Vårkickoff på Trinetun - Finnøya og Guvåghytta

Siste helgen i april var det kickoff med padleklubben på vårtur. Vi hadde leid Trinetun i Bø for innendørs overnatting, sånn at vi skulle kunne padle uansett vær. Det vi ikke hadde tenkt på var knallvær og nattefrost, men sola fikk nå høvelig tak på isen, og den ble uansett ikke tykkere enn vi klarte å bane oss vei gjennom. Her er det Stein-Evert som er på vei ut i et litt over ønskelig gjørmete område. Men klar for tur!

Allerede kvelden før, da vi ankom, lå det an til å bli en kjempehelg. Da fikk vi se dette kule fenomenet, halo og bisoler. Ikke så fryktelig sjeldent i seg selv, men dette var spesielt mye kanskje. Skyldtes noen superhøye skyer over Lofoten, ifølge meteorologen. Artig å se, i hvert fall. Resten av helgen skulle i grunnen bli i særklasse den også.

Her har vi kommet oss utpå, og på vei ut av bukta. Planen for dagen var å padle til Finnøya samlet, og så ta det derfra. Det innebar en kryssing over fjorden så det forutsatte at det var ok forhold lenger ut også.

Susann i sin surfski, god stemning.

Vi var totalt 13 på havet i dag, det er i overkant av hva jeg synes det er praktisk å måtte telle opp hele tiden, men samtidig er det greit innafor gruppe i så fine forhold. Göran til høyre, Per til venstre. 

Vi hadde også med noen som padlet sammen med oss for første gang, blant annet Joar her til høyre. Så det var en fin blanding med erfarne og uerfarne, noen ferske for klubben og noen av oss som har vært med «i alle år».

I første omgang snirklet vi oss litt imellom der det gikk an å snirkle imellom. 

Her hadde vi en liten pause før kryssing over Jørnfjorden, til Finnøya. Det var jo første turen i år for noen, mens andre hadde diverse vondter på lur, da er det greit å ta en liten sjekk før man begynner å padle over. Her satt forresten en orrhane i toppen av et grantre lenger bort på øya, dessverre fikk jeg ikke den med på noen av bildene, pussig nok.

Jeg synes på en måte ikke det er mest praktisk å ligge i front når jeg skal holde øye med ei gruppe på tretten, men når jeg er fremst sjøl så vet jeg at den i front i hvert fall snur seg og følger med. For å si det sånn. 

Her tror jeg kanskje noen av bildene kommer i litt feil rekkefølge, men det får så være.

De kommer i hvert fall med. 

Jammen hang alle med helt over også. Men siden det var litt vind og bølger så la vi om litt på ruta, så istedenfor det vanlige stedet for å samle Finnøya-posten så padlet vi innover og rundt til andre siden av øya. 

Her fant vi nemlig le for vinden, noe som er kjekt når man sitter på land. 

Øystein tester ut Susann sin surfski. Det var jo fin pauseunderholdning. 

Han Tykje stilte også opp som posør, her snart klar for etappe to. 

Vi hadde lagt opp til mulighet for å ta kort vei tilbake dersom noen følte for det, men vonde skuldre og andre kroppsdeler spilte på lag hos gjengen i dag, så alle ville være med på den litt lengre varianten. Topp stemning, med andre ord. 

Vi padlet nå innover fjorden igjen forbi naustene nederst ved Auvåg. Her ses etter nummer tretten, som viste seg å ligge et stykke bak.

Det er fint innover på den siden også, men vi stakk ikke innom de små avstikkerstedene som egentlig er kule. Det ville bli passe langt for at alle skulle være med uten dem. Ett sted kommer man inn mellom noen holmer, der det først ikke ser ut som det er noe, og det er jo stilig nok opplegg. De andre kan jeg ta en gang jeg padler fra Ringstad, tenker jeg. Kjekt med ting til gode.

Her har vi vel kommet til den litt skjulte perlen tror jeg. Vi hadde litt (sur) småvind i ryggen innover, så vi var også ute etter le for de som ville øve på ting, og friske opp eksempelvis retning.

Det slo ikke kjempegodt an med øving, men Kathrine imponerte med å friske opp egenredninga. 

Andre poserte heller på land for fotografene. (Ikke så rart egentlig, for den kajakken dreneres i fart, så om hun blir liggende i ro kommer det vann i. Sikkert greiere på land da når vi har pause.)

Selv skulle jeg øve på rulla var egentlig planen, men jeg feiget ut og nøyde meg med noen høye støttetak, så dype at jeg ble våt på ørene i hvert fall. Godkjent av meg sjøl.

Etter litt oppfriskning og diverse andre greier de forskjellige brukte pausen til, padlet vi videre. Nå skulle vi til fyrlykta midt i fjorden.

Ikke så kjempelang kryssing dit, men litt er det. Ikke noe problem på en sånn dag.

Egentlig litt kult å klatre opp i den og se på området, men det tok vi oss ikke tid til. Det er ikke superbra å gå i land der, steinete og kjipt.

Over på andre siden har deltaker og kjentmann Øystein hytte, så der ble det posering, for det er ikke hver dag det er så mange kajakker innom der samtidig. Her er jeg på vei inn i flåta med et stk kommandert påheng.

Etterpå sneiet vi innom øya med kirkegården, der det er friluftsgudstjeneste under Reginedagan om somrene. Da vet vi hvor den er, kjekt med kjentmann.

Tilbake ved Trinetun, nå var jeg rimelig klar for mer reker til middag. Ja, for menyen var reker fredag og baccalao lørdag, men vi hadde så mye reker at man kunne fint spise det begge dager hvis man foretrakk det. Det skulle ikke stå på menyen denne helga, for å si det sånn!

