 |
| Gimsøystraumen |
HER kan du se forbundets artikkel hvis du ikke har sett den ennå.
Bladet Padling har også lagt ut en «greie», den finner du HER.
I år satte vi første tur på programmet allerede fredag morgen, for å ha et tilbud til de som kom tidlig. Jeg prioriterte ikke å stå så tidlig opp, men noen var visst av gårde en morgentur, faktisk. I tillegg så var det veldig mange som kom tidlig nok til å få med seg turen senere på dagen! Vi var vel rundt førti deltakere på treffet i år, og rundt tretti som møtte til denne turen. Det er egentlig veldig mange når en del har reist ganske langt. I tillegg er noen som vi ser her allerede kommet, men holdt seg på land foreløpig, av ulike årsaker.
Her har de fleste fått lukene sine satt på (ingen nevnt, men fler enn én hadde nok glemt) og vi satte kursen sørover. Det kan se litt grått ut her, men det var vindstille, og skylaget var ikke potte tett heller. Vi var rett og slett skikkelig heldige med været!
Først utover Ørsvågen, med heldigvis litt større fart enn i fjor...
Hvis du stusser på at jeg tok denne kajakken i sånt vær, så hadde det minst to årsaker. For det første så hadde jeg Pearly liggende ytterst på stativet fra før da jeg skulle dra. Kortversjon – jeg gadd bare å ta med én. Så er det er greit å ha en treg kajakk når man skal padle i flokk (med unntak av lang ramble på askr), det eneste aberet er når jeg skal fram sånn som dette, for å få tatt bilder bakover. Da er det litt småkjipt med en kajakk som jobber imot fremdrift, men så lenge det går så tar jeg det bare som ekstra trening.
God stemning allerede tidlig på turen! Vi var nok mange som hadde gledet oss en god stund til treffet, og da er det ganske deilig når det endelig er i gang.
Kirsti var med oss i år også, alltid kjekt å treffe henne igjen. Vi har jo møttes både her og der «i alle år» nesten, så lenge jeg har padlet. I hvert fall i mange år, og mange ganger på Vinterpadletreffet.
Nå er vi straks ute av vågen, og får se om det er noe drag i havet fra Vestfjorden. Vi så vel første ørn omtrent her, også, hvis jeg ikke husker helt feil.
Ingen kommentar.
Flåte oppløst, og vi fortsetter sørover i samlet flokk. Foruten hun der som sinket bak for å ta bildet, da. Vågakallen til høyre. Litt tidligere hadde vi en liten fuglequiz, dessverre var det ikke helt enkelt å finne fasit. Men jeg har sjekket i etterkant, og står fortsatt på at det må ha vært teist vi så, som nå har skiftet til helt sort drakt med hvit flekk på sidene.
– Og motsatt vei.
Som i fjor tok denne gruppa turen til Silsanden, som ligger litt bortgjemt. Man kan fort bli litt lurt om man ikke har kontroll på kartet, rett og slett. Jeg skrev vel at vi padlet sørover, men sørvest er nok mer korrekt. For å komme inn til Silsanden må man dreie av ganske rett nord, og det kommer litt brått på. Det er ikke så lett å se innover der heller, at det faktisk går an å padle rundt holmen, og at det ligger en strand innerst.
Bildet er tatt utover, i motsatt retning av det forrige, med Silsandholmen som knauser seg til høyre. Rett og slett en godt kamuflert perle, dette her.
Sanden er riktignok ikke kritthvit i bukta, men det er en liten perle likevel, synes jeg. Det ligger også en gapahuk i skråningen til høyre, og en utedo helt innerst på land.
Utsikten der er jo også ganske ok? Vågakallen er nokså dekorativ i hele området, etter min mening.
Her ligger Goproen lykkelig over å slippe flåte, og fotograferer oss i smug. For øvrig er dette ytterligere dokumentasjon på hvor heldige vi var med været i år – i fjor gadd jeg nemlig ikke å gå på land da vi var her, men i år var det så mildt og fint vær at vi gikk i land, alle sammen. Det fristet til og med meg – rett og slett litt vårstemning.
