Vik og Årnesan

For et par uker siden meldte det storm, men på dagtid søndag skulle det ikke være så ille. Jeg kjørte for å finne et passende sted for å padle en liten tur. Det var litt pussig vindretning, ikke helt som meldt. Jeg endte likevel opp med å padle der jeg hadde tenkt, ut fra Vik.

Det var høy flo, så det var noen isflak her og der på vei over til Årnesana. Det er jo alltid litt småkult. Like før dette traff jeg også på en småkul fugl, en lom. Jeg er ikke helt sikker på hvilken, men den var i hvert fall hvit fremme i brystet. 

Ett av få bilder jeg tok med kompaktkameraet på turen. Det var i mørkeste laget i dag, som det var så overskyet. Goprobildene ble nokså blå, ser jeg også. 

Eeeh, hva holder jeg på med her? Jo, jeg setter på goprokameraet foran. Når ikke det fra cockpit, så da må jeg bare klatre frem på dekk. Jeg trodde jeg hadde blingsa da jeg satte ut, sånn at det ikke sto på og tok bilder. Det stemte forsåvidt, men da jeg kom hjem fant jeg film istedenfor. Helt uinteressant, men. Jeg tok ei rulle her også og det tok for såvidt goproen bilde av også, men på grunn av mye trøkk i havet så var vannet så grumsete at man ser i grunnen ingenting.

 

Ved Årnesan var det bra trøkk i tungsjøen, det hadde jeg rett i. Men det var fralandsvind, ikke helt det jeg tenkte da jeg kjørte hjemmefra. Det passet imidlertid bra, så trengte jeg ikke følge med hvor mye avdrift det ble mot land.  

Det fristet litt å teste surfen inn mot stranda, men jeg vet jo at det er en del skjær der også, så jeg klarte å dy meg. Skulle jeg huske feil eller bomme litt så kunne det fort bli veldig ubehagelig. 

Videre bortover ble det mindre bevegelse etter hvert som jeg kom mer og mer i le av Holmsnesøya, men litt drag var det stort sett hele veien. 

Egentlig hadde jeg tenkt meg til Silsandholmen for å samle det skjæret, men jeg hadde hele tiden i bakhodet at det kunne bryte godt på skjærene videre den veien. Det gjorde det også, til tider ganske kraftig. Sannsynligvis ville det gått fint å padle dit likevel, men jeg kjente samtidig at det kom sterkere vind ut gjennom sundet fra Sandnes. I kombinasjon med at jeg var alene, årstiden og sånt gjorde det at jeg heller stoppet, og stakk en tur innom Holmsnesøya istedenfor.

Da jeg næmet meg den så jeg noe rødlig i fjæra. Kunne det være… ei blåse?

Det var litt drag på innsiden av øya også, men jeg måtte sjekke om det var ei blåse jeg så. 

Det var det! Jeg fant et kult sted å gå i land, og gikk for å se om den var hel i tillegg. 

 

Det så den sannelig også ut til å være, så jeg tok den med. Ingen merking som vanlig, så det blir ikke lett å finne eier. Det har vel bare skjedd en gang at jeg har gjort. Men det er nå ei blåse mindre på avveie i naturen, i hvert fall. 

Det hadde sikkert vært artig å padle rundt øya også, men  så var det alle disse faktorene da – og nå begynte det å bli merkbart dårligere lys også. Så jeg måtte i grunnen bare returnere til bilen, mens jeg enda kunne se høvelig greit hvor den sto hen. 

Etter at jeg hadde klart å feste blåsa på kajakken bar det strakeste vei tilbake til bilen. 

Den lå heldigvis greit der, jeg var litt spent på det. Turen tilbake gikk helt greit, litt verre var det da jeg kom på land. Da hadde vinden tatt seg opp en del. Det nye stativet bygger også mye mer ut fra bilen, det viste seg å være en viss utfordring når jeg skal laste på ved trafikkert vei - og når jeg skal laste kajakken på i vind. Men det gikk greit, jeg måtte bare være veldig oppmerksom og kjapp til det var gjort. Ved flyplassen sto det 21 m/s på vegvesen-tavla, så jeg hadde visst padlet i stille før stormen. Helt etter planen, med andre ord.