Bygevær, mot- og medvind i Roksøyfjorden

En liten filmsnutt fra turen, såkalt trailer. Mest laget for å sjekke en greie i videoprogrammet, men gir et lite inntrykk. 

Det var egentlig ikke dagen for tur, men det var fint vær. Så selv om jeg var veldig lav på energi så ble det tur likevel. Det var på tide med oktoberrulla, for eksempel. Egentlig hadde det passet bra med tarantellaen i dag, men nordkappen var den eneste som lå ute. Så da ble det den!

Jeg så at det var stor flo, så jeg kjørte og satte ut innerst i Roksøyfjorden. Der er det ikke noe særlig bra å sette ut på fjære sjø, men nå burde det gå. Jeg skulle jo ikke på en lang tur, jeg tenkte det var supert å padle til Roksøy-posten i 10 på skjæret. Det var nemlig god sjans for å kunne padle litt i bølger utenfor der, og surfe et stykke innover fjorden på retur. 

Men å padle i le utover, det kunne jeg glemme. Altså, jeg satte kursen mot styrbord herfra og fulgte land utover, men når det er så lavt terreng så er det jo kun bølgene det tar særlig av for. Motvinden sto ikke helt i stil med mitt lave energinivå, akkurat. 

Men jeg sneglet meg utover, og alle plasser det var en liten knaus eller noe som skapte le, så tok jeg en pause, og samtidig revurderte om jeg skulle gidde å padle dit jeg hadde tenkt. Heldigvis hadde jeg sjekket på kartet hvor kort det var, så det skulle mer til for å snu.

Her har jeg oppdatert Facebook, og ser på en av mange elinger som passerte.

Enda finere lys mot sør! Denne åsen er et fint turmål egentlig, men jeg kom meg ikke hit i sommer. Har rett og slett glemt den litt av. Kanskje det blir vintertur da, istedenfor. 

Nå har snøene kommet på fjelltoppene litt mer enn melisdryss. Noen har mistet hele pakken, ikke bare strødd. Tror forresten det var omtrent her jeg kom ganske nært innpå en sel som lå og slappet av – muligens sov. Det var mange på turen, spesielt mange helt innerst da jeg kom tilbake. 

Den elingen der brakte med seg en helsikes masse vind, her har den heldigvis passert. Det sveipet noe vind forbi meg også. Det hørtes godt hvor mye bølger den elingen dro med seg innover fra Gavlfjorden (og storhavet) og når jeg så bølgetoppene også, så var de nok store for det er langt fra der jeg lå, på god avstand.

Det kom flere kule byger forbi i løpet av de få timene jeg padlet. De hadde skikkelig god fart på seg også, veldig kult å se på.

Etter pausen like før runding, roet det seg faktisk akkurat når jeg skulle padle den verste motvinden, sånn flaks skal det egentlig ikke gå an å ha. 

Dermed fikk jeg også slappet litt av her ved 10 på skjæret-posten (som er bilde av stranda, herved dokumentert) før retur. Nå regnet jeg i grunnen med at det ville bli vindstille og flatt hav, for det gjør det jo ofte når man skal i retur! (Man merker jo også mindre til vinden når den kommer bakfra, for da har man jo fart i samme retning sjøl.)

Men neida, bygene fortsatte å komme, så det ble bare artig medvindspadling det meste av returen!

Jeg var etter hvert glad for at jeg ikke hadde tatt med seilet, for jeg begynte med å padle midt i fjorden for å få mest bølger og vind, og hadde jeg da hatt seilet oppe da den verste elingen kom susende og tok meg igjen, så, ja, det ville nok blitt heftig. 

Men artig var det i hvert fall, selv om jeg siden jeg var alene holdt meg på den trygge siden med tanke på velt og sånt. 

Hallais! En gjeng med ender kom plutselig forbi. Så havelle også i løpet av turen. Det er ikke veldig ofte, men det skjer heldigvis fremdeles fra tid til annen. Utrolig trist at det har blitt så mye mer sjelden siden jeg begynte å padle. Det blir merkbart mindre sjøfugl å se, de fleste steder.

Faktisk ble det så pass store forhold midt i fjorden en periode at jeg endret kurs for å komme meg unna det verste, for hvis det da hadde kommet vind fra en eling i tillegg så hadde jeg syntes det var i meste laget. Men her var det passe, og fremdeles sånn at det gikk utmerket å få seg noen surfer og artig medvindspadling.    

En liten påminnelse om at det kan være kjekt å følge med på bølgene også når man ligger og filmer eller tar bilder. Denne var jeg litt uforberedt på, for å si det sånn, så jeg skvatt skikkelig. 

Så var det blitt for mørkt til at Goproen likte å ta bilder. Samtidig ble det litt utfordrende å se hvor hen jeg hadde satt bilen, for det meste gikk i ett. Men det gikk likevel ganske greit, og jeg kom tilbake nokså akkurat i tide til at det ikke ble spesielt langt å bære. Jeg bare dro kajakken over ei tangklyse og en dam, så var jeg nesten der jeg hadde satt ut, faktisk.

Men jeg glemte meg helt bort, så jeg må ha meg en ny tur i løpet av oktober for å få på plass oktober-rulla. Det er i grunnen bra, for jeg har padlet veldig lite de siste to–tre månedene, så da har jeg en god grunn til å få sparket meg sjøl bak og kommet meg ut igjen før oktober er over.