Hvis du ikke har lagt merke til det på bildene ennå, så kan du i hvert fall se ganske godt her, hvor flott skymønster det ble på himmelen etter hvert.
Dette er utover, litt mer tydelig åpning ut når man kommer på denne siden av Silsandholmen.
Zoomet litt nærmere, så ser vi kanskje litt bedre hvor flott lys det virkelig var.
Baktroppen på vei utover.
Selv om det var vindstille nå, så var det faktisk litt drag i havet. Men siden vi skulle ha en helt rolig tur hadde ingen med seg hjelm. Dermed ble det ikke så aktuelt å leke noe sted, selv om vi sikkert kunne ha funnet en lekeplass eller to. Det fikk være til en gang det var den opprinnelige planen – kanskje allerede dagen etter, for noen.
Anette hadde tatt turen fra Bodø, de var noen flere i år enn i fjor derfra tror jeg. Artig at folk orker å dra så pass langt midt på vinteren, for å padle sammen med oss. Noen kom jo reisende enda lengre også.
Ute av bukta så satte vi kursen tilbake mot Ørsvågvær igjen, for nå var det ikke veldig mange timer til offisiell åpning, med diverse program. Blant annet foredrag med Kystradio Nord.
Litt lek ble det forresten mulighet for selv om vi egentlig ikke gjorde det. For her var det litt bevegelse, så den lille passasjen imellom skjærene var en artig avveksling i padlinga, uten den store risikoen.
Her er det Christin fra forbundet som kommer gjennom den. Selv padlet jeg jo kajakken jeg ikke skulle få nye riper i, for jeg har jo bare kjøpt den for å prøve den skikkelig, og så selge den videre. Hadde jeg visst hva som kom til å skje dagen etter, så hadde jeg ikke brydd meg om det, for å si det sånn. Men heldigvis gjorde jeg ikke det.
Velberget gjennom, null problem. Dette bildet er for øvrig tatt med sånn at Christin kan få se selv hvor snedig det så ut at hun var så pass lett for denne kajakken, så hun hadde hekken helt ute av vannet. Vistes riktignok et par hakk bedre fra andre siden, men likevel.
Da vi nærmet oss Ørsvågvær satte folk i front den kjedeligste kursen i retur. Frem til da hadde jeg vært kjempeflink til å delegere fra meg alt, men da klarte jeg ikke å holde kjeft. Så plutselig hadde vi fått tillatelse til å dele gruppen i to, så den ene kunne padle bort langs øya til styrbord, og så følge land inn der. Det er jo så mye gøyere å padle ved siden av noe enn midt på vannet!
Hvis du er kjent i Ørsvågvær-området og tenkte at dette er da på yttersiden av Sagøya, så stemmer selvfølgelig det. For da vi hadde delt oss så slo det vår minigruppe at det hadde da vært mye artigere å svinge enda mer styrbord, og sneie helt rundt den med det samme. Christin var ikke tungbedt.
De andre søringene hadde så klart luktet lunta, så da vi kom rundt lå de her og ventet.
Søringene, vanligvis nevnt som Ken Henry og Thomas, fra padleforbundet (NPF). Herved introdusert, sistnevnte har du forresten kanskje sett i bloggen tidligere, blant annet på tidligere Vinterpadletreff.
Men så var det ubunnhørlig tid for å padle inn til Ørsvågvær, selv om det for noen godt kunne ha vart enda litt lenger. Vi hadde som nevnt mer på programmet, det skulle blant annet spises også. Og noen av oss skulle øve på rulla, det var jo blitt mars. Det skal jo rulles hver måned, som kjent. Like etter dette bildet sørget jeg for å få den unnagjort, dronen kom imidlertid ikke før jeg var ferdig. Så den er ikke dokumentert, men jeg har vitner.
