Reinsnesøya og Maurnes

Solpadling ble utsatt da Yr meldte så pass med skydekke at jeg ikke anså det veldig sikkert at den ville dukke opp. Men noen meldte seg på før jeg hadde rukket å oppdatere internett'n, så vi satte opp en alternativ tur på Reinsnes istedenfor. Ikke at flere meldte seg på den, men da fikk nå vi padlet i hvert fall, før det skulle komme en ny kuldeperiode. 

Det var allerede blitt minusgrader, så jeg måtte ta i bruk varmt vann for å få av den nok is til å få den opp på biltaket. Trodde det bare var lett rim, helt til jeg prøvde å løfte den. Under rimet var det ganske tykk is! Minusgrader altså, men ikke så kaldt som det både skulle bli og ble dagene etter. Så det var ganske perfekt å komme seg ut denne lørdag formiddag. 

Det var noe vind i dag, så selv om det ikke var så mange minusgrader på måleren, så var det nok en del når man har tatt vindkjøling med i betraktningen. Føte minusgrader, eller hva man kaller det. Vi satte kursen mot Reinsnesøya i første omgang, der kunne vi padle i le først, mens vi kom i varmen. Dessuten er det jo blitt et nytt år, og da er jo 10 på skjæret nullstilt, og vi kunne samle Reinsnesøy-posten på nytt. 

Noen hadde heller ikke rullet inn det nye padleåret ennå, og slo til med ei januarrulle da vi lå i le. Den kom han velberget opp igjen på. Vi hadde ikke en veldig klar plan for padlingen i dag, det var så fint i dag at det fristet jo å padle hvor som helst, på en måte. 

Vi fortsatte rundt øya, der vi regnet med å møte på litt bølger etter hvert som vi kom ut av le. Det var ikke så mye bølger da vi kom videre, så vi bare fortsatte rundt. Men å krysse over og videre ut mot Stamnes fristet ikke helt, det ville bli et stykke uten noe annet som skjer enn motvind.

Så vi fulgte heller øya langs land. Det var artigere. Nydelige skyer og pastellfarger, og særlig mye blåtoner – og litt liv i havet, her på odden der det kommer litt tungsjø inn fra storhavet gjennom Gavlfjorden. 

Her har vi kommet inn i le igjen, mot den lille stranden som ligger i ei lia bukt nord på øya. 

Etter å ha rundet øya fant vi ut at vi skulle padle litt bortover i retning Maurnes. Der svingte vi inn sør for Litløya, ei halvøy som bare blir øy på veldig høy vannstand. Her lå det is, så vi kunne få tatt kule bilder som dette her. 

Lånt bilde fra medpadler. 

Siste bildet fra min kajakk, før Berit valgte å padle hjem mens resten padlet videre bortover til Maurnes. 

Ikke riktig helt beskrivende bilde, jeg tror jeg var nedi nesten helt opp til skulderen - i dagluka. NDK Pilgrim har skrå skottvegg frem mot setet, det har sin fordel med at rommet da blir større, på beskostning av plassen bak setet i cockpit. Når jeg da har klart å legge vannflasken sånn at jeg må helt fram på venstre (!) side for å få tak i den… Så blir det en litt spesiell operasjon å få tak i den mens jeg er på vannet, for å si det sånn. Men det gikk! Det slo meg imidlertid da jeg var helt innerst, at hvis jeg nå gjør ett eller annet sånn at jeg velter, så kan det bli i overkant interessant å ha hele armen vridd bak sånn, nedi der… Så det der skal jeg ikke gjøre flere ganger, uten i hvert fall å ha støtte.

Jeg var i utgangspunktet ikke sikker på om jeg gadd å padle helt bort til Maurnes, men det er rart med det når man først er i gang. Plutselig var vi framme. Det var i grunnen kjekt, for der hadde det skjedd litt endringer siden sist tror jeg, så greit å få sett. 

Fint var det jo så absolutt, så verdt å forlenge turen littt. Det var i utgangspunktet litt sur vind på returen, så vi padlet nærmere land for å slippe den. Ikke så dumt, selv om bilveien går nokså nært sjøen her så var ikke trafikken merkbart plagsom, selv på en lørdag. 

Vel tilbake ved utsettingsplassen fikk vi bekreftet at vi var heldige med timingen. Full flo, da var det bare å padle rett på land, og dra kajakken opp på snøen.  For øvrig flott lys sørover.

Så var det bare å hekte slepelina på kajakken, og dra den videre opp til bilen.

Nå blir det nok ikke mer padling før det blir mildere igjen, 5–15 minusgrader gidder jeg ikke å padle i med mindre det er noe helt spesielt. Det går, men det kommer jo mildere dager også, så da benytter jeg heller dem, etter hvert. For øvrig ble det solboller hos de andre etter turen, og de var så gode at jeg tror i grunnen det var det aller beste med hele turen. Herlige solboller inne i varmen, etter en kjølig tur. Perfekt! Berit er god på baking!