i fjorden.
Ulf kom med annen kajakk enn forrige gang, da er det jo greit å teste velting og egenredning så får man kjapt sjekket flere ting på en gang. Ypperlig når det er så varmt i været at det bare er deilig å få kjølt seg ned.
Samtidig fikk jeg øvd på tømming. Det var jeg egentlig ikke så glad for, jeg hadde nemlig (omsider) dratt sommertrekket frem fra glemselen, og det vil jeg helst ikke ha hull og hakk i. Men det glemte jeg av, heldigvis for han som trengte tømming.
– Men hvor ble det av fyren? Inne ved land? Jaha… Da fikk jeg også øvd på å bruke kortline til å frakte kajakk med, det er jo også greit. Dermed fikk jeg også en påminnelse om at jeg skulle ha fikset oppsettet foran på kajakken, for der er det ikke enkelt nok til å stikke ei åre med stort blad bort nå. Så det var kjekt nok.
Dette er et bildebevis på at jeg på ett eller annet tidspunkt har opparbeidet meg uviss mengde av tålmodighet. Nytt forsøk, nå med støttehjul.
Da er vi etter hvert klare for å padle utover!
Dessverre er det skyggesiden som er finest å padle utover. Men i denne varmen var det i grunnen kjekt med litt skygge innimellom.
Det beste kameraet klarte å gjengi det magiske lyset som det til tider ble.
 |
| Foto: Ulf E. Rakvaag |
Samme her også – det var kulere lys egentlig!
Lifjorden er rett og slett en padleperle.
Her er vi vel rundt om der vi snudde sist, kanskje. Men det skulle vi altså ikke nå.
Josefine prøvde ei vingåre denne gangen, og trivdes godt med den selv om det var ganske mye vri på den. Den forrige tror jeg rett og slett var litt kort til henne, så jeg er ikke kjempeoverrasket. Hun holdt bra fart i denne korte, svingevillige kajakken.
Ulf henger også fortsatt med her.
Ved Oterbukta måtte vi en tur innom, der er det sannelig også fint. Jeg var jo her med hengekøye i fjor, da så jeg oter også. Nå var det imidlertid stille og fredelig, ingen oter å se.
På vei fra Oterbukta til stranda så vi masse fugl. Måkene hadde åpenbart fest på ett eller annet, og det var mer lundefugl enn jeg har sett tilsammen på alle de andre turene i år. Så det var åpenbart noe i sjøen – det kan være tobis, som jeg både har sett fugl har fanget før i år, og som jeg vet at lundene finner mye av her i år.
 |
| Foto: Ulf E. Rakvaag |
Det var ikke så langt unna flo da vi satte ut, så hele stranda var ikke framme enda. Den strekker seg utover mot holmen her, i en fin bue. Ganske kult, egentlig.
Kulere vinkel denne veien.
 |
| Foto: Ulf E. Rakvaag |
Her har sjøen falt enda litt mer, og buen kommer bedre fram.
Bitterbergknappen var bare nesten kommet i blomst her. Men den er i grunnen kul da også.
Det var blitt juli, så jeg rullet litt da vi kom på vannet igjen. Jeg tok noen ekstra for å få noen filmet sånn at jeg kunne legge ut, se her hva jeg har oppdaget da jeg så den i saktefilm! Jeg tror sannelig det har skjedd at jeg har hatt hodet sist opp av vannet en gang! Det trodde jeg var fysisk umulig for min del. Jeg er nesten i sjokk, men det er jo positivt.
Her er rullesnutten.
Returen foregikk nokså rett innover fjorden, bortsett fra hun som har kort kajakk som verken har ror eller senkekjøl. Det skulle ikke større bølger til for at hun ble litt plaget med at den svingte litt mer enn hun planla, men.
Vel tilbake ved bilene var det Mikaels tur til å øve. Jeg var litt spent på hvordan det skulle gå, for den kajakken er ganske høy bakpå. Hvis jeg har blogglesere som ikke har sett Stein-Evert sin film
«Egenredning i kajakk, eller trening på det» bør ta en titt, så skjønner man hvorfor jeg var spent. Det er nemlig samme kajakkmodellen, dette.
Jeg ble imidlertid «skuffet», for det gikk på første forsøk med han her karen denne dagen. Det er ikke verst, med denne kajakken og på slutten av turen.
- Nok en gang, fin tur i Lifjorden!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Kommentar - ja takk! :)