Blant annet Steinar, som her følger opp med å gjøre det samme. Slett ikke verst.
God stemning også når turen er ferdig – godt tegn!
Utsikten fra hytta utover ettermiddagen var heller ikke så mye å klage over.
Videre på programmet hadde vi altså offisiell åpning, forbundets halvtime, og en sekvens med Kystradio Nord som fortalte litt om hvordan de er organisert, hva de gjør, og hvordan vi kan bruke dem. Til sist var det «skippermøte» for ressurspersoner som skulle bidra på havet de neste dagene, for planlegging av lørdagens turer.
Vatterfjordstraumen er vanligvis en morsom opplevelse, men det ble ikke riktig så morsomt som det pleier denne gangen. Forsikringen om at noen hadde sjekket og det var helt fint å sette ut her, var ikke verdt pusten det var sagt med en gang. Vedkommende som sa det kan være glad jeg ikke husker hvem det var, det har jeg antagelig fortrengt. For dette er altså adkomsten ned til vannet, slik den faktisk var.
Her sett fra «innsiden», man kan trygt si at kajakken jeg skulle selge videre nå har fått seg noen nye riper. Så da er vel den saken avklart, og «Boring» er blitt fast medlem i stallen, antar jeg.
Motsatt vei. Her skulle det stått en fotobyline, men jeg husker ikke lenger hvem jeg fikk bildet av og finner det heller ikke igjen i noe melding. Så her må noen gjerne minne meg på, så jeg får oppdatert.
Siden det tok så lang tid før alle var kommet på vannet, var hovedstraumen rukket å bli litt i sterkeste laget for å starte med, så vi begynte med enkle øvelser ved øya istedenfor.
Thomas instruerte og demonstrerte, og bygde stadig på øvelsene. I bakgrunnen her ser vi hovedstraumen.
Fin dag på vannet i dag også, ingen tvil om det.
Over straumskillet kun ved hjelp av kanting, derav åre i lufta.
Etter hvert ble det litt padling i hovedstraumen også. Det har jeg ikke så mye bilder av, for da var jeg opptatt med padling. Den er mye gøyere. Selv om det ikke var så fryktelig lenge siden (et halvt år er jo en tid, men det blir ofte lengre imellom) sist straumpadling så tar det litt tid før jeg får tilkoblingen til å virke, sånn at jeg bare gjør, uten å tenke først. Så prøvde jeg å se hvilken vei Thomas kantet og gjøre det samme, men når jeg ikke la merke til vinkelen han krysset skillet samtidig, så slo jo det helt feil, og mest forvirrende.
Men det fikk jeg jo en forklaring på, så et par turer til, så satt det. Passet på å rulle i dag også, og til min store forfjamselse i etterkant så sto faktisk kamera på og filmet. Heldigvis, for fotografen var ikke klar i dag heller, selv om han var på straumpadlinga vår akkurat da. Jaja, her er i hvert fall bevis.
Etter en stund ble folk sultne, så da lunsjet vi en solstund på øya, mens straumen stilnet helt. Etter pausen tok vi den teknikkøkta vi burde hatt i starten, mens vi heller brukte tiden på å komme oss fra bilene ned til vannet. Så gikk vi i land på den andre siden av veien der det dessverre ikke var så mye bedre enn der vi satte ut. Dette var rett og slett ikke å anbefale, heldigvis hadde de fleste plastkajakker. For min del var denne padlinga ikke verdt de nye ripene, rett og slett.
Siste dag på Vinterpadletreffet, og nå måtte det bli Gimsøystraumen. Jeg tror faktisk det nå var rundt ti år siden jeg var her sist! Det trodde jeg virkelig ikke, men når jeg tenker over det så var det jo da jeg tok bilder som vi brukte da vi promoterte treffet her i 2015, så det stemmer nok. Hvis ikke jeg har vært der en gang senere som jeg har glemt helt av. Her er resten av gjengen som var med her som det siste på treffet, synes det var passelig størrelse på en gjeng i straumen.