Joda, vi kom på land med samme antall som vi startet med. Oppdrag utført.

Klestørken var også god denne helgen.

Det ble etter hvert iherdig fyrt i badestampen. De greiene skjønner ikke jeg meg på, men det var visst gode greier for de som har sansen for sånt. Tom var hovedfyrbøter, med flere hjelpere, så ble det varmt til slutt.

Etter en ikke alt for lang kveld kom vi oss høvelig tidlig opp til ny tur i knallvær på søndag, uten for mye stress. En hadde forlatt kvelden før men en ny hadde også kommet til, så vi var tretten på tur i dag også. 

I dag padlet vi samme vei en stund utover, men istedenfor å krysse fjorden fulgte vi land videre bortover, mot Guvåg og Guvåghytta. Når vi var i området og det var vær til det, så måtte vi jo vise fram den flotte turlagshytt som ligger her. 

Her var det ikke særlig dypt i dag – men dypt nok. Akkurat dypt nok, og det holder jo. 

Det er også veldig trivelig padling her, med mange holmer å padle innimellom. 

Enda et sted med klart vann og fin bunn. 

Imellom her, imellom der… Mulig bildene kommer litt feil rekkefølge her også, ble litt usikker på hvor dette er hen.

Gøran hadde åre på testing.

Det var rolige forhold på det lille eksponerte stykket vi måtte forbi, også. 

En liten rådslagning om vi skulle gå for renna, eller padle rundt. Det var ganske stor fjære, men noen mente at det skulle gå å padle gjennom uansett. Vi tok sjansen, tross at jeg hadde en dårlig følelse på det – da fikk vi jo funnet det ut, i hvert fall.

Leif Egil var med oss i dag, artig at folk også blir med selv om de ikke har anledning hele helgen. 

Jo nærmere renna vi kom, jo dårligere følelse fikk jeg. Her har vi vel akkurat skjønt at vi må velge mellom å bære eller å padle rundt.

Det ble bæring, vi hadde jo bare dagsturlastede kajakker. Men det var litt lengre bæring enn jeg ville trodd, så neste gang blir det nok å padle rundt så lenge det er vær til det.

Her er vi en liten tur innom Dragan, er vel Hammaren vi ser i bildet. 

Sletta vi ser her imellom de to er nemlig en høvelig ok leirplass som er tilgjengelig både fra ytter- og innsiden, noe det ikke er direkte flust av i området, som ligger langt nok unna bebodde hus og hytter. Den er det greit å ha notert seg for senere anledninger.

Her mistenker jeg at det har blitt noe rart med bilderekkefølgen igjen, men vi padlet i hvert fall derfra og videre bortover forbi Guvåg, til Guvåghytta. 

Da vi kom dit var vi veldig klare for pause, så vi gikk i land for å ta lunsjen på plattingen her. Det var flere som var her for aller første gang også, så kjekt å få vist dem litt rundt, sånn at de kanskje vil komme tilbake og bruke mer tid her en annen gang. Kanskje overnatte også? Det er jo en liten opplevelsespark, dette området, som jeg pleier å si.

Tom ved innseilinga til støa. 

Det er etter hvert blitt fint uteområde ved naustene, her fant vi litt le for sur vind. Ble riktig så trivelig i solveggen. 

Det er nok ikke veldig ofte at støa er så full av kajakker. Den er nok mest vant med mange kanoer på en gang.

På naustloftet var det blitt litt endring fra jeg var her sist, turlaget blir aldri lei av å gjøre forbedringer. Stadig er det nye løsninger. Dette var blitt enda litt bedre, med andre ord. Naustloftet er å foretrekke synes jeg, når man ikke er veldig mange.

Siden vi skulle hjem i dag og noen hadde et godt stykke å kjøre, skulle vi bli ferdige med padlinga litt tidligere på dagen. Så etter en stund satte vi kursen mot Trinetun igjen. 

I mellomtiden hadde det flødd så pass, at nå kunne vi padle gjennom renna! Hurra! Veldig mye artigere enn bæring, som vi ser dokumentert her.

Etter passering av renna så delte vi oss i to grupper. De som hadde lyst til å frese på med litt mer fart fikk padle i forveien, mens vi som følte for å ta det litt mer med ro laget oss en samlet baktropp i egen pulje.

Det ble så jevnt fordelt som man kan med oddeallsgruppe, seks og sju. Flere steder var det god sikt i klart vann, så det var kjekt med litt god tid synes jeg. Selv om jeg ikke hadde gjort kameraet klart for undervannsfotografering. 

Det var jo også fint vær i dag, så det var ikke meg imot å ha lengre tid på havet. Det var ikke så mye å stresse hjem til lenestolen for, akkurat. 

Her tror jeg Wenche er ved innløpet til Jørnfjorden, der det er lett å padle feil og ende i en blindvei-bukt istedenfor. Ikke så farlig i dag, men vi fant uansett riktig lei med en gang.

Padlere i motlys… Her ser vi utover deler av Vesterålsfjorden, med den sørlige delen av Bø, og Lofoten enda mer i det fjerne. 

Stein-Evert og annen stein. Dettte er nok den knausen som jeg pleier å sikte på når jeg krysser over fjorden lengst ute.

Per på vei innover. Herlig farge på sjøen!

Fortsatt god stemning selv om turen og kickoff-helgen nærmet seg over. 

Ikke så rart kanskje, i omgivelser som dette her. 

Tom hadde kommet tilbake med den første gruppa, så mens flere av oss pakket så avsluttet han helgen med en tur i badestampen. Bra avrunding, tenker jeg. Minneverdig helg, rett og slett!