Småpadling i Lifjorden

For noen uker siden-ish ble Ulf og Josefine med en tur til Lifjorden for å padle litt. Det var ikke riktig så blankstille da vi startet som på dette bildet, men ikke mer enn at det var greit å ta dem med ut i, heller. 

 

Først en liten spasertur ut i vannet for å kjenne på hvordan det er å være i vannet med alt utstyret, og sjekke om draktene er tette. Det var de!

Så var det tid for å komme seg i kajakkene. Ulf hadde jeg jo med ut en gang i fjor, men for Josefine var det første gang i denne kajakken. Da kommer det gjerne mange spørsmål om «men hvis jeg velter…» og enkleste måten å svare på det er jo rett og slett å prøve. Da ser man hva som skjer, og med pappa Ulf i vannet ved siden av så er det helt trygt. Velting var null problem, og å komme seg opp i kajakken igjen var også null problem. 

Greit, da drar vi på tur! Denne kajakken er jo kort, ganske bred, null ror eller senkekjøl, så jeg var litt spent på hvordan det ville gå med litt vind. Det var imidlertid null problem, som vanlig med en ung jente så er det stort sett bare å gi dem kajakk og åre, så finner de ut resten sjøl. 

En liten pause i fjæra, for justering og denslags. God stemning. 

Det ble ikke en veldig lang tur i dag, greit å ikke overdrive med ferskinger sånn at de kanskje gidder å bli med flere ganger. Kan godt være det er lurt å ikke overdrive med mer erfarne folk også, når jeg tenker meg om. 

Joda, hun fikk bra dreis på åra, etter hvert løyet det også med vinden sånn at det ble enda lettere å holde framdriften oppe. 

PLASK.

Jaha, noen ville øve på redning sjøl. Det er jo fine greier. Her er det capsberging som pågår, mens jeg tømmer kajakken.  

Fin utsikt utover fjorden, dette er Sortland-siden av Lifjorden. Her går det ikke vei, så egentlig burde vi vel vært på den siden. Men der ser man hele fjorden, det er ikke så mange viker og nes, så den er sånn sett kjedeligere. Derfor er vi heller på vei-siden, det er ikke kjempemye trafikk der uansett. 

Alle med og i kajakkene igjen, like før vi snur. Det ble en fin tur, selv om vi ikke dro helt ut til stranden sånn som vi først hadde tenkt. Det hadde nok blitt litt i lengste laget på aller første tur, tenker jeg.