Stemningen var også i dag god allerede før vi var kommet i kajakkene, som vi ser.
Dessverre så fikk jeg noe grums på objektivet på kompaktkameraet. Jeg hadde med slike servietter som brukes for å rengjøre briller og sånt, men det fungerte virkelig ikke i denne sammenhengen. Det ble noe klæsj som ødela det meste, derfor blir det nok litt overvekt av Goprobilder herfra.
Tredje dag med peise flatt hav. I dag fikk vi ett eneste vindpust, det kom først da vi var på vei tilbake til bilene. Stort stillere vær er det knapt mulig å få en hel marshelg, for å si det sånn.
Thomas hadde hovedstyringa i dag også, og det ble oppvarming i en liten straumgreie nokså nært parkeringsplassen. Litt inn og ut av straumen, og diverse teknikk.
Alexander var med på treff i år også. Synes det er ganske stas at han kommer kjørende fra innlandet lenger nord, for å være med på havpadling her ute midt på vinteren, uten å kjenne noen – ja, i år kjente han jo de han traff i fjor da, men dog. Veldig tøft å stille i fjor, og veldig gledelig at han trivdes sånn da at han kom tilbake igjen i år. Da kan vi nå ikke ha vært så aller verst på å ta ham imot, forhåpentligvis.
Mer flåte, men her var det litt berettiget på grunn av liten plass innenfor straumen. Ikke at jeg liker det noe mer av den grunn, men da har jeg i hvert fall ett motargument til meg selv når jeg kjenner at jeg begynner å irritere meg, på en måte.
Litt finjustering på inn og ut av straumen, snu og diverse teknikker, i dag også.
Flere av gjengen, med Gimsøybrua i bakgrunnen. Kan ikke huske at vi har holdt på her så nært parkeringen før, det var litt nytt og greit å ha med seg at det var et fint oppvarmingssted.
Så det litt lysere ut i sør nå? Kunne det kanskje bli litt sol etter hvert, eller?
Gamlehjelmen min fikk også padlet litt, her er den i aksjon med Mitra som lånte den. Synes den kledde henne langt bedre enn meg, ærlig talt. Selv trives jeg bedre med den sorte, som for øvrig passer mye bedre på hodet mitt også.
Etter en stund kom Renate gående en tur, det passet jo ypperlig, så fikk vi noen bilder fra land også mens vi hadde en liten snackpause. Det er jo alltid stas.
Etter pausen øvde vi litt på å ta oss opp til neste bakevje også. Det ville vi jo få bruk for lenger ut, når vi skulle rundt holmen. Så pass husker jeg fra sist. Det regnet jeg ikke med at jeg ville være sterk nok til lenger, men.
Ikke så sterk straum her, så det gikk fint. Thomas demonstrerer først.
Så prøvde vi andre etter hvert.
Sture på vei oppover her, Göran på vei nedover.
Så tok vi oss etter hvert over til Brattholmen, der vi har pleid å være før. Der var vi en tur i land også.
Her sitter jeg vendt nordover.
God stemning på straumpadling, Sture og Roman hadde god dreis.
Hele gjengen på land. Uskarpe felt skyldes altså tidligere nevnte grums.
Klare for ny runde etter pausen! Snart, i hvert fall.
Så tok vi turen rundt holmen, det er her et sted den hersens plassen jeg sleit med for lenge siden er. Muligens litt lenger fram?
Mer nøyaktig her, tror jeg. Men det er som sagt ti år siden sist, så det kan fort være jeg husker feil. Men det var ikke så ille denne gang – mer sannsynlig hadde jeg bedre kontroll på hva det var jeg skulle gjøre. Selv om sørlendingen som padlet foran meg nok registrerte mer bannskap bak seg enn han er vant med.
Fortsatt god stemning!
Og jammen klarnet himmelen helt opp til slutt, også. Litt sånn som nordlyset satte punktum på fredag, satte sola et passende punktum for hele helgen. 
