Etiketter

Tour de Eidsfjorden

Jeg måtte teste Pearly (Rockpool Tarantella) skikkelig før Arctic Sea Kayak Race (ASKR). Det ble til at jeg la ut på en postsamlingstur utover Eidsfjorden, med et par sidefjorder, på overnattingstur. Her starter jeg ved Brennavalen ut mot Rekøya, i innløpet til Bjørndalsfjorden. 

Planen var å få medvind utover, og dermed få testet kajakken i litt overkommelig vind, og altså med last. Jeg syntes det var like liten plass i den som jeg hadde fryktet, men det var vel mest bare litt plunder med så liten luke foran. Ble en del banning, men det har jo også med at jeg er vant med å pakke på en viss måte, og det funker ikke helt lenger. Det blir bedre for hver gang, så det går over.

Nå skjønner jeg også hvor lurt det var å få flyttet skottet framme nærmere meg på Valleyen, det har gitt meg en god del mer bagasjeplass. Det har jeg ikke fått gjort med denne, og det er nok også litt den plassen jeg savner, tipper jeg. (Det kan forresten gå an å utnytte den samme plassen i cockpiten hvis jeg ordner pedalene for det, men da kan jeg ikke la noen med lengre føtter enn meg prøve den.)

Dette er selve Reka sett fra siden, dette bildet gir meg skikkelig sommerstemning. Jeg så noen kule fugler her, men husker ikke lenger hva det var slags. Mistenker at det kunne ha vært en sort lom. 

Første post med busk på, Indre Eidsfjord. Her måtte jeg justere litt på pedaler og sånt. De er jo superenkle å flytte på, men så var det å finne ut akkurat hvordan det er best å ha dem. Det varierer litt etter forholdene, faktisk.

Her har det gått et ras, kan ikke huske at jeg har sett det før så mulig det var ganske ferskt. Men det kan også hende at det bare vises bedre så tidlig på dagen som jeg padlet nå, enn tidspunktet jeg padlet her i fjor. 

Det er jo noe av det som er fint med naturen og friluftsliv, det er forandringer hele tiden, så det er alltid noe nytt selv når man drar på samme sted etter samme rute som en gang tidligere. Det blir likevel noe helt annet neste gang, en ny opplevelse.

Et annet eksempel på det er jo Straumen, som går inn til Gryttingvannet. Her varierer det jo ut fra om det er flo eller fjære, stigende eller fallende sjø. På avstand kunne det se ut for at det ville gå an å padle inn her, det er noen ganger mulig på stor flo. Jeg har gjort det før.

I dag gikk det akkurat ikke an. Det vil si, det er mulig jeg ville kranglet meg gjennom passasjen hvis jeg hadde hatt plastkajakken, men det var mildt sagt uaktuelt med en flunke ny, omtrent ripefri glassfiber-glitterkajakk… 10 på skjæret-post nummer to på denne turen herved dokumentert.

Det var litt vind, og følgelig litt bølger. Flatbunnet kajakk i bølger føles ikke like naturlig for meg som v-bunn, det ble fort klart. Jeg synes jo egentlig at Tarantellaen er stabil, men krappe vindbølger skrått bakfra er en del mer ubehagelig i den enn Valleyene. Mer enn jeg hadde forventet. Derfor padlet jeg faktisk på innsiden av dette oppdrettsanlegget, selv om jeg nok hadde fått mer dreis bakfra lenger ut i fjorden. Jeg hadde nok dreis, foreløpig. 

Eller som det lød i melding til en padlekjenning like etter turen:
«Aldri fått så mye bølger i fanget. Mulig det er spesielle forhold men. Skrått bakfra så kommer de over fanget. Selv om jeg ikke synes de er store.»

Jeg skulle jo ganske langt, så jeg suste bare videre til Olderfjorden. Jeg hadde ikke helt klart for meg hvor jeg skulle overnatte hen, men jeg hadde en klar plan om å i hvert fall samle 10 på skjæret-posten, som er litt valgfritt i denne fjorden – det skal være et sted kraftlinja krysser over. Det gjør den flere steder på holmene her. 

Vinden fulgte etter litt inn i fjorden også, faktisk. Her har jeg funnet meg et sted litt i le bak en holme, for nå måtte jeg i land. Her så det fint ut både for å kunne gjøre nødvendige ærend, og for å sitte litt og nyte sola. 

Jeg har også tidligere sett spor etter elg på holmene her i Olderfjorden, det gjorde jeg også nå.

Mer bevismateriale, ser nesten ut som at det kom ut i andre enden samtidig som han spiste på busken, men det spørs vel om ikke det var mer tilfeldig at dette lå like ved. 

