Skumringstur til Gjæva

 

Det har vært lite padling fra klubbnaustet i år, så da det var fint vær og jeg skulle padle en kort tur, bestemte jeg meg for å padle derfra og kanskje til Gjæva. Jeg var sent ute i dag også, noe jeg håpet skulle gi meg mulighet for å se morild i løpet av turen, eller kanskje nordlys? Denne turen har jeg padlet mange ganger før, så for å ha en helt ny faktor i dag så bestemte jeg meg for å teste ei klubbåre. Det er den samme typen som jeg begynte å padle med, Werner Skagit. Jeg husket at da jeg hadde gått over fra den til annen åre var det uaktuelt å bytte tilbake, men så har jeg ikke prøvd en sånn på mange år. Så jeg ville rett og slett teste hvor kjip den egentlig er. Jeg var spent på hvor lenge jeg ville klare å padle med den før jeg ble desperat etter skikkelig åre. 

Dessverre var det nokså overskyet i dag, så lyset var ikke det beste for fotografering i utgangspunktet, og vi er jo straks inne i mørketiden. Men selv om det ikke var sol så var det lett å se at havet er blitt skikkelig vinterklart, man ser nå veldig mange meter nedover. 

Imellom holmene ved Feneset er det et grunt område med sandbunn, her tenkte jeg å gjøre unna novemberrulla.

Eller ups – kanskje jeg skal utsette det litt? Jammen var perlesnormaneten her også, og den skal visstnok svi på samme måten som brennmanet. Det var heldigvis ikke så mange, så jeg bare flyttet litt på meg så fikk jeg gjort unna rullinga. 

Jeg klarte en, men tryna på neste. Jeg hadde ikke husket å ta den tredje ullgenseren på meg, så jeg stoppet imidlertid da så jeg ikke skulle bli for kald. 

Dette er altså den jeg ikke kom opp på. Jeg har noen tanker sjøl, men spill gjerne inn det som slår deg når du ser dette, det kan jo være jeg er på feil spor. 

Da jeg kom til Risøya klarte jeg ikke mer av den Skagit-åra. Altså, den er ikke så ille som jeg husket. Det er fullt mulig å gjøre hva som helst med den, og er nok langt bedre enn en del av de andre fersking-årene med fast vinkel og aluminiumskaft. Men at det er verdt å legge i noen tusen ekstra for ei bedre åre hvis man skal padle mye, står jeg fortsatt fast på. Bare vektforskjellen da jeg gikk over til Celtic-åra var veldig merkbar. Akkurat det var større forskjell enn jeg forventet. Så dette var en grei øvelse.

Her har jeg akkurt rundet Risøya, og skal begynne på kryssingen over til Gjæva. Her var det litt fint lys, en fiskebåt hadde passert og lå like forbi en holme lenger bort, varden og i det hele tatt skulle jeg ta et fint bilde. Joda, alt er vel her men… Med kompaktkameraet som ikke kan zoomes med overhodet i så dårlig lys ble det jo ikke akkurat som tenkt, kan man si.

Her lå jeg, det var vann nok til å padle inn her, men det ble altså ikke like kult som jeg hadde planlagt. På en lys dag ville jeg også kunne tatt bilder av kule ting under vann, men det var i hvert fall håpløst i dag.  

Det var lite båttrafikk så sent på året, men hurtigbåten gikk selvfølgelig som vanlig. Her er den på vei fra Kaljord til Stokmarknes, og Møysalen er i bakgrunnen. Deler av turen var den skjult bak skyer, men innimellom kom den fram sånn som her. 

Framme ved stranda på yttersiden av Gjæva. Ja, fra der jeg kom, hva som er yttersiden beror vel litt på hvor man ser den fra. Det var en kjedelig kryssing i dag, men skuldra fungerte i hvert fall og det var positivt. Den har gjort vondt på de siste turene, og før det var jeg så plaget at jeg hadde en pauseperiode til og med. Så det var oppløftende med en hel tur uten vondt i den. 

Jeg gikk en liten tur i land for å få tatt 10 på skjæret-bildet. Det var helt klart varmest å holde seg i kajakken i dag. Jeg skulle jo uansett rulle litt mer, for å finne ut hva som er problemet. 

Åja, der kommer hurtigruta også! Kult. På vei fra Stokmarknes mot Raftsundet nedover mot Lofoten.

Jeg fant ut at jeg skulle rulle litt med grønlandsåra for å finpusse teknikken, og siden jeg allerede hadde drevet med litt åretesting padlet jeg en runde med den først. Det er jo noe jeg sjelden gjør, synes det er som å sykle en sykkel som kun har lette gir. Jeg klarer ikke å like det, dessverre. Mulig jeg hadde likt det bedre om jeg fikk til teknikken, men det har jeg heller ikke tålmodighet til å lære meg når jeg ikke liker det, på en måte. 

Hæ, en hurtigrute til, motsatt vei? Har den snudd? Hva skjer? Neida, det nok ett av disse som går cruiseturer, tenker jeg. Men det var litt forvirrende der og da, må jeg innrømme.

Det ble noen ruller ved Gjæva også. Jeg fikk en klarere oppfatning av hva som er feil, men det viste seg å ikke være nok å bli obs på det for å få gjort noe med det. Kroppen gjør ikke helt det jeg tenker, rett og slett. Må nok gjøre dette litt oftere fremover, vrien kombinasjon med at vi går inn i kaldeste tiden av året, men. 

Returen ble mørkepadling, i hvert fall sånn ganske mørkt. Det har blitt så mye industrilys på denne siden av Stokmarknes nå at skikkelig mørkepadling blir det rett og slett ikke. Det var null problem å navigere, men heldigvis var det akkurat mørkt nok til at jeg fikk se morilden i dag også. Den er nesten magisk, utrolig kul.