En annen ting jeg husket fra sist, var det stedet man kunne sitte og surfe. Dit måtte vi selvfølgelig, og her er søringen på vei på land for å ta bilder når det surfes.
Fikk tatt et par snutter også.
To i slengen.
Jeg måtte så klart prøve sjøl, ikke akkurat den største straumbølgen jeg har surfet, men. Det er jo fint å øve på finjustering på sånne uansett.
Bilde tatt motsatt vei ca samtidig.
Egentlig hadde jeg før helgen begynte ikke sett for meg at jeg skulle være i form til å padle på søndag overhodet, så jeg var i grunnen litt på overtid sånn sett. Så jeg fant ut at nå skulle jeg rett og slett ikke gjøre noe mer i dag.
De andre tok seg en tur bort til sjømerket, men der har jeg vært før og der skjer lite, så det gadd jeg ikke sløse krefter på, rett og slett. Jeg lå bare og ventet, og fulgte med båtene til høyre som drev på med en forbikjøring her. Ganske artig å se forskjellen på farta på båtene som gikk nordover og sørover, disse her som gikk motstraums var det rett og slett lite fart på. Mens den som gikk andre veien litt tidligere, hadde gått latterlig fort. Det er god fart på Gimsøystraumen når den går, ja.
På vei tilbake var det litt turbulent akkurat ved holmen igjen, så der fikk jeg vanndråper på kameraene dessverre.
Men nå var vi jo omtrent ferdige, så det var ikke allverdens krise. Etterpå stakk vi innom Ørsvågvær for litt småtterier, før en del stakk innom Svolvær for middag før hjemreise. Det hadde jeg heller ikke kalkulert med, men selv om batteriet nå begynte å bli tappet så følte jeg det gikk høvelig greit det også. Fulgte ikke med fergeruta, bare kjørte av gårde – og sannelig gikk det akkurat. Jeg kjørte rett om bord, og så gikk den fra kai før jeg hadde kommet meg opp i salongen. Full klaff på det aller meste, hele helgen altså.
Med så mange deltakere delte vi opp i tre grupper. Hadde jeg tenkt over dette her så hadde jeg sikkert valgt en annen, for dette viste seg å være «flåtegruppa», og jeg er jo ikke videre begeistret for flåter. Men det var nok prisen å betale for å få se an disse nye søringene som kom opp fra forbundet. Det var ikke egentlig hovedårsaken, men det høres jo artigere ut, så vi sier det sånn. Forresten, hvis du synes kajakken til venstre her ser kjent ut, så kan det være du har rett, han pleier nemlig å legge ut fine bilder fra turene sine i sosiale medier. Så endelig fikk jeg truffet mannen bak kamera. Trivelig! Men ble litt misunnelig på fargen. Tenk så kul min hadde vært, om den hadde hatt den fargen, istedenfor det oransje!
Fredag ble avsluttet på dette viset – sånn så det ut da vi gikk fra felleslokalet tilbake til hyttene vi bodde på. Standarden var liksom satt for treffet.
Dag 2
Tilbake i Ørsvågvær ventet varm lapskaus, sprudledråper på hyttebalkongen og trivelig padleskravling mens andre var i sauna eller på diverse workshops frem til det var årsmøte i Vinterpadletreffet, felles middag og det o store Lotteriet! En skikkelig bra dag dette også, som faktisk toppet den magiske dagen før, synes jeg.
Dag 3
Vi holdt i grunnen nokså lenge på her, sånn at det ble god drill på manøvreringa.
 |
| Foto: Renate Remlo |
Det er nå mye samme greia, bare litt mer anstrengende hvis straumen er sterk. Foreløpig greit. (Filmsnutt v/Renate)
To i slengen.
 |
| Foto: Thomas Pindard |
Tusen takk for laget alle sammen, både til lands og til vanns. Håper vi ses til neste år?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar
Kommentar - ja takk! :)