Valfjorden og Sildpollen

For en tid siden dro Fred og jeg en tur for å padle, og samtidig sjekke ut mulighetene for en 10 på skjæret-post i Valfjorden. Her har vi akkurat satt ut fra Holmen, det blir vel Lundebrygga (pub) vi har i bakgrunnen muligens. Det var litt vind, men akkurat her i området var det stille. Det skulle jo love bra for en fersking-post her et sted.

Vi satte kursen rett over, for å følge land videre innover. Jeg mente å huske at det skulle være et naust en plass, som kanskje kunne egne seg som dokumentasjonsmotiv.

I etterkant har jeg fått greie på at det nevnte naustet antagelig har forsvunnet i en storm eller to, men her fant vi ett som kan funke. 

Da vi skulle svinge inn den neste bukta møtte vi på et lite problem – is. Joda, her lå det is ennå. Vi kom oss et stykke inn ved å følge åpninga langs land, men skulle vi helt inn måtte vi ut av kajakkene. Så det gadd vi ikke i dag. 

Fortsatt ganske god plass mellom land og is innover.

Ikke like god plass lenger… Det ble litt vanskelig å snu, men med litt kjemping så gikk det uten å padle baklengs eller gå ut av kajakkene. Den som vil han skal, eller noe sånt.

Isen som lå på land ennå var ganske tjukk, så det smelter tydeligvis ganske mye raskere når den ligger i sjøvann.

Neste bukt var også sperret av is innerst. Her sitter det en gjeng svartbaker på isen. Jaja, det er kanskje ikke mest spennende innerst uansett, og nå fikk vi jo noe til gode til en annen gang. Greit å vite at naustene der lenger inn ikke er best å ha til dokumentasjon.

Sånn ser det området ut fra veien, tok dette bildet da jeg kjørte hjem senere. 

Jaja, vi var ved godt mot uansett, vi var jo ute tross gråvær. Det er jo nesten en mental seier i seg selv, å overkomme dørstokkmila. Selv om jeg padler oftere enn mange, er det også ofte jeg ikke kommer meg over den, må bare innrømmes.

Her fant vi noe kult! Ei gammel brygge. Det var litt synd med alt rasket som lå under den og i sjøen, men det var vel sånn det var i gamle dager. Da bare slang man det i naturen et sted, så var det «borte». Sånn som vi holder på i dag med vindturbiner og annen nedbygging av naturen skal vi kanskje ikke riste for mye på hodet av det. Da singler det litt i glasshus, tenker jeg. 

Etter hvert begynte vi å bli småsultne, og så etter et sted å sette oss på land. Her innover begynte det å bli litt idyllisk.

Vi fant oss et sted som var litt i bakhagen til et hus, men samtidig for seg sjøl. Ganske fint – og stor flo. Jeg testet ut lasagnevarianten av de nye Toroposene som er litt større enn rett i koppen, men samtidig mye mindre enn Real Turmat, som jeg synes blir for store i de fleste tilfeller. Den var ikke så verst. Ikke sånn direkte god, men fullt spiselig. Kommer nok til å spise mer av den.

Goproen fanger nå forskjellige øyeblikk. Typisk «leter etter noe i luka»-bilde, dette her.

Etter pausen fortsatte vi videre innover den bukta også, her kom vi helt inn uten å møte på is. Innerst fant vi også en bekk som rant ut. 

Bitte liten straum, ikke direkte straumpadling å få ut av den, men. 

Sånn her ble ruta til slutt. Vi padlet altså sørøstover først, og så nordvest, og utover mot øst igjen til slutt.

Her er vi altså på retur, og har det store bygget i Sildpollen til venstre. 

Mer tydelig bak Fred her. Så er det utløpet der det kan være en del straum, til høyre for båten.

Her ser vi samme bygget bak meg, nå har vi kommet over til Holmen igjen, og stopper i småbåthavna for der var det en fisker ved båten sin, som Fred slo av en prat med. 

Mens vi lå her kom han med han, til tider ganske sterke rosser. Pussig. Men det var plutselig helt greit at turen ikke ble lenger. Fin formiddagstur, kanskje ikke den aller mest spennende padlingen, men her kan man nok være heldig å få se forskjellig spennende fugl hvis man har blikket med seg, og det er en fin og skjermet rundtur for ferskinger.