Februarrulle og en tur til Verholmen

Jeg hadde egentlig andre planer, men da det hadde lavet ned i løpet av kvelden og natten før jeg sto opp, fristet det mer å dra kajakken på snøen ned til fjæra enn å måke fram bil og koste av den snøen. Så da ble det padling istedenfor, rett ut fra heimfjæra.

Det var jo blitt februar, så jeg tenkte å rulle minst en gang sånn at det var unnagjort for måneden, og så ville jeg padle litt med vingåre. Derfor ble det Pearly i dag, som er kajakken jeg bruker til vingåra. Det høres muligens litt motsatt ut, og er for såvidt det. Som regel velger jeg kajakk ut fra tur, men nå var det lenge siden jeg hadde padlet med vingåre, så da ble det valgt i «omvendt» rekkefølge.

Det var nokså rolig på sundet, med litt lett snøvær. Det vil si, det var stille vindmessig. Etter uværsuka var det godt med drag i sjøen, det hørte jeg med en gang jeg kom ned til fjæra, egentlig. Selen som holdt meg med selskap før jeg satte ut, syntes visst ikke at jeg var like interessant da jeg satt i kajakken, for straks jeg kom utpå så var den vekk. 

Etter nokså kort tid ble det litt vind også, hurra! Yr påsto jo da jeg sjekket værmelding før jeg gikk ut, at det var frisk bris mens det egentlig var vindstille. Så mulig vinden var litt forsinket, kanskje. Jeg var i hvert fall sjeleglad, så ble det litt artigere. 

Jeg møtte på en liten gjeng haveller, men det var håpløst å få noe bilde av dem før de stakk. Men de hadde lett fram vinterlyden, den fikk jeg i hvert fall hørt. 

Da jeg nærmet meg Verholmen ble det litt motvind, så jeg ble ikke helt klok på hvor hen jeg skulle ta pause før returen. Der jeg hadde tenkt å rulletrene var ikke så ideelt med den vindretningen. 

Jeg endte med å ta pause der for å hive innpå en bit sjokolade, men droppet rullinga. Her ligger jeg på innsiden av Verholmen, jeg droppet å padle rundt den fordi det var så pass drag i sjøen. Siden vinden hadde tatt seg opp ville jeg holde meg noe nærmere land enn først tenkt. 

Det ble etter hvert litt småskvalp, og når man padler sånn høvelig fort og likevel kjenner godt dytt fra vinden i ryggen, så er det jo ganske artig. Returen gikk kjapt, for å si det sånn. Men jeg lurer på hva det er slags type bølger som skal til for at denne skal surfe skikkelig, det må antagelig være sånne større mer rullende greier? Har ikke opplevd det hittil, egentlig. Nå burde det i hvert fall ikke stå på at ikke jeg fikk kajakken opp i fart, for nå var den jo lett og jeg padlet med vingåra også. 

Det var en minusgrad i dag, men pussig nok var det ikke kaldt på sjøen selv med vind. Så jeg kunne fint ta bilder også – det var mer utfordring med lyset i dag (fotomessig), siden det var overskyet. 

Det var i hvert fall litt artig å padle med vingåra igjen. Det føltes helt naturlig selv om det nå var en god stund siden sist jeg gjorde det, heldigvis.

Denne her derimot, ikke riktig like naturlig. Jeg droppet nemlig ikke februarrulla helt, jeg bare ventet med den til jeg kom tilbake til naustet igjen. Da la jeg vingåra fra meg og tok fram grønlandsåra, som jeg padlet litt med før jeg rullet. 

Med grønlandsåre er jo grønlandsrulla nesten selvrullende, på en måte. Jeg var oppe igjen nesten før jeg var blitt våt, jo. 

Dette bildet kom litt feilplassert, men siden jeg liker den blåfargen så godt så får baugbildet fra returen være med her likevel. 

Turen opp fra naustet er jo veldig smooth på nysnø, det er bare å hekte tauelina i fremme, og dra i vei. Ok, det er kanskje litt pussig å ikke bare legge kajakken i naustet tenker du, men når den ligger der blir det mer styr når jeg skal andre steder og padle, så det er mer praktisk å ha den nærmere bilen.

Februarrulle i boks, fin tur.