Spennende skumringstur fra Taen

Morild-padling er noe av den kuleste padlingen jeg vet om, og det har jeg hatt lyst til en stund nå. Så da jeg sist søndag var tregstartet og det var vindstille var det ikke så mye annet å gjøre enn å benytte anledningen. Jeg kjørte til Taen, for en tur innom Ånnstadøya og Kjeøya. Begge er 10 på skjæret-poster, og jeg så Morild her i fjor høst, så tenkte det var et bra sted for det også.

Det var action allerede fra jeg begynte å ordne meg. En ting var at en bil plutselig vrengte inn på samme parkering, det viste seg å være en padlekjenning med sjåfør. Det kom også ei til som syntes dette var et fint sted å se på fargespillet når sola gikk ned, men hun hadde ikke kajakke så hun satte seg på berget.

Ikke så vanskelig å skjønne at folk tar turen til yttersida av Hadseløya på en sånn dag. Det meldte egentlig litt vind, men siden det skulle være nordlig trodde jeg ingenting på det, heldigvis. Det var vel maks 2 m/s i løpet av hele turen, hvis det var så mye. Praktisk talt vindstille på hele turen. 

Jeg foretrekker etter hvert å sette ut herfra, like nedenfor Trollskåla (klatrefeltet), det er kortere bæring enn stranda lenger bort. Vanligvis er det også mindre folk. Forresten ser dere kanskje at jeg har lett fram vinter-tørrdrakten, og vinter-skoene. Må huske å lete fram ullvottene som skal ligge på dekk også, til neste gang.  

Fargene ble bare finere og finere, litt usikker på hvilket kamera som viser dem best – men det var så klart finere i virkeligheten enn noen av dem klarer å gjengi.

Etter hvert skulle jeg utover her, men ikke ennå. 

Først skulle jeg til Ånnstadøya. Det ville sannsynligvis bli nokså mørkt etter hvert, så jeg ville ha enklest mulig navigering på slutten av turen, for sikkerhets skyld.

Jeg hadde ikke kommet langt før første naturopplevelse, to flotte ørner passerte nokså nært. Det blir ikke akkurat nærbilde med kompaktkamera, men. 

Men det var plutselig nedover jeg burde se, oppdaget jeg. Selv om lyset svant hen var det heldigvis nok til å legge merke til at jeg kom inn i et område med maneter. 

Vannet er blitt vinter-klart allerede, synes jeg. Dermed så jeg denne, selv om den var liten. Litt for langt unna kameraet til at det ble helt bra, men man kan tydelig se at det er en av de kuleste – hulaskjørtmaneten (Physophora hydrostatica, kolonimanet).   

Men jeg så kun én av den. Det var imidlertid en annen det var mer av, som jeg nok tar bilde av her.

Denne! Perlesnormaneten (også en kolonimanet) så jeg på ASKR men da var den dypere i vannet, så den så mest ut som et tau som beveget seg. Her var det imidlertid mange, også i overflaten. Nå var jeg dessuten alene og hadde allverdens tid til å se på dem. 

Noen var veldig korte, så det er mulig for alt jeg vet at dette har vært en kjempelang (står at de kan bli opptil 30 meter lange) som har blitt most på noe slags vis, og delt opp. 

Etter hvert tok jeg fram hodelykta, ikke at jeg regnet med noe båttrafikk, men det ville være litt seint å lete den fram hvis det nå først kom en. Nå nærmet jeg meg også Ånnstadøya, og der skulle jeg over et veldig grunt område også, da kunne det kanskje være lurt med lys. Kanskje jeg fikk se noe kult nedi vannet også? 

Det gjorde jeg ikke, men. Fikk nå sett enda mer fint lys. Men så ble det nokså mørkt, egentlig. 

Dokumentasjon av at jeg har samlet posten. 

Jeg oktoberrullet også, det gikk til helsike. Satte hjelmen her på en stein for å filme, men det ble i mørkeste laget likevel, så jeg får ikke sett hva som er hovedproblemet. Men det er vel det vanlige når det skjærer seg, antar jeg.

Resten av turen ble også flott, men da var det for lite lys for fotografering. Spesielt å padle når man ikke helt ser hvor man skal, og man hører skjærene før man ser dem. Skikkelig fint, faktisk. Så hadde jeg nå lykta på Litløya, lys ytterst i Bø og inne ved Taen, etter hvert også lykta utenfor Taen. Så navigeringa gikk likevel ganske greit – og jeg hadde med GPS så skulle nok funnet fram uansett.

På vei inn fra Kjeøya fikk jeg også den etterlengtede morilden. Til tider skikkelig artig mye, rett og slett. Nordlyset var jeg litt for tidlig ute for denne gangen, men det må jeg nå ikke nødvendigvis på havet for å se, så det er ikke så farlig, selv om jeg hadde bestilt det også.