Jeg vurderte å padle videre inn fjorden, men jeg hadde jo en plan om å packrafte og gå fra Ånnfjorden til fjordbunnen senere på sommeren og padle litt utover, så jeg droppet det. Nå i skrivende ettertid vet jeg jo at det ikke ble noe av så da kan jeg jo angre litt, men da er jo det enda mer aktuelt turtips til neste år. Så tror ikke at jeg angrer allverdens likevel. Det gjorde i hvert fall at jeg heller padlet videre mot neste sidefjord til Eidsfjorden – Melfjorden. Det var forsatt samme dreis utover. 

Jeg har slitt litt med å få GPSn til å tracke skikkelig i sommer, derfor er det noen rette streker over land på tracket fra denne turen. Det er rett og slett et par perioder der den har slått seg av. Nærmere bestemt litt etter at jeg var i land i Olderfjorden til jeg var ytterst i Melfjorden, og så skjedde visst det samme da jeg var i land innerst i Melfjorden uten at jeg oppdaget det før jeg var ved Guvåghytta. Fryktelig irriterende selvfølgelig, men jeg har faktisk ennå ikke helt funnet ut av problemet. En Garmin oregon som plutselig må ha helt nytt batteri av beste sort for å fungere som den skal. Pussig greie at den plutselig blir sånn, men. Dere ser i hvert fall deler av ruta her.

Her er jeg ytterst i Melfjorden, vendt mot det granfeltet (midt i bildet) som jeg tok pause i med hengekøya i fjor da jeg begynte på en sånn tur, motsatt vei. Da kom jeg ikke lengre enn hit på grunn av været som ble mye verre enn meldt vindmessig. (Ligger for øvrig HER om noen vil se.) 

Jeg har et vagt minne av å ha møtt en båt her, og at jeg også fisket, men når dette skrives i november er jeg sannelig litt usikker på om det var i år eller i fjor… Men jeg tror nesten det må ha vært i år, fordi jeg fant samtidig ut at jeg skulle padle helt inn denne gangen, og gå i land der. Det var litt med tanke på at det er flere små vann lenger inn, og jeg lurte på hvorvidt det kunne være aktuelt med fisking i dem.

Men hovedgrunnen til at jeg nå gikk i land, var nok rett og slett at jeg begynte å bli sliten. Nå måtte jeg gå i land og fundere på hvordan jeg skulle gripe an resten av turen. Skulle jeg padle videre, eller overnatte her, og så videre.

Som tenkt så gjort, her er jeg omtrent helt innerst i fjorden og ser utover. Helt inn til Straumelva kom jeg ikke, til det hadde vannstanden blitt for lav nå. Jeg kom etter hvert på at det er nok derfor jeg ikke pleier å padle inn her, det er nokså langgrunt. 

Jeg endte med å gå i land ved bekken som kommer fra Skolpvatnet, der jeg satte meg og spiste litt mens jeg funderte videre. Jeg hadde jo lyst til å padle en skikkelig dags padling, og det følte jeg ikke at jeg hadde gjort ennå. Jeg hadde jo til og med medvind på mye av turen. 

Her er utsikten videre innover mot Laksvatnet, når man er innerst i Melfjorden. Jeg får vel ta en tur innover der en gang, men det var ikke på agendaen i dag. 

Det er litt kult der det kommer bekk med ferskvann ut i saltvannet, ser nesten ut som jeg har brukt filter på bildet av tangen. Men det har jeg ikke, det er bare sånn det blir når det blander seg. Mønster i det blanke vannet, rett og slett. Stilig.

Her gikk jeg i land i en vik mellom Melfjorden og Hellfjorden. Jeg var jo begynt å bli sliten for en stund siden, så jeg ville ha meg en pause før det mest utsatte strekket. Her var det fint le nede i vika. Jeg ville også ut på odden for å måle vinden, for noen ganger så blir man litt «vindblind», og merker ikke at vinden blir sterkere fordi man har padlet i den så lenge. Jeg funderte også fremdeles på hvor hen jeg skulle campe for natten, nå måtte jeg snart finne et sted.

Jeg har campet på en øy i Hellfjorden tidligere, men da var det et helsikes liv å få kajakken langt nok opp i steinete fjære. Det var naturligvis helt utelukket med denne kajakken. (Ennå – i skrivende stund har den fått flere riper, så nå er jeg ikke like hysterisk. Bare nesten, he he.) Guvåghytta kunne være et alternativ, jeg hadde med meg hengekøye også og kunne henge ute, men tidlig i juni er det gjerne mye folk der.

Jeg hadde hatt laber og frisk bris i ryggen hele dagen, og det var nok det fremdeles, ikke så mye mer. Men siden vinden sto utover fjorden istedenfor innover, var det bare vindbølgene å hanskes med. Så jeg padlet videre, selv om jeg nå var litt sliten – for her var det heller ikke noe sted å sette opp teltet. Men hadde jeg vært for sliten til forholdene hadde jeg heller dratt tilbake til granfeltet i Melfjorden. Så det var fremdeles innafor, syntes jeg. 
 
Jeg endte med å droppe Hellfjorden, for det er en fin høsttur innover der. I skrivende stund angrer jeg kanskje litt på det, for nå har det sannsynligvis lagt seg is så antagelig kommer man seg ikke helt inn lenger. Her er jeg innom Guvåghytta, det var som i grunnen forventet litt for mye folk der til at jeg orket å tilbringe natten der. Det er jo et kjempefint anlegg, men masse folk og unger er ikke det jeg trenger når jeg allerede er sliten.

Mens jeg lå her i støa en liten stund kom jeg imidlertid på at på en øy lenger bort skal det være et fint sted å campe, hadde jeg lest. Jeg husket ikke at jeg hadde sjekket om det stemte, så dette kunne jo være en ypperlig anledning til lå gjøre det.

Dette tror jeg må være bortimot rekord i hytte som stikker seg ut i terrenget. Ser jo mest ut som ei hytte som har kommet rekende og blitt skylt i land her, helt tilfeldig.

Joda, det ble telting på øya jeg ville sjekke ut. Her er det til og med fint å komme i land både på innsiden og yttersiden av øya, alt etter hvor man kommer padlende fra. Her var det strand med grus, mens det var sandstrand på andre siden – stort sett dekket med et tykt belte med råtnende tang. Så det var helt greit at jeg kom på grussiden, selv om det nok ble et par nye riper i den nye kajakken.

Kveldens leir. Før turen tror jeg at jeg hadde sett for meg å campe et sted jeg skulle fiske utover kvelden, og sånt. Men nå var jeg så pass sliten at jeg bare tok noen bilder, nøt kveldssola så lenge jeg hadde den, og la meg til å sove. 

Jeg var imidlertid litt spent på hvor høyt floa ville nå, for etter at jeg hadde satt opp teltet kom jeg på at jeg ikke hadde tenkt på den da jeg plasserte teltet, så pass sliten var jeg. Men ut fra vegetasjonen der det sto så burde det være god klaring, det viste det seg også å være, heldigvis. 

Fint! I tilleg til å være en koselig plass med tilgang til ved og fin utsikt, så var det også mye fugleliv her. Jeg hørte både måker, ryper, orrfugl, og noe jeg ikke var sikker på hva var, men jeg mistenker også denne gangen en type lom. De er litt sånn ubestemmelige på lyden, synes jeg. 

Dagen etter våknet jeg til steiksol og blankstille. Det er jo generelt fint, men ikke når man har glemt t-skjorte og shorts (jeg hadde glemt minst en av delene), heller ikke når man bare har tørrdrakt å padle i.

Jeg er som kjent ikke verdens største fan av bål på tur, men siden de hadde bålforbud sørpå så måtte jeg jo benytte anledningen til å teste denne kvistbrenneren. Den funket kjempebra. Jeg fikk imidlertid ikke til å tenne opp kun med tennstål, uten at jeg begriper hvorfor. Jeg hadde da god dreis på tennstålet, og knusttørt mask og never, og i det hele tatt. Jeg nesten brant meg på fingrene, så varmt fikk jeg det, uten at det ville fatne. Merkelige greier. Men noen sier neveren bør være fra hvit bjørk, så jeg får kanskje skylde på det.

Jeg ventet rett og slett på flo, for å slippe unna med færrest mulig nye riper. Nå er det ikke veldig lenge igjen. 

Men før jeg drar må vi vel ta med utsikten på andre siden av øya. Det er fjellene på Hadseløya vi ser nærmest, heia opp til Finnsætherkollen og Tanipa. De lave fjellene vi såvidt skimter i det fjerne er Lofoten som strekker seg mot sørvest. 

Siden det var blitt helt stille og sol så gadd jeg rett og slett ikke padle lenger. Jeg hadde ordnet meg sånn at jeg hadde sjåfør tilgjengelig som kunne komme og hente meg og kajakken, hvis jeg ikke fikk padlet helt til der jeg hadde lånebil stående tilgjengelig. Så da valgte jeg å kutte turen her. Turen videre bortover har jeg padlet så mange ganger, at det blir ofte til at jeg avslutter på Guvåg når jeg har kommet utover Eidsfjorden. 

Dermed vendte jeg baugen mot Guvåg, etter at jeg hadde sørget for å få junirullene på plass. Pearly er veldig lettrullet, så det gikk naturligvis helt greit, selv med overnattingslast.

En kjempefin tur og god test før ASKR, selv om det denne gangen ble bare ei overnatting. Kajakken besto testen, litt verre med kroppen som satt oppi. Men det var enda en drøy måned igjen, så det burde kunne gå bra likevel. 

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Kommentar - ja takk! :)